Dette vakre eksemplaret av en urnesspenne fra 1000-tallet ble funnet i matjorda ved en utgraving i Stange i 2021. Forgyllingen dekket i sin tid hele spennen. Men forestiller det en løve eller en hest? Eller kanskje en drage?(Foto: Margrethe Felter, Kulturhistorisk museum, UiO, CC BY-SA 4.0)
Denne spennen ble trendy på slutten av vikingtiden og middelalderen
Antallet funn av urnesspenner i Norge har mer enn doblet seg det siste tiåret, mye på grunn av søk med metalldetektorer.
Det ser gjerne ut som en klump med jord, det som kommer inn
til laboratoriet for å konserveres etter en arkeologisk utgraving.
Det var imidlertid ikke vanskelig for konservator Margrethe
Felter å se akkurat hva slags smykke hun hadde å gjøre med etter første
røntgenfotografering. Jordklumpen med innhold kom fra utgravingen «Intercity
Sørli-Åkersvika» i Stange.
– Vi kunne med en gang se den dekorative formen på en urnesspenne
og mulig forgylling, skriver hun i et innlegg på Facebook-siden til Kulturhistorisk
museum (KHM).
Etter at røntgenbildene er tatt, kan konservatoren begynne å
fjerne jorda.
– Dette er en av de mest tilfredsstillende sidene ved det å
være en arkeologisk konservator, skriver Felter.
– Spesielt når objektet er så fantastisk.
Masseprodusert dyremote
Urnesspennen har fått navnet sitt fra stilen på
treutskjæringene på Urnes stavkirke. Det sentrale motivet er en dyrefigur med
fire bein, en lang tynn hals og et bøyd hode. Dyret har mandel- eller
tåreformede øyne og er omgitt av åttetallsformede slynger.
Forskere har foreslått at dyret kan være en løve omgitt av
slange-lignende skapninger, en hest eller en drage, ettersom noen av de senere
stilene viser dyr med vinger.
Denne dyrestilen i smykker var populær mot slutten av
vikingtiden, i overgangsperioden fra norrøn til kristen tro.
– Funn av
identiske spennetyper viser at de ble seriestøpt fra en felles kilde, en
støpemodell, der enkelte spenner ble forgylt i etterkant, skriver
arkeolog og prosjektleder Jessica McGraw fra Kulturhistorisk museum i et annet
innlegg om urnesspennen.
Deler av en slik støpeform ble funnet under utgravninger på
1970-tallet i Trondheim og viser produksjonen av nøyaktig samme type spenne
som ble funnet nylig i Stange.
Mistet – og funnet 1.000 år senere
Forskerne vet ikke om urnesspenner ble brukt av menn eller kvinner,
eller om de kanskje ble brukt av alle.
– Disse spennene ble populære i en tid da gravskikker endret seg. Skikken med gravgods forsvinner under kristningen. Urnesspennene, som
tilhører overgangsperioden, er ikke funnet i graver, derfor vet vi veldig lite
om menneskene som bar dem, sier McGraw til forskning.no.
Slike spenner var en del av daglig bruk under vikingtiden
for begge kjønn, brukt både for å pynte seg og for å holde klær og kapper på
plass.
Urnesspennen som er avbildet her, ble funnet i matjord. I
løpet av vikingtiden og middelalderen gjemte folk av og til verdisakene sine for
å sikre dem, eller de deponerte dem som offer til gudene. I dette tilfellet ble ingen lignende gjenstander funnet i nærheten. Arkeologene tror
derfor at noen kanskje bare mistet den her.
Under selve utgravingen på de to gårdsbrukene Næsten og
Guåker i Stange fant arkeologene spor etter bosetninger og dyrkning som går 4.000 år tilbake.
Annonse
– Spennen kunne godt ha tilhørt en av personene som drev den
store og viktige gården her i tidlig middelalder, foreslår McGraw.
Tredobling av funn de siste ti årene
I en vitenskapelig artikkel om urnesspenner i tidsskriftet
Viking fra 2012 skriver arkeolog Ingunn Marit Røstad at funn av slike spenner
er mest utbredt i Danmark.
I 1968 var åtte slike spenner funnet i Danmark. Innen 1994
var tallet på mer enn 100.
Dette volumet av spennefunn har også tillatt forskere å
gruppere dem i forskjellige typer av urnesspenner, som det viser seg at kommer i litt
ulike varianter.
I Norge var antallet funn i 2012 rundt 27.
– Siden da har vi hatt mange flere funn, sier McGraw.
– Vi vet ikke det eksakte tallet, men det har i det minste
doblet, om ikke tredoblet seg siden den gang, mye på grunn av økning i metalldetektorfunn.
Men ofte er det vi finner, bare fragmenter av spennene.
Faktisk er det mest sannsynlig mer enn 100 funn av urnesspenner
i Norge per i dag, ifølge arkeologen.
– Denne spennen som er avbildet her, er dermed ikke et unikt
funn, men det er et flott eksemplar av en type urnesspenne som vi ikke har så
mange av i samlingene våre på museet, sier McGraw.