En gruppe forskere fra Hebrew University i Jerusalem mener at de har funnet den tolvte i rekken av huler som inneholder de verdensberømte dødehavsrullene.

De første ble funnet i 1947, og frem til 1956 dukket i alt 11 huler med 800 skriftruller opp nær Qumran, ved det som i dag er kjent som Vestbredden. Det var en fantastisk arkeologisk oppdagelse.

Hvis det nye funnet holder vann, er det den første hulen som har blitt funnet i Qumranområdet på 60 år.

Dessverre hadde det vært røvere der først – så ingen nye tekster ble funnet inne i hulen.

– Vi har alltid visst at det var flere huler

Ifølge den danske professoren Anders Klostergaard Petersen har det i flere år gått rykter på det «veldig svarte» palestinske antikvitetsmarkedet om nye tekstfunn. Han mener historien virker sannsynlig.

– Vi har alltid visst at det var flere huler, skriver han i en e-post til videnskab.dk

Han er professor ved Institut for Kultur og Samfund – Avdeling for Religionsvitenskap ved Aarhus Universitet i Danmark.

• Les også: 3500 år gamle smykkesteiner kaster lys over ukjent periode

Utgravingen av hulen er del av en større operasjon, der israelske myndigheter forsøker å finne og grave ut huler i Judeas ørken for å komme tyvene i forkjøpet.

Og selv om myndighetene allerede har brukt avansert militært utstyr til å lete etter ytterligere huler, kan det fortsatt dukke opp noen manuskriptfunn, mener Petersen.

Hulen har blitt røvet

Det lå ikke noen ruller i den nyoppdagede hulen, men arkeologene fant et tomt pergament, noen krukker, litt tøy og en lærstropp. De mener at disse gjenstandene har blitt brukt til å holde på og beskytte pergamentene.

– Til tross for at vi ikke fant noen ruller, «bare» litt pergament […] viser funnene at hulen en gang har inneholdt ruller som senere har blitt stjålet, sier utgravingsleder Oren Gutfeld, som er arkeolog ved The Hebrew University’s Institute of Archaeology, i en pressemelding.

Teorien om at hulen har blitt røvet, baserer de israelske forskerne på funn av moderne hakkeredskaper i hulen. Oren Gutfeld legger til at man nå ikke lenger kan vite sikkert at de tusenvis av Qumran-tekstene som i dag ligger ved museer eller i private samlinger verden over, stammer fra de elleve hittil kjente hulene.

• Les også: Metallsøkere bidrar til nye arkeologiske funn

Ingen ny sensasjon – enda

Qumran-tekstene stammer fra andre århundre f.vt. til første århundre e.vt. Innholdet er blant annet bibelske tekster fra det gamle testamentet, og flere av funnene har rokket ved kunnskapen vår om historien, forteller Anders Klostergaard Petersen.

Hule 7 i Qumran er for eksempel enormt interessant, selv om den bare inneholdt noen få tekster, men her var alle tekstene på gresk. Det endret på måten forskerne så på Qumran.              

Anders Klostergaard Petersen, Aarhus Universitet

Selv om han har tillit til at det nye funnet er pålitelig, mener han at det ikke er noen arkeologisk sensasjon – enda.

– Vi må se tekster før vi kan ta stilling. En hule med tekstfunn er naturligvis interessant, men først når vi får se tekstene, sier han.

– Får vi tekster fra Hule 12, noe som selvsagt vil være en sensasjon, blir det først for alvor interessant hvis de er forskjellige fra de vi allerede har. Hvis det er de samme tekstene, bør de helst stamme fra en annen (helst tidligere) redaksjonell fase.

• Les også: Enormt byggverk fra steinalderen funnet i Danmark

Et kappløp mot tiden 

– Funnet av den nye hulen viser at det fortsatt er mye arbeid igjen i Judeas ørken, der mange flere viktige funn venter på å bli oppdaget.

Det sier Israel Hasson, generaldirektør i Israel Antiquities Authority, i pressemeldingen.

– Det er et kappløp mot tiden, for antikvitetstyver stjeler kulturelle skatter verden over. Israel må mobilisere og bruke de nødvendige ressursene for å grave ut alle hulene på en systematisk måte, sier Hasson.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.