Karakteristiske kopper med en liten drikketut. Koppene er funnet i Østerrike, og er datert til rundt år 1200– 800 f. Kr. (Foto: Katharina Rebay-Salisbury)
Karakteristiske kopper med en liten drikketut. Koppene er funnet i Østerrike, og er datert til rundt år 1200– 800 f. Kr. (Foto: Katharina Rebay-Salisbury)

Dette er tåteflasker fra bronsealderen, mener forskere

For tusenvis av år siden fikk barn trolig dyremelk fra slike boller.

Publisert

På en over 2500 år gammel gravplass i Altmühl-dalen i Tyskland lå et lite skjelett.

Levningene etter en smårolling, varsomt lagt til hvile. Barnet hadde fått beholde et bronsearmbånd på den venstre armen. Og en ting til.

Ved siden av skjelettet stod en karakteristisk gjenstand. En slags rundt kopp av keramikk, med en liten tut på siden.

Tidlig tåteflaske

Slike kopper har arkeologene sett før.

De kommer i mange former og størrelser, av og til formet som dyr. Men felles for dem alle er den tynne tuten. Koppene er funnet på bosteder, på tilfeldige steder og i graver – særlig barnegraver – helt tilbake til steinalderen. Et av de tidligste funnene er datert til mellom 5500 og 4800 f. Kr.

En rekonstruksjon av en eldgammel tutekopp testes på en moderne baby - og ser ut til å fungere. (Foto: Helena Seidl da Fonseca)
En rekonstruksjon av en eldgammel tutekopp testes på en moderne baby - og ser ut til å fungere. (Foto: Helena Seidl da Fonseca)

Det er mulig at koppene var spisebeger for syke og gamle. Men tar man formen og funnstedene i betraktning, er det også mye som taler for at koppene ble brukt for å mate babyer eller småbarn – som tåteflasker eller tutekopper.

I så fall kan kanskje ørsmå rester av innholdet i koppene fortelle oss noe om hva bronsealderbabyer spiste?

Det er akkurat dette Julie Dunne fra University of Bristol og kollegaene hennes har undersøkt.

Dyremelk

Forskerne har brukt flere ulike teknikker for å analysere eldgamle fettstoffer som sitter igjen i keramikken på tre ulike tutekopper fra mellom 1200 og 450 f.Kr.

Og disse stoffene vitner om at det har vært melk i koppene. Ulike typer melk og melkeprodukter inneholder forskjellige fettsyrer, og dermed er det altså mulig å si noe om hva slags melk det kan ha vært snakk om.

To av koppene ser ut til å ha inneholdt melk fra drøvtyggere – en gruppe plantespisere som inkluderer både ku, geit og sau. Sporene i den siste koppen antyder at den ble brukt til melk som ikke stammet fra drøvtyggere, men kanskje fra gris eller menneske.

Tutekoppene har ulik form og størrelse. Noen er formet slik at de ligner dyr. Disse koppene er funnet i Østerrike, og er datert til rundt år 1200 - 800 f. Kr. (Foto: Katharina Rebay-Salisbury)
Tutekoppene har ulik form og størrelse. Noen er formet slik at de ligner dyr. Disse koppene er funnet i Østerrike, og er datert til rundt år 1200 - 800 f. Kr. (Foto: Katharina Rebay-Salisbury)

Melk til nytte…

Dette peker mot at bronsealdermenneskene brukte dyremelk, enten til babymat, eller som et tilskudd i perioden der barna vennet seg av med morsmelk, skriver Dunne og kollegaene.

Dyremelka kan ha vært en kjærkommen kilde til næring.

Man kan spekulere på om slik mating med dyremelk kan ha gjort det mulig for mødrene og avslutte amminga tidligere, skriver Siân E. Halcrow fra University of Otago i en kommentar til funnene.

Kunstner Christian Bisig forestiller seg tutekoppen i bruk i bronsealderen. (Illustrasjon: Christian Bisig, Archäologie der Schweiz)
Kunstner Christian Bisig forestiller seg tutekoppen i bruk i bronsealderen. (Illustrasjon: Christian Bisig, Archäologie der Schweiz)

I så fall kan melkebruken kanskje være med på å forklare hvorfor kvinnene fikk økt fruktbarhet og folketallet steg i denne perioden.

Tidligere forskning på eldgamle tenner har vist at folk i Asia og Europa begynte å drikke dyremelk for minst 5000 år siden.

Likevel er rundt 60 prosent av verdens befolkning laktoseintolerante. Men i Vest-Europa er det ikke mer enn mellom 3 og 8 prosent som ikke tåler laktose.

Da vi startet med husdyrhold, for omtrent 9000 år siden, hadde de som tålte melkesukker en stor fordel.

- Evnen til å drikke melk var en stor overlevelsesfordel for noen tidlige europeere, sier biologen Mark Thomas fra University College London i denne forskning.no-saken fra 2007.

… og besvær

De nye funnene bekrefter at melk fra tamme dyr var viktig for tidlige samfunn, skriver Dunne og co. Men de minner likevel om at melka også kan ha hatt uheldige virkninger på barnas helse.

Siden melk har ulik sammensetning hos ulike arter, vil dyremelk for eksempel ikke være en fullverdig erstatning for morsmelk for babyer. Upasteurisert dyremelk kan dessuten inneholde farlige bakterier, skriver forskerne.

Innføring av dyremelk som barnemat kan ha skadet noen av barna, kommenterer Halcrow.

Det er så klart umulig å si hva drikken har hatt si for helsa til de tre begravde barna som en gang eide de analyserte tutekoppene.

Men koppene spilte tydeligvis en viktig nok rolle i livet deres til å få være med i døden.

Referanse:

J. Dunne, K. Rebay-Salisbury, R. B. Salisbury, A. Frisch, C. Walton-Doyle & R. P. Evershed, Milk of ruminants in ceramic baby bottles from prehistoric child graves, Nature, September 2019. Sammendrag.

Siân E. Halcrow, Early European babies bottle-fed animal milk, Nature, September 2019.