Jordbruket er et globalt spleiselag

Jordbruk er et globalt spleiselag. Dagens matplanter og husdyr kommer fra alle verdenshjørner. Vi kan takke tidlige bønder i det isolerte høylandet på Ny-Guinea for bananen og kanskje også for sukkeret.

22.1 2012 05:00

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Se hvor i verden kjente og ukjente landbruksplanter og husdyr stammer fra.

 

Historien om jordbrukets opprinnelse tar gjerne utgangspunkt i Midtøsten og hvordan jordbruket spredde seg derfra til Egypt, India og Europa.

Men fortellingen kan også begynne 1600 meter over havet i høylandet på den tropiske øya Ny-Guinea. Den ene halvdelen av øya hører i dag til Indonesia, den andre er en selvstendig stat kalt Papua Ny-Guinea.

Dagens befolkning i høylandet på Ny-Guinea kan antagelig føre genene sine tilbake til de aller første menneskene som reiste ut fra Afrika og koloniserte Asia. De representerer en kultur som europeerne inntil nylig så på som primitiv.

Her begynte arkeologer på 1960-tallet å gjøre funn i våtmarksområder som tydet på at det hadde vært drevet jordbruk i tusener av år.

Funnet ble gjort i et område der det knapt hadde vært europeere før.

Bananer

Bananer er den for oss mest kjente matplanten som ble dyrket på Ny-Guinea.

Genetiske studier har nå konkludert med at de hundrevis av banansortene som dyrkes verden over i dag er utviklet fra en krysning mellom en type bananer som ble dyrket fram på Ny-Guinea og banantyper med opphav i Asia.

Prosessen har vært komplisert med omfattende ulike hybridformer, men resultatene tyder på at en vesentlig del av genmaterialet kommer fra Ny-Guinea.

De tidlige bøndene på Ny-Guinea kan også ha gitt domestisert sukkerrør, en av de viktigste kildene til sukker.

Andre tropiske nyttevekster som ikke er så kjent for oss, men som kan ha sitt opphav på Ny-Guinea er taro, brødfrukt, kjempeyams og sago. Disse plantene har i dag stor utbredelse i tropisk jordbruk verden over.

6500 år

Jordbruket på Ny-Guinea utviklet seg etter alt å dømme helt uavhengig av omverdenen.

Basert på funn av planterester og spor av gamle dyrkingsmetoder mener forskerne nå at banan har vært dyrket i 6500 år, og at rotfrukter har vært utnyttet i en eller annen form i 10 000 år i dette området.

Det har ikke vært dyrket i tradisjonelle åkre, men i en type jordhauger. I de kunstig konstruerte jordhaugene plantet man på toppen vekster som ikke tålte fuktig jord. Planter som tålte fuktighet ble plassert på kantene.

Haugene var om lag en halv meter høye og noen meter på tvers.

Denne dyrkingsmetoden ble brukt i kombinasjon med kanalsystemer som ble brukt for å lede vannet bort fra våtmarkene.

- Gradvis utvikling

- Landbruket har trolig utviklet seg gradvis, sier Tim Denham ved Monash University i Australia, en av de fremste ekspertene på det eldste jordbruket på den grønne øya.

Utgangspunktet var høsting fra ville trær og planter i skogen. Deretter har det utviklet seg til svibruk der skogen ble brent ned og skogbunnen dyrket. Til slutt kom de mer intensive dyrkingsformene med planting i jordhauger og drenering med kanaler.



Denham sier til forskning.no at jordbruket i denne delen av verden ikke later til å ha hatt noen senter på samme måte som jordbruket i Midtøsten eller Kina.

Dette kan være fellestrekk med jordbruk i andre tropiske regioner, som i Amazonas i Sør-Amerika.

Verdensarv

- Klimaet i høyfjellsområdet er ikke varmt og fuktig som det ofte er i tropene, men mer som en europeisk vår, forteller Denham, som har arbeidet i området siden 1980-tallet.

Det viktigste funnstedet heter Kuk Swamp og ligger ved Wahgi-elva. Det er et våtmarksområde i en bred elvedal, omkranset av høye fjell av utdødde vulkaner. Området er nå på UNESCOs verdensarvliste.

Ingen tilsvarende funn av tidlige jordbruksområder er gjort i lavlandet på Ny-Guinea, som har et annet klima og en annen bosettingshistorie.

Frodig dal

Ny-Guinea har vært under nederlandsk, tysk, engelsk og australsk herredømme, men få av europeerne reiste opp i høylandet.

