Færøyene er ei gruppe forblåste øyer i Nord-Atlanteren, midt mellom Skottland og Island. De ble befolket av vikinger på 800-tallet. Det aller fleste arkeologiske funn fra øyene, stammer nettopp fra disse nordiske nybyggerne.

• Les også: Tørking i tre trinn ga Færøyene mat

Men var vikingene der først? Det finnes ett og annet tegn som sår tvil om det.

I år 825 skrev for eksempel den irske munken Dicuil om eremitter som hadde bodd på øyer nord i havet i minst hundre år.

Det er også funnet keltiske gravmerker på øyene.

I tillegg stammer mange stedsnavn på Færøyene fra keltisk. Og i arvematerialet til befolkningen finnes det mye DNA fra de britiske øyene, i tillegg til gener fra Skandinavia.

Men selv om dette hinter om at noen kan ha befolket Færøyene før vikingene, har det ikke eksistert konkrete beviser for noe slikt. Før nå.

Spor fra bunnen

Lorelei Curtin fra Lamont-Doherty Earth Observatory i USA og hennes kollegaer har tatt prøver fra sedimentene på bunnen av vannet Eiðisvatn for å finne ut mer.

Slike sedimenter legger seg i lag på lag på bunnen ettersom årene går. I disse sedimentene kan arkeologene finne spor, for eksempel DNA og spesielle kjemiske stoffer, som forteller noe om hva som skjedde i omgivelsene opp igjennom tida.

I prøvene fra Eiðisvatn var forskerne spesielt på jakt etter DNA, i tillegg til to bestemte fettstoffer.

Disse stoffene produseres nemlig i tarmen til pattedyr. Det er spesielt interessant når vi vet at alle landpattedyr på Færøyene kom dit med mennesker.

Sauer var her!

Resultatene ga full pott. Forskerne fant både DNA fra sauer og betydelige mengder av de to fettstoffene i sedimentlagene fra rundt år 500, altså over 300 år før vikingene gikk i land.

• Les også: Forskere slår fast at det var vikinger i Nord-Amerika i år 1021

Mengden av de ulike fettstoffene tyder på at de i hovedsak stammer fra sauer, ikke fra altetere som menneske eller gris.

Det er ikke overraskende at tidligere innbyggere på Færøyene hadde sauer nettopp her. I samme område finnes nemlig restene etter en seter som vikingene bygde.

Trolig ikke skandinaver

Forskerne mener funnene er et sikkert bevis for at mennesker hadde med seg husdyr til Færøyene før vikingtida.

Hvem disse menneskene var, er derimot en annen sak.

Foreløpig har vi ingen holdepunkter for å si hvor disse tidlige innbyggerne kom fra, skriver Curtin og kollegaene.

De tviler imidlertid på at det var vikingenes forfedre.

Koloniseringen skjedde før folkene i Skandinavia utviklet gode seilskip. Derfor er det kanskje ikke så sannsynlig at de første innbyggerne på Færøyene var derfra, skriver forskerne.

Referanse:

L. Curtin, m. fl., Sedimentary DNA and molecular evidence for early human occupation of the Faroe Islands, Communications Earth & Environment, desember 2021. Sammendrag.