Øst i Irland, et stykke nord for Dublin, ligger en 200 000 tonn bygning av jord og stein. Et mektig monument bygget av steinaldermennesker.

Graven Newgrange er del av et berømt område kalt Brú na Bóinne, med flere graver og annen arkitektur.

Det overdådige gravstedet tyder på at dette var reservert eliten. Men lite har vært kjent om dem som ble gravlagt der.

Nå byr irske og britiske forskere på ny informasjon. De fikk seg en overraskelse da de gjorde DNA-analyser av levningene til en voksen mann. De hentet ut arvematerialet, genomet, hans.

Foreldrene hans var trolig i nær familie. De var søsken eller forelder og barn.

– Jeg hadde aldri sett noe lignende, sier Lara Cassidy, en av forskerne, i en pressemelding fra Trinity College Dublin i Irland.

– Vi arver alle to kopier av genomet, en fra moren vår og en fra faren vår. Dette individet hadde kopier som var høyst like, et tegn på nær innavl.

– Ekstremt hierarki

Incestuøse ekteskap er forbudt i de aller fleste samfunn, ifølge Store medisinske leksikon. Også mange dyr har utviklet systemer for å unngå innavl.

Så nært slektskap mellom foreldrene kan få alvorlige konsekvenser for barnet.

Faren øker for sykdom og medfødte misdannelser, for dødfødsel og tidlig død. Det er fordi det blir en langt større risiko for å arve sykdomsframkallende gener fra begge foreldrene, å få dobbelt dose.

Hvorfor gjorde disse to steinaldermenneskene det likevel?

De var muligens del av en opphøyet elite som styrket sin posisjon ved å få barn med hverandre, tror forskerne. Ingen utenfra slapp inn i dette øverste samfunnslaget.

– Et hierarki så ekstremt at de eneste partnerne som var verdige eliten, var familiemedlemmer, sier genforsker Dan Bradley i pressemeldingen.

Myte forteller om søskensex

Barn av søsken er sjeldne, men fantes også hos de mektige faraoene i Egypt og i Inkariket i Peru, der herskerne ble betraktet som guder.

Noen persere på 200-500-tallet, trolig flere enn eliten, giftet seg med moren sin av religiøse grunner, ifølge videnskab.dk.

Antakelsen om elitens incest stemmer overens med en irsk myte som første gang ble nedtegnet rundt år 1100, og som kan henge sammen med gravkomplekset.

Newgrange er bygget på en helt spesiell måte. Ved vintersolverv flommer sollyset inn åpningen og bader det innerste gravkammeret i lys.

Myten forteller om en konge som påvirket solas gang ved å ligge med søsteren sin. Og det mellomirske navnet på en annen grav i nærheten er Fertae Chuile, som kan bety «syndens ås».

Et unntak?

Men mannen fra Newgrange var kanskje et unntak. Forskerne har undersøkt en rekke graver rundt omkring i Irland, både overdådige og enklere, og de finner ingen tegn til incest hos 41 andre individer fra den tida.

Ut fra tinningbein og tenner har de hentet ut arvematerialet til disse steinaldermenneskene. Men de klarte å få fram mer informasjon om noen enn om andre.

På den andre siden er det funnet lignende gravsteder som forholder seg til vintersolverv i både Wales, på Orknøyene og i Bretagne i Frankrike. Verdenskjente Stonehenge, et langt yngre byggverk i England, er også tilpasset sola. Men vi vet lite om hva det ble brukt til.

Forbindelser på tvers av øya

Uansett fantes det tydeligvis en gruppe mektige mennesker med forbindelser til hverandre I Irland i steinalderen. Newgrange-mannen har nemlig noen fjernere slektninger i graver helt andre steder på øya.

Studien er utrolig, synes David Reich, en genforsker ved Harvard University i USA som ikke var med på dette forskningsprosjektet.

Ifølge den amerikanske avisa The New York Times mener han at den er del av en bølge i DNA-forskningen som framover kommer til å kaste lys over samfunnsstruktur i fortida, og at det er spennende.

Men han synes ikke det er gode nok bevis for å konkludere med at eliten var genetisk ulik resten av befolkningen.

Fant barn med Downs syndrom

Den aller eldste irske graven er 5500 år gammel. I Poulnabrone oppdaget forskerne de hittil eldste levningene som er funnet i verden av et barn med Downs syndrom. Han hadde fått morsmelk og en staselig begravelse.

Noen forskere har foreslått at steinaldermenneskene måtte samarbeide for å få til de imponerende gravstedene. Men disse forskerne mener at det heller kan ha vært en elite som brukte arbeidskraften i befolkningen.

De var bønder som kom sjøveien til Irland. Der møtte de jegere og sankere og tok etter hvert over for dem.

Jegerne og sankerne hadde allerede levd der isolert i mange år, tyder genanalyser av to slike individer på. Mens England beholdt kontakten med kontinentet via en landbro lenge etter istida, ble Irland en øy mye tidligere.

Befolkningen på anslagsvis mellom 3000 og 10 000 innbyggere klarte nok likevel å unngå innavl. Forskerne finner i hvert fall ikke noen tegn til det.

Referanse:

Lara M. Cassidy mfl : A dynastic elite in monumental Neolithic society. Nature, vol. 582, 17. juni 2020. Doi: 10.1038/s41586-020-2378-6. Sammendrag.

Les også

Når ble bautasteinene spredd i Europa?