Forskere har samlet alle tilgjengelige data om tusenvis av nåler fra hundrevis av steder, og satt dem i sammenheng med analyser av nyere nålsamlinger. Bildet viser synåler fra tidlig steinalder fra Frankrike (venstre og midten) og fra Kina (høyre). (Foto: F. d'Errico and L. Doyon)

Mote var viktig i steinalderen, antyder studie av synåler

Synålene var tilpasset for å lage ulike typer klær. Den kan tyde på at mote var viktig allerede dengang, mener forsker.

En ny internasjonal studie viser hvordan syteknikken har utviklet seg fra de første nålene ble oppfunnet for 73 000 år siden.

Funnene viser tidlige spor av avansert klesproduksjon, og at klær allerede den gang handlet om mer enn å bare holde seg varm.

Nålene er laget av bein, dyrehorn og elfenben og er funnet på bosteder i Europa, Asia og Nord-Amerika. Disse nålene er datert tilbake til tidlig steinalder.

Tidlig syteknologi

Tidligere studier viser at det fantes ulike former for klesplagg før synålen ble oppfunnet.

Vi har imidlertid hatt lite kunnskap om hvordan syteknikken oppstod. Den nye studien gir ny kunnskap om denne perioden som strekker seg over 30 000 år.

Hensikten med studien har vært å samle all tilgjengelig data om tusenvis av nåler fra hundrevis av steder, og kombinere dem med analyser av nye og gamle samlinger for å få en bedre forståelse av de første årene av syhistorien vår.

– Vår forskning viser at de første synålene sannsynligvis ble oppfunnet, uavhengig av hverandre, i Kina og Sibir for rundt 42 000 år siden. Etter dette ble nålene mer forskjellige antakelig for å fylle nye oppgaver som å brodere, lage undertøy, klær til barn og lignende, sier leder av forskningsprosjektet Francesco d'Errico.

Han er professor II ved Centre for Early Sapiens Behaviour, Universitetet i Bergen og Bordeaux.

Francesco d'Errico er professor II Centre for Early Sapiens Behaviour, Universitetet i Bergen og Bordeaux. (Foto: UiB)

Mote i steinalderen

– I Europa ser vi at synålene dukker opp sporadisk fra rundt 26 000 år siden. Nålene var en del av verktøykassen til jegerne som koloniserte det amerikanske kontinentet for 14 000 år siden. Det var vanlig å ha sine egne nåler. Det var ikke et redskap de delte med hverandre. Sannsynligvis fordi nålene var verdifulle og måtte behandles med stor forsiktighet.

d’Errico forteller at synålen er perfekt når en skal lage klær til bruk i værharde klima, som for eksempel til områder rundt den nordlige halvkulen, som ble befolket omkring de siste istidene for cirka 11 700 år siden.

– Vi ser også en variasjon i de tidligste europeiske nålene som forteller at det må ha vært ulike tradisjoner og syteknikker. Det var sannsynligvis også ulike måter å lage klær på i de europeiske regionene, sier d’Errico.

Han legger til at dette kan tyde på at mote var viktig i samfunnslivet allerede i tidlig steinalder. Produksjon av kvalitetsklær handlet om mer enn å holde oss varme.

Avansert teknologi

I tradisjonelle samfunn har klær vært viktig for at vi skulle holde oss varme, men klesplaggene har også hatt en kulturell verdi.

Parallelt med at det ble utviklet nye typer nåler åpnet det seg flere muligheter for å lage klær med ulike stiluttrykk. Dette gjorde at klær også fikk en viktig symbolsk verdi, ifølge forskerne.

Synålene gjorde det mulig å vise sosiale forskjeller og etnisk tilhørighet på en ny måte.

– Kunsten å utvikle synåler fra beinrester til et funksjonelt redskap er krevende. I tillegg til at nålene må være tynne skal det også lages et hull i den ene enden. Dette er en komplisert øvelse når en kun har en slipestein og annet steinverktøy til rådighet. Nålene er skjøre redskaper og vanskelig å slipe til og holde ved like, forklarer d'Errico.

Alt dette, legger d’Errico til, viser at produksjon og bruk av nåler bare kan skje i avanserte samfunn med mennesker som har evnen til å utvikle og ta i bruk komplisert kunnskap. Studien er derfor viktig når vi skal forstå hvordan det moderne mennesket har utviklet seg, mener forskeren.

Referanse:

d'Errico, F. m.fl: The origin and evolution of sewing technologies in Eurasia and North America. Journal of Human Evolution. (2018) (Sammendrag) https://doi.org/10.1016/j.jhevol.2018.10.004

Powered by Labrador CMS