For 10 000 år siden begynte menneskene å dyrke jorda. De la det frie livet som jegere, fiskere og sankere på hylla og begynte å dyrke korn i Midtøsten, mais og bønner i Mexico, ris i Asia og i tropene rotfrukter som kassava og yams.

De temmet ville dyr og fikk etter hvert sau, gris, hest, lama, vannbøffel og kamel som nye venner.

Se multimedia på denne siden om hvor nyttevekster og husdyr stammer fra.

Arkeologiske studier tyder på at overgangen til jordbruk ga dårligere helse og tidligere død. Det kan ha vært opprinnelsen til klasseforskjeller og utbytting.

Vanskelig å forstå

Se hvor i verden kjente og ukjente landbruksplanter og husdyr stammer fra!

• Åpne interaktiv multimedia i nytt, større vindu!

Hvorfor valgte fortidas mennesker et slikt liv? Etter flere tiår med debatt, er forskerne lenger unna en enighet enn noen gang. Knut Andreas Bergsvik er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og har blant annet forsket på overgangen til jordbruk i Skandinavia.

Bergsvik slår fast at hva som gjorde at folk valgte jordbruk er et helt sentralt spørsmål, men at det ikke er noen enighet om svaret.

- Det kommer stadig ut nye bøker og studier om dette teamet. Men det er rett og slett vanskelig å forstå, sier han til forskning.no.

Ingen pyramider

Tenk deg en verden uten katedraler, pyramider og Den kinesiske mur. Uten byer, stater, skriftspråk og dagens teknologi. Jordbruket ga grunnlaget for alt dette.

Om menneskene ikke hadde begynt å dyrke jorda og temme dyra hadde hele vår historie tatt en annen kurs.

Forskerne avdekker i hurtig tempo at jordbrukets opprinnelse har vært en global prosess der folk i mange deler av verden har deltatt.

Mest kjent som ur-området for jordbruket er Midtøsten og området mellom Middelhavet og dagens Irak som kalles den fruktbare halvmåne. Det er her de fleste av artene som brukes i jordbruket i Europa kommer fra.

Men jordbruk ble også utviklet i Kina, Ny-Guinea, Afrika nord for ekvator, India, Mexico og Sør- og Nord-Amerika mer eller mindre uavhengig av hverandre over en periode på 10 000 år. Fra disse sentrene spredde jordbruket seg over kontinentene.

Samtidig

Etter at Homo sapiens hadde levd som jeger, fisker og sanker i minst 100 000 år oppsto altså jordbruk uavhengig av hverandre flere steder på kloden i løpet av en begrenset periode.

Sammenfallet i tid har gjort at noen har søkt etter felles forklaringsmodeller som kan brukes globalt. Det har vært pekt på at klimaet etter siste istid ble mer stabilt og dermed mer egnet for jordbruk.

Kjerneprøver fra isen på Grønland tyder dessuten på høyere CO2-innhold i atmosfæren, noe som var gunstig for dyrking av korn og andre planter.

Overbefolket?

Andre har ment at jorda rett og slett var full. Gjennom de tidligere fasene av steinalderen hadde antallet mennesker økt. De økologiske nisjene var utnyttet til det maksimale og mistilpasning mellom befolkning og tilgjengelige ressurser gjorde at man måtte finne på noe nytt for å skaffe nok mat.

For overbefolkning som forklaringsfaktor er problemet at denne teorien ikke er bevist gjennom arkeologiske funn. Kanskje kan den ikke bevises heller.

Årsaken er at det er vanskelig for arkeologene å finne gode data for å beregne hvor stor befolkningen har vært i ulike områder og om de har opplevd ressurskriser.

Trekker

Noen mener tvert i mot at dataene som finnes peker i motsatt retning – at de områdene der jordbruket ble utviklet snarere var rikt forsynt med ressurser. Med andre ord at jordbruket var noe som oppsto i samfunn med overflod, ikke i samfunn under press, og at det var egenskaper ved jordbruket som ga det stor tiltrekningskraft.

Kanskje var det kulturelle og politiske faktorer som var avgjørende? En mulig forklaring på jordbrukets opprinnelse er at det ga et overskudd av mat som kunne brukes til å feste.

- I jeger- og sankersamfunn der alle i utgangspunktet skal være like er det ikke så mange muligheter for de mer ambisiøse til å komme seg opp og fram. En mulighet til status er imidlertid om man kan sikre seg et overskudd av mat og lage store fester, påpeker Bergsvik.

Jordbruk representerer en slik mulighet ved at man kan fø opp en gris eller to eller dyrke korn og lage øl. Korn trenger man nemlig for å lage øl.

Slik kan man lage allianser og avhengighetsforhold.

- Dette innebærer å samle opp mat og gi ut til de som du ønsker skal være på ditt parti. Hovedpoenget er å gi bort ting for å knytte folk til deg. Dette er et sosialt fenomen som finnes over alt. Det heter jo fortsatt ”å gi en fest,” sier Bergsvik.

Dele og gi

På den ene sida kan man tenke seg at festene - kanskje med religiøst innhold - videreførte et viktig tema fra jeger og sankersamfunnet: Nemlig å dele av egen overflod når man har hatt hell i jakten.

På den andre sida er de noe helt nytt, nemlig en mulighet for noen til å få en status i samfunnet og bli det antropologene kaller big men – storkarer. Dermed kan dette ha vært starten på sosiale forskjeller blant menneskene.

