Dette mener forskerne er et mer enn et 110 000 år gammelt fotavtrykk fra et tidlig moderne menneske.
Dette mener forskerne er et mer enn et 110 000 år gammelt fotavtrykk fra et tidlig moderne menneske.

Dette er et av de tidligste sporene etter moderne mennesker på den arabiske halvøya

Fotsporene er sannsynligvis satt av vår menneskeart for over 100 000 år siden.

Mye ny kunnskap om menneskehetens tidlige tider har kommet fram de siste årene. Blant annet ble det beskrevet over 300 000 år gamle Homo sapiens-levninger fra Marokko i 2017, mye eldre enn det arkeologene tidligere kjente til i Afrika.

Og det har dukket opp en over 200 000 år gammel Homo sapiens-skalle i Hellas, som er langt eldre enn tidligere kjente spor etter moderne mennesker i Europa. Vår menneskeart fikk ikke virkelig fotfeste i Europa før for rundt 45 000 år siden.

Det har også blitt funnet en nesten 200 000 år gammel kjeve i Israel, som også kommer fra Homo sapiens.

Disse funnene kan tyde på at tidlige moderne mennesker har vandret ut av Afrika i forskjellige perioder, og at det har skjedd flere ganger. Men disse tidlige utvandringene har kanskje ikke spredt seg videre, slik som skjedde på et senere tidspunkt.

Nå har det blitt avdekket over 110 000 år gamle fotspor i Nefud-ørkenen i Saudi-Arabia som sannsynligvis stammer fra Homo sapiens. Dette er blant de tidligste sporene etter moderne mennesker i området.

Det er også tidligere funnet en 85 000 år gammel menneskefinger i Saudi-Arabia. Det nye funnet av fotspor føyer seg inn i rekken av funn som viser at i hvert fall noen moderne mennesker bevegde seg utenfor Afrika lenge før den store spredningen til resten av verden skjedde.

Her undersøker forskerne den gamle innsjøbunnen blant sanddynene i Nefud.
Her undersøker forskerne den gamle innsjøbunnen blant sanddynene i Nefud.

Fruktbar ørken

Nefud-ørkenen i Saudi-Arabia er rundt 25 mil bred, og består av store, karakteristiske sanddyner.

Men for over 100 000 år siden var dette et mye frodigere landskap, med flere ferskvannsinnsjøer og store gressletter, ifølge den nye forskningen som er publisert i tidsskriftet Science Advances.

Forskerne har funnet hundrevis av fotspor i det som var en grunn innsjø, og fotsporene stammer ikke bare fra mennesker. Her var det kameler, elefanter, hester og kvegdyr som stoppet for å slukke tørsten.

Mange av disse dyrene reiste i flokk, og forskerne mener de også har funnet en liten gruppe mennesker som reiste sammen, basert på fotsporene som er samlet og går i samme retning.

De har ikke funnet noen tegn på boplasser, verktøy eller andre ting som tyder på at det var mennesker her. Forskerne mener det kan bety at innsjøen var et naturlig stopp for å hente vann når de var på reise.

Et elefant-avtrykk.
Et elefant-avtrykk.

Er det Homo sapiens?

Selv om fotsporene sannsynligvis ble satt av Homo sapiens-føtter, kan ikke forskerne være helt sikre.

De mener det er liten sannsynlighet for at det stammer fra neandertalere, siden det ikke finnes noen bevis for at det fantes neandertalere her i denne tidsperioden.

Forskerne referer også til forsøk som viser hvor lenge slike fotspor egentlig varer etter at de har blitt satt i denne typen sandete bunn. Fotsporene mister vanligvis de fleste detaljer etter to dager, og etter fire dager er de borte.

Men disse fotsporene har gått gjennom en forsteiningsprosess og ble bevart. Steinen er datert ved hjelp OSL-datering, som går ut på å måle når visse stoffer sist var utsatt for sollys. Dateringen ble blant annet gjort på sedimenter under fottavtrykkene. Denne dateringen ga et anslag på mellom 121 ooo og 112 000 år siden.

Referanse:

Stewart mfl: Human footprints provide snapshot of last interglacial ecology in the Arabian interior. Sci Adv, 2020. DOI: 10.1126/sciadv.aba8940

Powered by Labrador CMS