De mørkegrønne stiplede linjene indikerer hvor forskerne ut fra søkegrøfter og virkelig utgraving – markert med rødt – tror at palisadeforløpene har ligget. Lysegrønn stiplet linje markerer manglende funn.

Enormt byggverk fra steinalderen funnet i Danmark

Arkeologer har funnet en gigantisk innhegning fra bondesteinalderen ved Rødvig på Stevns i Danmark. Forskerne aner ikke hva som har foregått innenfor kjempegjerdet.

5.2 2017 04:00

Hva bruker man en plass på størrelse med to fotballbaner til? Og hvorfor er den gjerdet inn? Disse spørsmålene har arkeologer flere steder i Danmark måttet streve med etter at flere og flere innhegninger – såkalte palisader – har dukket opp de siste årene.

En av de siste er et enormt anlegg som arkeologer fra Museum Sydøstdanmark har funnet ved Rødvig på Stevns, Øst-Sjælland. Innhegningen stammer fra yngre steinalder og ser ut til å ramme inn et ovalt område på nesten 18 000 kvadratmeter.

– Jeg synes det er ganske utrolig, selv om jeg har vært arkeolog i en del år, at vi fortsatt kan finne slike enorme bygningsverker fra bondesteinalderen. Det er mange forskjellige forslag til hva de kan være brukt til, men vi vet ikke, sier arkeolog og utgravingsleder Pernille Rohde Sloth.          

Bevisst ujevnhet

Noe av det mest spesielle ved anlegget på Stevns er inngangene. Gjerdet er nemlig bygget i fem rekker utenpå hverandre, og inngangene i hver av rekkene ser ut til å ligge forskjøvet for hverandre.

Pernille Rohde Sloth tror det er helt bevisst.

– Dette gjorde oss litt forundret. Men kanskje har det hatt en litt labyrintaktig funksjon – det er i hvert fall slik vi forestiller oss det. Det gjør at det indre området har vært skjult, og det har kanskje vært meningen.

Hva har foregått på plassen?

Så hva var det som foregikk innenfor gjerdet, som skulle være så hemmelig?

Arkeologene har fortsatt ikke funnet noen strukturer eller konstruksjoner som kan si noe om bruken. Inntil videre har de ikke funnet mer enn noen nedgravninger – såkalte «groper» – av flintredskaper, søppel og litt keramikk.

– Et palisadeanlegg høres ut som et forsvarsverk, men vi tror ikke anlegget på Stevns er det. Stolperekkene har vært rundt to meter høye og ikke stått særlig tett, slik man kunne nok komme seg gjennom. Vi tror snarere det har vært en slags samlingsplass. Det er mye vanskeligere å si akkurat hva den har blitt brukt til, sier Sloth.

Er ikke alene

Tross mangelen på funn, finnes det mange ideer.

Arkeologene har fortsatt ikke gravd ut hele området, for utgravingen har skjedd i forbindelse med byggingen av en ny idrettshall, som utgjør et begrenset geografisk felt. Så det kan fortsatt være mange hemmeligheter i de uutforskede delene av området.

Og innhegningen står ikke alene.

– Det er funnet en del palisader i de siste årene. De fleste på Øst-Sjælland, men også på Bornholm og i Skåne og kanskje på Falster, forteller Sloth.

– Det er bruddstykker vi får gravd frem fordi vi typisk finner dem i forbindelse med byggeprosjekter, men som arkeolog må vi sammenligne den tilgjengelige informasjonen. Det er noen likheter som tyder på at det kan være noe felles her.

– Det må jo gjerde inn noe

Noen av de mest interessante palisadefunnene er tidligere gjort på Bornholm. Her fant arkeologene allerede i 1988 en stor trepalisade på Vasagårds Mark på den sørlige delen av øya, og der fant de et såkalt soltempel med diverse solsymboler.

Et lignende tempel er funnet ved Rispebjerg i Pedersker litt lenger sørøst på øya. Foreløpig er soltemplene bare funnet på Bornholm, men sjefarkeolog ved Bornholms Museum, Finn Ole Sonne Nielsen, vil ikke avvise at anlegget på Stevns kan avsløre lignende funn.

– Det kan godt være at den også har hatt en rituell bruk. Det som er veldig spennende ved dette funnet, er om det som blir funnet innenfor gjerdet, minner om funnene på Bornholm. Det ville ikke overraske meg hvis det var et tempelområde. Den må jo gjerde inn noe, og jeg tror templene har vært mye mer utbredt enn vi kan se foreløpig.

Eldre anlegg kan være forgjengere

Finn Ole Sonne Nielsen understreker likevel at det er forskjeller også. Stolpene står for eksempel mye nærmere hverandre på anleggene på Bornholm.