Da de første australierne kom til Wahgi-dalen i 1933 og ”oppdaget” den, rapporterte de om en tett befolket, grønn dal med et lappeteppe av hager der det ble dyrket nyttevekster.

Lenge trodde man at jordbruk måtte være påvirket fra impulser fra Kina eller andre deler av Sørøst-Asia. Nå vet man at jordbruket her ble utviklet selvstendig. Det skiller seg fullstendig fra jordbruk i mange andre deler av verden ved at det mangler kornslag, plog og trekkdyr.

Flere sentra

Dette er et av flere steder i verden der menneskene, uavhengig av hverandre, utviklet jordbruk etter slutten av siste istid. Kina, India, deler av Afrika, Midtøsten og flere steder i Amerika har vært andre slike geografiske sentre for utvikling av jordbruk.

Vår egen verdensdel, Europa, har bidratt ganske lite i det globale spleiselaget.

Kaninen er et europeisk bidrag, det samme er kornslaget rug, selv om det allerede var kjent fra Midtøsten. Grisen kan også ha blitt temmet i Europa, men det skjedde først andre steder. Noen mener hunden ble temmet først i Europa.

Europeernes viktigste bidrag har vært å spre kunnskap om jordbruk mellom kontinentene.

Det globale handelssystemet som på 1500- og 1600-tallet ble etablert med Europa i sentrum førte for eksempel til at dyrking av hvete, mais, ris, bygg og hirse ble spredd til alle kontinenter der forholdene lå til rette for det.

Husdyr som ku, hest, sau og geit ble også spredd til alle kontinenter.


Globalt nettverk

I motsetning til i Europa, Midtøsten, India og Kina ble ikke jordbruket på Ny-Guinea basis for avanserte statsdannelser og mektige herskere. I stedet er samfunnet tradisjonelt basert på landsbyer og små enheter.

Men også disse samfunnene var en del av nettverk som bidro til å spre kunnskap om dyr og planter over store avstander, lenge før europeerne kom til denne delen av verden. Høyfjellsområdene på Ny-Guinea var utilgjengelige, men likevel ikke helt isolert.

- Det er ikke slik at folk reiste dit. Men de var likevel en del av globale handelsveier, sier Denham.

Matplanter ble utvekslet gjennom dette handelsnettverket. Arkeologiske funn viser at bananplanten kan ha nådd helt til Pakistan for 4000 år siden og til Afrika 1500 år seinere.

Denne tidlige globaliseringen blir nå avdekket bit for bit, og viser at ulike verdensdeler har stått i forbindelse med hverandre i langt større grad enn vi hittil har trodd.


Referanser:
Xavier Perrier et. al. : ”Multidisciplinary perspectives on banana (Musa spp.) domestication,” PNAS 12. juli 2011.

Tim Denham: ”Early Agriculture and Plant Domestication in New Guinea and Island Southeast Asia,” Current Anthropology, vol. 52., nr. S4, The Origins of Agriculture: New Data, New Ideas, oktober 2011.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Da vi temmet jorda


 

 

 

 

 

 


Det kan ha vært det viktigste veivalget i vår historie.

Hvorfor valgte menneskene for 10 000 år siden å gå bort fra det frie livet som jegere og sankere og begynne å dyrke jorda og holde husdyr?

I denne artikkelserien ser forskning.no på hvordan ulike fagfelt kaster nytt lys over jordbrukets opprinnelse.

Artiklene i denne serien er:

Domestisering

- Domestisering er et nøkkelbegrep når det gjelder å forstå jordbrukets utvikling.

- Planter eller dyr får gjennom kunstig seleksjon nye, arvelige egenskaper.

- Husdyr ble typisk mindre når de ble domestisert, mens planter fikk større korn, mer næringsrike røtter eller ble bedre tilpasset samtidig høsting.

(Kilder: forskning.no/ wikipedia.org)

Ny-Guinea

- Ny-Guinea regnes som verdens nest største øy med et areal mer enn dobbelt så stort som Norges.

- Den vestlige del av øya tilhører Indonesia, mens den østlige utgjør den selvstendige staten Papua Ny-Guinea.

- Kan ha vært bosatt i mer enn 40 000 år. Det snakkes mer enn 1000 språk der.

- Kulturelt er det stor forskjell på innbyggerne i høylandet og lavlandet ved kysten.

(Kilde: Wikipedia.org)