Her ser du et mystisk vesen på en barberkniv fra Farsø i Danmark: Kanskje et vesen med et overdimensjonert øye og nebb, kanskje en fugl med fiskehale. (Foto: Laura Ahlqvist)
Danske forskere har kartlagt monstre fra bronsealderen
Bronsealderens danske elite brukte kanskje monstre til å holde på makten.
NielsEbdrupJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Monstre og fabeldyr var en naturlig del av verden for de menneskene som levde i Danmark i bronsealderen, altså mellom 1700 og 500 år f.Kr.
Det er kunnskap som hittil har blitt oversett.
På barberkniver, kar og andre gjenstander fra bronsealderen vrimler det nemlig av tegninger av mystiske vesener som er blandinger av mennesker og dyr.
Gjenstandene har i århundrer blitt stilt ut ved museene, men ingen har laget en samlet oversikt over de monstrene som pryder dem.
Før nå. Og resultatet er forbløffende.
Igjen og igjen opptrer vesener som er en blanding av trekk fra dyr – slanger, fugler, okser, fisk og hunder – og noen ganger også naturfenomener – bølger og soler.
Særlig ett monster ser ut til å ha spilt en spesiell rolle: Et hestevesen med fuglenebb og horn finnes på veldig mange gjenstander funnet mange ulike steder.
Monstre som er en blanding av en hest og noe annet går igjen på mange bronsealdergjenstander. Et eksempel finner vi på en barberkniv funnet på Farsø, der et hestevesen er ett med en fisk og bølger – og sannsynligvis også to soler. (Foto: Laura Ahlqvist)
Bronsealdermennesket må ha trodd på monstre
Monstrene er så vanlige at de må ha spilt en stor rolle i bronsealdermenneskets verdensoppfatning. Det mener de to arkeologene som har vært på jakt etter fabeldyr: doktrogradsstudent Laura Ahlqvist og professor Helle Vandkilde fra Aarhus Universitet.
De har nettopp publisert resultatene i forskningsartikkelen «Hybrid Beasts of the Nordic Bronze Age» i tidsskriftet Danish Journal of Archaeology.
– Monstrene er mer utbredt enn man ser ved første øyekast, forteller Ahlqvist.
– Men når man ser nærmere på materialet, dukker de opp mange steder. Hybridvesenene opptrer så ofte at vi mener hele befolkningen trodde på dem. Monstrene har helt sikkert betydd noe for den tidens mennesker, sier hun.
Åndemanere var knyttet til monstrene
Forskerne har ikke funnet noen tekster fra den danske bronsealderen. Bare små figurer og avtegninger på blant annet våpen, drikkekar, kniver og steiner.
Det gjør det vanskelig å si noe sikkert om livet på den tiden.
– Vi har ikke skikkelige skrifter fra perioden. Men vi kan nå konstatere at disse vesenene opptrer mange steder. Så de har helt sikkert hatt en betydning for folk. Vi forestiller oss at hybridvesenene har vært en del av en «annen verden» som det vi i dag ville kalle sjamaner, har hatt en spesiell kontakt med. Sjamanene var en slags åndemanere. Enten har folk trodd at de kunne kommunisere med vesenene fra den andre verden eller at de kunne gjøre seg om til dem, sier Ahlqvist.
Bronsealderens kilder
Bronsealderen er navnet på den historiske perioden som i Danmark og Norge varte fra år 1700 til år 500 før vår tidsregning.
Det finnes ikke skriftlige kilder fra bronsealderen. Så arkeologiske funn er vår eneste muligheter for å få innblikk i datidens samfunn, ritualer og tro.
Fra bronsealderen har vi altså solvognen, småfigurer og innrissede bilder på barberkniver og kar. På Bornholm og i Sverige og Norge finnes det dessuten tusenvis av helleristninger – altså tegninger risset inn i fjellet.
Kilde: danmarkshistorien.dk /Laura Ahlqvist
Monstre sikret eliten makt
Bronsealderens sjamaner hadde altså en helt spesiell makt. De var tett knyttet til monstrene. Men hvis vi skal dømme etter de gjenstandene som monstrene særlig opptrer på, så var de ikke sjamanenes eneste alliansepartnere.
Annonse
Vesenene opptrer på gjenstander som man antar sjamaner har brukt i forbindelse med ritualene sine. Men de finnes også på krigernes våpen og den økonomiske overklassens ting – slik som kar av gull.
Det tolker Ahlqvist og Vandkilde som at monstrene ble brukt til å sementere overklassens makt i samfunnet. For overklassen bestod nettopp av de rike, de sterke krigerne og sjamanene.
– Vi tolker det som at det er en ny klasse som begynner å manifestere seg bronsealderen. Som en utløper av det får man en hel mytologi som legitimerer at det er en herskende klasse i samfunnet: En elite med tilknyttet krigerklasse, som bruker mytene til å etablere sin posisjon.