Og så er det plasseringen i tid. Keramikken tyder på den siste delen av den mellomneolittiske traktbegerkulturen, som ligger omkring 2900-2800 f.Kr. Anleggene på Bornholm ser ut til å være noe eldre.

Pernille Rohde Sloth påpeker imidlertid at de eldre anleggene kan være en slags forgjenger.

– Vi har dessverre ikke funnet den typen sirkelformede konstruksjonene som finnes på Bornholm, men likhetene gjør det opplagt å tenke på en rituell funksjon også her.

Menneskelevninger peker på rituell bruk

Det er også funnet et anlegg fra yngre steinalder ved landsbyen Sarup på Fyn. Der er det funnet menneskelevninger som tyder på rituell bruk.

– Det er ikke hele mennesker, så de er kanskje tatt opp av jorden igjen. Det samme gjelder flere av jettestuene fra den tiden, der vi ofte finner samme typer knokler. Det tyder på en rituell sammenheng, sier Sloth.

– De anleggene er noen hundre år eldre, men begge deler handler om å gjerde inn et større areal. Palisaden vår kan være en fortsettelse, legger hun til.

Flere labyrinter i Høje-Taastrup

En palisade som ble funnet ved en utgraving i Høje-Taastrup, ble i 2016 gravd ut av arkeologer fra Kroppedal Museum. Anlegget ser ut til å være om lag like gammelt som det som er funnet i Stevns, og det er en annen oppsiktsvekkende detalj som går igjen.

– Jeg synes jeg kan se litt av det samme i forhold til inngangene, forteller arkeolog Lotte Sparrevohn fra Kroppedal Museum.

– Vi har åpninger som ligger overfor hverandre, og noen som ligger isolert. Man får inntrykk av palisaderekkene danner en slags løpeganger eller noe labyrintaktig. 

De ubesvarte spørsmålene

Ved palisaden i Høje-Taastrup ble det også funnet mer enn 150 pilspisser. Det er et helt unikt funn, men foreløpig er bruken av palisade-anleggene uviss.

Det er bevilget midler til å grave resten av området ved Stevns, så foreløpig vil vi ikke få vite om det er soltempler der. Men Pernille Rohde Sloth og kollegene hennes har likevel mye å ta seg til. De skal analyser målinger, tegninger og jordprøver og forhåpentligvis finnes svar på noen av de mange ubesvarte spørsmålene.

– Jeg vil for eksempel forsøke å finne ut hvor mye av det vi ser i dag som har blitt påvirket av pløying. Og da vil jeg gjerne ha en mer nøyaktig datering, slik at jeg kan finne ut om det er bygget i flere faser, og om det kan være en forklaring på de «skjeve» inngangene, sier Sloth. – Det er både spennende og egentlig også litt mystisk hva som egentlig har foregått ved disse plassene.

Tre scenarier for palisadens formål

Sjefarkeolog ved Bornholms Museum, Finn Ole Sonne Nielsen, ser tre mulige bruksområder for det inngjerdede området:

1: Forsvarsanlegg. Selv om det er ganske stor avstand mellom stolpehullene, kan det ha vært snakk om en solid «vegg» – det kan ha vært planker på tvers, forklarer han.

2: Tempelområde. Selv om det ikke er funnet spor etter kultisk aktivitet, kan det ha vært en plass for rituelle handlinger, for eksempel å tilbe sol og måne. Religion gjennomsyret alle deler av hverdagen på den tiden.

3: Boplass. Denne muligheten tror Finn Ole Sonne Nielsen likevel ikke helt på selv – men likevel:

– Det kan naturligvis også ha vært en kombinasjon av de tre. Det kan ha hatt ulike funksjoner, slik anlegg på Bornholm var befestede helligdommer som har vært bebodd. Men selv om vi arkeologer ikke er enige, tror jeg personlig ikke det er snakk om fredelige steinalderbønder.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

              

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

En rekke innhegninger – såkalte «palisader» – fra bondesteinalderen har dukket opp de siste årene.

Forskerne vet ikke hva de har blitt brukt til, men gjetter på en rituell bruk.

Mest bemerkelsesverdig ved det siste funnet er at inngangene i de fem rekkene av gjerder ligger forskjøvet av hverandre – og minner om en stor labyrint. Andre palisader har samme mønster.

Bondesteinalder

Bondesteinalderen – også kjent som neolittisk tid eller yngre steinalder – startet i Danmark med åkerdyrkingen og varte fra 3900 f.Kr. til 1800 f.Kr.

Palisadeanlegget ved Stevns er datert ut fra keramikk, til omkring 2900-2800 f.Kr.

Det kan ha vært bygget i flere faser, mener arkeologene. Det vil en såkalt C14-datering – karbon 14-datereing – av det organiske materialet i jordprøvene antagelig kunne svare på.

Emneord