Nå har forskere gjort en grundigere undersøkelse av perlene og hvordan de var plassert.
Resultatene tyder på at perlene var festet på et klede eller et bæresjal, som babyen var pakket inn i.
Som perler på en snor
Skjelettet er ufullstendig, men deler av skallen og andre knokler var bevart.
Jenta ble begravet med beina trukket opp mot brystet, tror forskerne. Graven er nemlig kortere enn barnets lengde.
Omkring levningene lå det 70 perler av sneglehus og fire større anheng av skjell fra muslinger.
Forskerne tror de var sydd på et klede. Mange av perlene lå på rekke og rad og flere var vendt samme vei. De ble liggende slik da læret, pelsen eller tøyet hadde råtnet vekk.
En linje lå ved hodet, to over mageregionen, en lå rundt armen gikk og trolig videre på brystkassen.
– Vår forskning tyder på at disse perlene og anhengene sannsynligvis prydet Neves bæresele, som ble gravlagt sammen med henne, sier Claudine Gravel-Miguel, antropolog ved Arizona State University i en pressemelding.
Godt brukt
De fleste av skjellene var slitt og hadde merker etter bruk. Skjellene kunne ikke ha blitt så slitt på den korte tiden jenta levde.
Forskerne tolker dette som at perlene var brukt av andre i gruppen før de ble sydd på bæresjalet eller et tøystykke som spedbarnet var pakket inn i.
– Gitt den innsatsen som trengs for å lage og gjenbruke perler over tid, er det interessant at samfunnet bestemte seg for å skille seg fra disse perlene i begravelsen av et så ungt individ, sier Gravel-Miguel.
Ment for å beskytte?
Annonse
Forskerne foreslår at gjenbruk av perlene kan ha hatt en symbolsk betydning og at de kan ha vist sosial tilhørighet. De kan også ha fungert som beskyttende amuletter.
Forskerne skriver at dette er kjent fra noen samfunn i Amazonas, der dekorasjoner er symboler for omsorg og skal gi beskyttelse. Perler er ofte donert fra foreldre eller slektninger, ifølge studien.
Kanskje ungen ble begravet med perlene for å unngå å gjenbruke perler som ikke hadde beskyttet henne. Eller kanskje de skulle skape en varig forbindelse mellom den avdøde og gruppen, skriver forskerne.
På farten med barn
Forskerne tror babyen kan ha vært pakket inn i en bæresele basert på observasjoner fra noen moderne urfolksgrupper.
Bæreseler ble trolig brukt slik at mødrene lettere kunne forflytte seg mens de tok vare på ungen. Det er også mulig at skjell på slike seler fungerte som rangler som laget en rytmisk lyd.
Forskerne skriver at det er mange måter å tolke funnene på og at det fremdeles trengs mer forskning.