– Mytene og adgangen til monstrene gir eliten makt. Derfor er eliten interessert i å utbre mytene og troen på monstrene fordi de manifesterer at den har en kosmologisk – en større – makt tett knyttet til seg, sier Ahlqvist.
Et innblikk i en annen virkelighet
I tegningene på de gamle gjenstandene ser vi bare en veldig løs fortelling om bronsealderens store mytologi. Hva den inneholdt i detalj er ifølge Ahlqvist et godt spørsmål.
Men monstrene kan kanskje bidra med noe av svaret.
– Det må ha vært en spesiell måte å oppfatte verden og samfunnet på. Man betraktet vesener, dyr, mennesker, soler og bølger som noe som kunne omskapes til hverandre. Det er en helt annen verdensoppfatning enn den vi har i de vestlige samfunnene i dag, der mennesker og dyr er skarpt atskilt, sier Ahlqvist.
På en barberkniv fra Vognsild i Danmark er det en menneskeliknende skikkelse som ser ut til å ha horn og være forbundet til et annet merkelig vesen – en slange med bein og hestehode. En tolkning er at det er en sjaman som i gang med å forvandle seg, eller som bærer en hjelm med horn som et ledd i et ritual. (Foto: Laura Ahlqvist)
Man pleier å si at det var de gamle greske filosofene – særlig Aristoteles (384–322 fvt.) – som la grunnen til den måten vi i dag deler inn naturen i kategorier. Men det skulle gå mange hundre år etter bronsealderen før slike tanker begynte å påvirke nordboerne.
– Dette gir oss et mulig innblikk i hvordan man tenkte før den måten vi ser verden på i dag, kom til Norden, sier Ahlqvist.
– Man kan forestille seg at sjamanen og alle andre lever i et konstant forhold til verden som omgir dem. Så man må være gode venner med dyr og alle andre ting i verden – man må blant annet gi gaver til hverandre.
– Det er veldig annerledes enn den måten vi ser verden på i dag. Vi mener det er naturen som skal gi. Vi skylder den ikke noe. I dag føler vi oss atskilt fra verden rundt oss. Men vi tror folk i bronsealderen mente at at alt hang sammen, sier Ahlqvist.
Annonse
Slangehesten er en favoritt
En annen forsker som har arbeidet med bronsealdermenneskenes verdenssyn, er Flemming Kaul, som er arkeolog og seniorforsker ved Nationalmuseet i Danmark.
Han er ikke i tvil: Denne forskningen er både grundig og spennende.
– Vi kjenner jo til merkelige fabeldyr fra bronsealderen. En av mine egne favoritter er slangehesten, som har slangehode, hestebein og slangekropp. Det er et virkelig blandingsvesen. Og nå forsker Laura Ahlqvist og Helle Vandkilde videre på disse vesenene.
– Vi har så mange gode bilder fra bronsealderen at det gir mening å arbeide statistisk med dem. Det gjør det mulig å arbeide nesten naturvitenskapelig med materialet for å finne nye sammenhenger. Så kan vi forhåpentligvis finne ut mer om hva disse bildene betyr, sier Flemming Kaul.
Passer inn på forskningen
Ifølge Laura Ahlqvist kan monstrene være et tegn på at bronsealdermenneskene opplevde at dyr, mennesker og ting hang sammen på en måte som vi har problemer med å forstå i dag.
Den tolkningen gir god mening, mener Flemming Kaul. Faktisk synes han at det passer fint med resultatene i egen forskning. Den peker i retning av at verden ble oppfattet syklisk og flytende.
Kaul har forsøkt å gjenskape bronsealderens store myte, som han mener sentrerte seg omkring en forbløffende forestilling:
Solen var en guddom som en fisk, en fugl, en hest, en slange og et skip transporterte over himmelen, ned gjennom underverdenen og tilbake til himmelen.
– I religiøst henseende var verden mer flytende, og jeg synes Ahlqvist og Vandkilde har formulert det veldig godt: At grensene mellom mennesker, dyr og til og med ting– på en eller annen måte blir flytende.
– På den måten er vi ikke bare statistisk, men også humanistisk, på vei til å forstå bronsealderens tankeverden, sier Kaul.
Annonse
Liste over hybriddyr
Flemming Kaul er sikker på at studien av bronsealdermonstrene vil føre med seg interessante forskningsresultater.
– Man vet ikke hva som kommer ut i den andre enden når man begynner å behandle et så stort materiale statistisk. Men med studiene av hybridformer vil nok gi spennende resultater. Dette er bare et skritt på veien, men jeg håper at vi får en stor liste over hybridformene fra bronsealderen, sier Kaul.
Det er bare en liten ting ved studien han stusser over.
– Det er jo fortolkninger av bilder, så det er alltid noe man kan diskutere. Jeg kan se at noen hestehoder ser ut til å ha horn. Altså at de er en hybrid mellom okse og hest. Det kan i flere tilfeller være riktig. Men jeg tenker at hornene i mange tilfeller kan være hesteører, sier Kaul.
