3000 år gammel tyggis

For rundt 3000 år siden gikk det ei lita jente eller en liten gutt på Melkøya utenfor Hammerfest og tygde tyggegummi. En kvaeklump med avtrykk av tenner vitner om det. - De eldste sporene vi har funnet er 10 000 år gamle, forteller Anders Hesjedal ved Tromsø Museum.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Arkeologene har funnet pilspisser, økser, kniver, meisler, bryner, spydspisser, harpunspisser og andre steinredskap i tillegg til forskjellige typer hustufter. 15 av hustuftene er under utgravning eller skal graves ut.

Det er også funnet biter av rav som ikke fins naturlig i Norge, og som viser at steinalderens Melkøya var en del av et nettverk der gjenstander ble byttet over store avstander.

Sjeldent mange arkeologer

Sjelden har det vært samlet så mange arkeologer på ett sted i Norge. Statoil, som planlegger å føre gass fra Snøhvitfeltet i land på Melkøya, betaler gildet, og oppdraget utføres av Tromsø Museum - Universitetsmuseet. Utgravningene startet i midten av juni og fortsetter til midten av oktober. Planen er at utgravningene skal fortsette også neste sommer.

På det meste har 55 arkeologer fra ni forskjellige nasjoner vært i feltet samtidig. Nå er det rundt 30 igjen. De første par månedene «sloss» de mot illsinte terner og arkeologene måtte bruke hjelm for å beskytte seg mot luftangrep.

En våt og kald juli med mye vind og dager med orkan i kastene satte heller ingen stopper for utgravningene. Dagene gikk med bruk av krafse, spade og graveskei og stadig mer jord ble finrensket.

Overraskende mange funn

"Prosjektleder for de arkeologiske utgravningene på Melkøya, Anders Hesjedal, med Hammerfest by i bakgrunnen."
"Prosjektleder for de arkeologiske utgravningene på Melkøya, Anders Hesjedal, med Hammerfest by i bakgrunnen."

Etter hvert åpenbarte den ene etter den andre gjenstanden seg. Prosjektleder Anders Hesjedal er overrasket over at de har funnet så mye på en så liten øy.

- Funnene bekrefter at det har vært bosetting i Vest-Finnmark i 10 000 år. Vi har funnet konstruksjonsdetaljer på hus med spor etter for eksempel stolpehull og luftekanaler, og slike ting har vi ikke funnet så mye av tidligere. I ett av utgravningsområdene har vi funnet mye tre, bark og never bevart fra tidlig metalltid, det vil si ca. 2000 år f.Kr, sier Hesjedal, og fortsetter:

Forhistorisk tyggegummi

- Det er sjelden vi finner så gammelt organisk materiale fordi jordsmonnet vanligvis er for surt og materialet er brutt ned. Når det gjelder spesielle enkeltfunn har vi funnet en pilspiss hvor en del av treskaftet fremdeles sitter på. Et slikt funn er bare blitt gjort en gang før i Norge. Også den forhistoriske tyggegummien er unik. Det er funnet slike i Norge før, men ikke fra samme tidsperiode.

- Hva har dere funnet ut om folkene som levde her?

- Det dreier seg om et fryktelig langt tidsrom med mange forskjellige mennesker. Generelt kan jeg si at de har vært orientert mot havet og har utnyttet fisk, fugl og sjøpattedyr som sel, småhval og kanskje hvalross.

De aller første menneskene vi har funnet spor etter oppholdt seg trolig på øya i bare noen få dager for å drive fiske og fangst. Seinere kom det familier som bosatte seg her, men vi tror ikke det er snakk om fast bosetting. Mest sannsynlig var det sesongboplass for vår, sommer og høst.

Store områder

En ting som er spesielt for utgravningene på Melkøya, er at ikke bare hustuftene blir studert, men også områdene som ligger utenfor og mellom tuftene.

- Det er sjelden det blir gjort så store naturinngrep som her, og det er viktig å undersøke større områder. Det er også sjelden vi har nok ressurser til å kunne gjennomføre en så grundig undersøkelse, sier Hesjedahl.

Melkøya er knapt en kvadratkilometer stor og arkeologene har så langt gravd ut ca. 3 000 kvadratmeter.

Powered by Labrador CMS