Blant regionene som utviklet jordbruk tidlig er Midtøsten det området som er best undersøkt av arkeologene. Funn herfra styrker teorien om at kulturelle faktorer var viktige ved overgangen til jordbruk.

Bergsvik mener at både ytre pressfaktorer og jordbrukets tiltrekningskraft kan ha spilt en rolle for jordbrukets opprinnelse.

Det trenger ikke å være samme forklaring på hvorfor jordbruk oppsto i noen regioner og hvorfor jordbruk seinere spredde seg langt utenfor disse regionene, påpeker han.

Dårligere helse

Jordbruket hadde omkostninger i form av dårligere helse, mener mange. Det kan ha vært en dårlig ide å gi slipp på en permanent lavkarbokur bestående av vilt, fisk og røtter i skogen.

At helsa ble dårligere da vi begynte med jordbruk, er opplagt for biolog Iver Mysterud ved Universitetet i Oslo.

Han er opptatt av mennesket fra et evolusjonsmessig perspektiv og mener at vi umulig kunne vært tilpasset den nye plantekosten som jordbruket innebar.

I vår del av verden innebar den en mye mer intens utnyttelse av korn enn tidligere. Mysterud peker på at kosthold basert på planter som korn, ris og mais er grunnleggende forskjellig fra det vi og våre forfedre og -mødre var tilpasset.

- Vi har hatt to millioner år med jakt og sanking. Det er den livsformen vi har hatt lengst og flertallet av oss er best tilpasset dette, sier Mysterud.

Fortsatt i dag

Mysterud mener at vi fortsatt i dag sliter med uheldige konsekvenser av det nye kostholdet som jordbruket bragte med seg og at vi ennå ikke har blitt godt genetisk tilpasset den nye maten.

Han har spesielt vært opptatt av korn, og sier at kornprodukter har mangelfullt næringsinnhold med lav tilgjengelighet for kroppen – såkalt biotilgjengelighet. Korn har dessuten antibeitestoffer som skal beskytte dem mot beiting fra ville dyr. Disse stoffene kan også mennesker reagere negativt på.

Lagring av korn representerer dessuten en fare for forgiftning fra muggsopper, spesielt i våte år og i samfunn uten moderne lagringsforhold.

- Lavkarbo var fortidas kosthold. I historisk perspektiv er det kornbaserte kostholdet det nye, som bør undersøkes i forhold til hvor godt vi tåler det, mener Mysterud, som også sitter i redaksjonen og skriver om helse og ernæring i helsemagasinet Vitenskap & Fornuft.

En andel av befolkningen reagerer på gluten, som finnes i hvete og flere andre kornslag. Mysterud mener at dette bare kan være toppen av isfjellet og at mange plager som folk sliter med i dagens samfunn kan ha sitt opphav i at kroppen ikke tåler korn og mel.

Graver forteller

Arkeologene som studerer funn av skjeletter fra blant graver fra områder med tidlig jordbruk har ikke gitt entydige resultater, men mange gir Mysterud rett i at jordbruk synes å ha gitt dårligere helse og kortere liv.

Årsakene til dette er vanskelig å fastslå, men feilernæring og sårbarhet når avlingene slo feil kan være én årsak.

Dårligere helse kan i mange tilfeller avleses ved tidlig dødsfall, dårligere tannhelse og ved at noen infeksjonssykdommer setter spor som kan finnes i knoklene.

Jordbruket kan ha gitt større arbeidsbelastning, mer slitasje på kroppen og mindre fritid for den enkelte, men å beregne hvor mange timer menneskene arbeidet for 10 000 år siden innebærer svært mange usikre faktorer.

Flere barn

Risikoen for smittsomme sykdommer økte ved at menneskene levde tettere på husdyr som gris og ku. Med lagring av mat kom dessuten rotter og mus og andre smittespredere.

Disse negative effektene av jordbruket har ikke nødvendigvis vært synlige i en tidlig fase av overgangen til jordbruket. Det kan også ha vært effekter som har kommet seinere.

Innvevd i spørsmål om svekket helse er spørsmålet om befolkningsøkning. Jordbruket kan ha vært så vellyket på kort sikt at det har gitt ubalanse. Studier tyder på at kvinnene i jordbrukssamfunn kan ha fått flere barn enn i jeger- og sankersamfunn.

Bofaste familier kunne antagelig få flere barn enn mennesker på stadig vandring. Et nytt kosthold med melk fra husdyr og grøt kan ha gjort perioden med amming kortere.

Jordbruket kan derfor ha gitt dårligere helse for den enkelte, men likevel befolkningsøkning.

Referanser:
I. J. Thorpe: The Origins of Agriculture in Europe, Routledge London/New York 2009.

Brian Hayden: ”The Proof Is in the Pudding. Feasting and the Origins of Domestication,” Current Anthropology, vol. 50, nr. 5, oktober 2009. Se sammendrag.

Mark Nathan Cohen: “Introduction: Rethinking the Origins of Agriculture,” Current Anthropology, vol. 50, nr. 5, oktober 2009. Se sammendrag.

T. Douglas Price og Ofer Bar-Yosef: ”The Origins of Agriculture: New Data, New Ideas. An Introduction to Supplement 4,” Current Anthropology, vol. 52, supplement 4, oktober 2011.