I oldtidens perserrike var det vanlig å inngå ekteskap med sin mor eller far. Et forbud mot incest er altså ikke en forutsetning for et høyt utviklet samfunn, mener forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den greske mytologiske kongen Ødipus drepte sin far og giftet seg, uvitende, med sin mor og fikk barn med henne. Sigmund Freud brukte historien om Ødipus for å illustrere sønners erotiske lengsler etter mor. Maleriet Ødipus og Sfinxen er malt av Jean Auguste Dominique Ingres i 1808.
Sassanideriket
År 224-226 Sassanidene, et dynasti av iranske konger, får makten i Persia.
258-60 Den romerske keiser Valerian blir tatt til fange av sassanidene.
295 Keiser Diokletian forsøker å forby inngifteekteskap.
557-567 Keiser Justinian I forsøker å forby inngifteekteskap.
565-578 Keiser Justinus II forsøker å forby inngifteekteskap.
636 Sassanidene lider et avgjørende nederlag under den muslimske erobringen av Iran og befolkningen omvendes til Islam.
651 Den siste sassanididske herskeren Yazdegerd III blir myrdet i Merv.
Etter rikets sammenbrudd ble tilhengerne av Zarathustra-religionen forfulgt i Persia. Noen av dem utvandret til India, hvor de i dag er kjent som parsere.
Kilde: Wikipedia
Incest og blodskam
Incest er i dag i den vanlige betegnelsen for et seksuelt overgrep begått mot et barn av et familiemedlem.
Men incest er også synonymt med ordet «blodskam», som vi i dag typisk assosierer med et seksuelt forhold mellom voksne mennesker: en mor eller far og barna deres, mellom søsken og for noen også mellom fettere og kusiner.
I tidlige jødiske og kristne samfunn ble det for eksempel betraktet som incest hvis en mann hadde et seksuelt forhold til sin kones mor eller søster, selv om det var et ikke-kjødelig slektskap.
Incestbegrepet dekker altså over mange forskjellige typer seksuelle forbindelser mellom mennesker, og forbudet varierer både tidsmessig og fra kultur til kultur.
Blant vår tids store tenkere har det vært utbredt å se incesttabuet som det som skiller kultur og natur.
Seksuelle forhold mellom nære familiemedlemmer er ut fra dette synspunktet et uttrykk for en dyrisk atferd som står i motsetning til høyt utviklede sivilisasjoner.
Den antakelsen holder imidlertid ikke helt stikk.
Det mener Paul John Frandsen, som er pensjonert førsteamanuensis i egyptologi på Institutt for Tværkulturelle Studier på Københavns Universitet.
Ekteskap med mor gir frelse
Frandsen kan, med bakgrunn i forskning på det østlige middelhavsområdets sivilisasjoner, fortelle at det verken er en forutsetning eller universelt for høytstående kulturer at man ikke har seksuelle relasjoner med nære familiemedlemmer.
– I for eksempel Zarathustra-religionen i Persia kunne mennesket arbeide for sin egen frelse for eksempel gjennom å praktisere inngifteekteskap. Like interessant er det at noen kilder nevner en rangorden.
– Et ekteskap mellom mor og sønn gir mer frelse enn et ekteskap mellom far og datter. Og begge typer er mer frelsebringende enn et ekteskap mellom bror og søster, forteller Frandsen.
Freud: Uten incesttabu, ingen kultur
I vår tid er det særlig psykoanalysens far, Sigmund Freud, og antropologen Claude Lévi-Strauss som har befestet oppfatningen om forbudet mot incest var en forutsetning for utviklingen av høyerestående kulturer.
– Sigmund Freud sier at barn fødes med en naturlig libido mot foreldrene sine. Sønnene overskrider driften til incest når de velger å ikke slå far ihjel for å få mor. Dette gjør mennesket til et kulturvesen. Uten incestforbud har vi ingen kultur, forteller Frandsen.
Claude Lévi-Strauss bygget videre på disse teoriene.
Sivilisasjoner uten incesttabu
Frandsen har skrevet en fagbok som setter spørsmålstegn ved denne klassiske oppfatningen av incestforbudet.
Gransking av en lang rekke kilder fra oldtidens middelshavsivilisasjoner viser nemlig at ekteskap mellom nære slektninger kan være lovlig og utbredt i en høyerestående sivilisasjon.
Soldater i Perspepolis, hovedstaden i det persiske riket (Foto: Keyvan Mahmudi/Wikimedia Commons)
Sassanidene i Persia praktiserte som nevnt incestuøse ekteskap som en del av religionen deres.
De kalte det xvetodah. Det er tvil om hvor utbredt xvetodah var. Men to ting tyder til en viss grad på at det ikke bare ble praktisert blant eliten, sier oldtidsforskeren.
Sassanidene erobret gjennom en rekke kriger noen områder i det østromerske riket. Den siste var mot keiser Valerian i 253-260 e.Kr. (se faktaboks).
Annonse
Keiser Diokletian følte seg i år 295 tvunget til å utstede et dekret mot de mange inngifteekteskapene i nettopp denne delen av det romerske riket. Dekretet hadde imidlertid ingen effekt.
I midten av 500-tallet måtte både keiser Justinian I og keiser Justinus II utstede lignende dekreter i det samme geografiske området.
Forekomsten av deformiteter blant sassanidene kan også tyde på at xvetodah var utbredt.
Den kristne perseren Jesubokht kritiserte i en tekst fra det 8. århundret xvetodah-ekteskapet. Han skriver at det som konsekvens av disse ekteskapene var mange barn som var født med misdannelser.
Kilden forteller imidlertid også at perserne selv så deformitetene som et religiøst tegn på at kampen mellom det gode og det onde var falt heldig ut.
Perserrikets menn hadde, ifølge Frandsen, ofte flere koner.
Derfor var det bare en viss andel av barna og ikke hele befolkningen som led av skavanker på bakgrunn av xvetodah-ekteskapene.
Også grekerne
Oldtidsforskeren har også undersøkt utbredelsen av såkalte «inngifte»-ekteskap og lovgivningen om det blant hettittene, i Mesopotamia, i det greskromerske Egypt og i faraoenes Egypt.
Det ble praktisert blant grekere i det greskromerske Egypt og altså i Perserriket.
Frandsen mener at det ikke er belegg for si at praksisen var årsaken til at disse sivilisasjonene gikk til grunne.
Referanser og lenke:
Annonse
Paul John Frandsen (2009): Incestuous and Close-Kin Marriage in Ancient Egypt and Persia. An examination of the evidence. Museum Tusculanum forlag
Paul John Frandsen (2010): Ægteskab og incest i det østlige Middelhavsområde, Papyrus 30:1, s.32-41.
