– Trolig er dette helt spesielt i norsk sammenheng, sier forsker Anne Haug.

– Men når en graver i et av Norges tetteste bergkunstområder, er en forberedt på uventede funn.

Gravingen på Bergskleiva i Stjørdal var i utgangspunktet en ganske ordinær nødgraving.

Nord-Trøndelag fylkeskommune varslet NTNU Vitenskapsmuseet i 2008 om at det som kunne være en gravhaug stod i fare for å få skade, da den stod på kanten av et grustak.

Riksantikvaren bevilget midler, og museets folk satte av knappe tre uker til å grave. 

Men så kom overraskelsene.

Bygde haug rundt berget

Først viste det seg at haugbyggerne hadde brukt en naturlig knaus som utgangspunkt – noe som selvsagt sparte dem for tid og arbeid.

Det er ikke usannsynlig at man har utnyttet dette berget slik at haugen skulle se større og mer monumental ut, noe det finnes flere eksempler på i arkeologien. 

Men kanskje var årsaken en annen?

For etter at arkeologene hadde avdekket to ulike branngraver, eller rettere sagt brannlag med beinrester, kom de nemlig ned på selve berget.
Og der var det bergkunst. Mye bergkunst.

– Meget spesielt funn

– Det dukket opp åtte fotsålefigurer med tverrstreker, samt fem skålgroper, under selve brannlaget i graven, forteller prosjektleder Haug fra NTNU Vitenskapsmuseet.

– Så fant vi to båtfigurer samt et par fotsåler med tær like sør for gravhaugen.

– Dette er et meget spesielt funn, og vi kjenner ikke til lignende funn fra Trøndelag. Graven kan være anlagt helt bevisst over bergkunsten, trolig som en del av begravelsesritualet.

Ut fra typen figurer og da særlig fotsålefigurene, kan bergkunsten dateres til bronsealder, om lag 1800– 500 f.Kr. 

– Hvorfor det er bare fotsålefigurer som ligger under selve graven, kan man undre seg over. Men i en fruktbarhetskultisk tolkning kan fotsålen representere selve Guden og den livgivende kraften. Så her kan man både både livet og døden representert på ett og samme sted, reflekterer arkeologen.

Helt spesielt i norsk sammenheng

Haug forteller at det finnes et lignende funn på Østlandet:

– Vi kjenner til ett tilsvarende funn fra Jong i Bærum. Her ble det funnet fotsålefigurer under en grav som kan dateres til bronsealder. I Trøndelag har man ikke gjort slike funn tidligere, og trolig er dette helt spesielt i norsk sammenheng.

– I nordisk sammenheng er dette fenomenet mer vanlig, og vi kjenner til flere tilfeller med kombinasjonen grav og bergkunst, og da særlig fotsålefigurer, fra Bohuslän i Sverige.

– Det er riktignok funnet skålgropsteiner i graver, men dette er løse steiner og ikke på fast fjell slik som i dette tilfellet. Vi vet ennå ikke om graven kan være samtidig med helleristningene, da vi ikke har gjort gjenstandsfunn i graven som kan gi oss mer eksakt alder, sier arkeologen. 

Hvem lå i graven?

– Vi har funnet cirka 900 gram brente bein, trolig fra ett eller flere individ. Men beinmaterialet må analyseres før vi kan si noe om kjønn og alder. Vi vil også gjennomføre 14C-datering på bein og kullmaterialet fra graven. 

– Foreløpig har vi funnet flere mennesketenner, samt mulige rester av ribbein. Det er også gjort funn av en dyretann som tyder på at ett eller flere dyr kan være lagt ned i graven sammen med den som er gravlagt her.

Det ble gjort svært få gjenstandsfunn i selve graven, men ett funn av en flat korrodert metallgjenstand ble funnet i brannlaget. Det er vanskelig å si hva dette er, men gjenstanden skal nå røntgenfotograferes. 

Siste rest av gravfelt?

Det er usikkert om det opprinnelig har vært to gravhauger eller om det har vært ett stort gravanlegg. 

Det skal opprinnelig ha ligget et gravfelt i området, og dette er første gang omtalt av arkeologen og verdalingen Lorentz D. Klüwer i 1818. Arkeologen Karl Rygh, også verdaling, beskriver også stedet i 1879. Trolig er de gravene som ble undersøkt nå, siste rest av dette gravfeltet. 

Typen helleristninger som er funnet, kalles jordbruksristninger av den sørskandinaviske typen og dateres normalt til bronsealder fra 1800– 500 f. Kr. Graven kan trolig dateres til overgangen mellom bronsealder og jernalder fra 500 f. Kr fram mot år 0.

Lenke:

Les mer om utgravingen: Gravhaug på Berg i Stjørdal