I utgangspunktet skulle hele bryggefundamentet på åtte meter destrueres. Etter overveining og hestehandel ble det bestemt at et hjørne fra 1400-tallet skulle kastes, mens hjørnet fra det som mest sannsynlig er Kongsbrygga, ble spart. Her legges stokkene fra hjørnet i vannkar på magasinet til Kulturhistorisk museum på Økern.
I utgangspunktet skulle hele bryggefundamentet på åtte meter destrueres. Etter overveining og hestehandel ble det bestemt at et hjørne fra 1400-tallet skulle kastes, mens hjørnet fra det som mest sannsynlig er Kongsbrygga, ble spart. Her legges stokkene fra hjørnet i vannkar på magasinet til Kulturhistorisk museum på Økern.

Kulturetaten i Oslo: – Synd at det ikke lages en god plan for å ta vare på litt mer

– Det burde være et bedre system for at midler til bevaring følger utgravningsprosjektene, sier Stine Torbergsen i Middelalderbyen Oslo i Kulturetaten. Politikere fra Høyre og Frp reagerer på at så mange funn fra utgravningene i Gamle Oslo er kastet.

Tidligere denne uka skrev forskning.no om hva som skjedde da arkeologer i Bjørvika i Oslo fant det de mener kan være kongens brygge fra middelalderen. Nesten hele brygga ble destruert, med unntak av et hjørne av det ene bolverket.

– Vi har gravd frem uendelig mye fint her, ikke bare Kongsbrygga, men også masse flotte gjenstander. Vi skulle hatt et eget middelaldermuseum for å vise fram dette, sa arkeolog Håvard Hegdal til forskning.no. Han er prosjektleder for en av utgravingene i Bjørvika.

– En fortvilende situasjon, uttalte Odd Einar Dørum, styreleder i foreningen Middelalder-Oslo.

Forskning.no har bedt om en kommentar til saken fra byrådsleder Raymond Johansen fra Arbeiderpartiet, men ble henvist videre.

– Som eier av området, har Oslo kommune prioritert formidling, ikke samlingsoppbygging, forteller Stine W. Torbergsen, programleder for Middelalderbyen Oslo i Kulturetaten i Oslo kommune.

Men også Torbergsen synes det er synd at så mange av funnene har blitt kastet. Det burde ha vært en bedre plan på plass, mener hun.

– Burde vært bedre planer for bevaring

– Det er klart at det er synd, når vi får sånne store enkeltutgravninger som gir oss ny kunnskap, at det ikke samtidig lages en god plan for å ta vare på litt mer av det man finner. Jeg synes det burde være et bedre system for at midler til bevaring følger utgravningsprosjektene.

Det er kulturminnemyndighetene – Riksantikvaren og Byantikvaren – som har ansvar for eventuelt å lage en slik plan, ifølge Torbergsen.

–Man må så klart gjøre en avveining av hva som er viktigst, og alt her blir jo dokumentert. Men det burde vært bedre planer i forkant, for bevaring, men også for hva som skal gjøres med alt som bevares og dokumenteres, mener Torbergsen.

– Omfanget av funn her er helt ekstremt. Graver du ned, så finner du noe, forteller programlederen for Middelalderbyen.

– Ingen steder i Norden ligger de arkeologiske funnene så tett.

Og dette var godt kjent. De første utgravingene av Middelalder-Oslo ble gjort på 1800-tallet. Jernbanespor ble flyttet så de ikke skulle forstyrre sporene av den gamle byen som man skjønte at lå der under jordlaget, ifølge Torbergsen.

– Det er fint hvis det blir litt debatt om dette nå, selv om det dessverre er for seint for det som alt har blitt destruert.

– Åpen for dialog om middelaldermuseum

– På vegne av historien var det svært trist å lese saken om utgravingene i Bjørvika, sier Tage Pettersen, kulturpolitisk talsperson for Høyre på Stortinget.

– Over statsbudsjettet bruker vi svært mye penger til museer for å ivareta og bevare den norske kulturarven. Da bør det også finnes rom i budsjettene til å ivareta historiske og kulturelt viktige gjenstander fra Middelalder-Oslo.

Det er dessuten viktig å tilrettelegge for at privat kapital kan bidra, mener Pettersen.

– Skal vi klare å realisere nye store investeringer i kultursektoren i årene fremover, må vi gjøre det attraktivt å bidra med privat kapital, rett og slett for å gjøre den økonomiske «kaken» størst mulig, sier han.

Selv vil han gjerne besøke et eventuelt middelaldermuseum i Oslo, men initiativet må komme fra det politiske miljøet i Oslo, mener han.

– Jeg er åpen for dialog med dem om et eventuelt prosjekt.

Fag- og planmyndighetenes ansvar

Silje Hjemdal, kulturpolitisk talskvinne fra Fremskrittspartiet, peker på behovet for en plan.

– Hvis det har manglet en plan for de funn man gjorde, så er det uholdbart, sier hun.

– Her har fagmyndigheter sammen med planmyndighetene og utbyggere et felles ansvar for at alt foregår på en balansert og faglig holdbar måte.

Hvor mye og hva som eventuelt burde blitt bevart, er et faglig spørsmål, understreker Hjemdal.

– Det er en skandale hvis viktige kulturminner blir destruert. Samtidig vet vi at det i saker som for eksempel utbyggingen av Bjørvika, ville avdekkes mye som man måtte undersøke og forske på før de ble dekket av utbyggingen. I noen tilfeller er dette eneste måten å finne en balanse mellom bevaring av historien og utvikling av samfunnet på.

Oslo kommune bør kjenne sin besøkelsestid og ta kommunalt ansvar for å få utstilt det som har blitt bevart fra utgravingene, mener Frp-politikeren.

– Dersom det tas et initiativ til et middelaldermuseum, vil jeg selvsagt være positiv til å se nærmere på det og hvilken rolle staten eventuelt bør ha i det.

Riksantikvaren: – River litt i hjertet

– Det river nok litt i hjertet på oss alle når funn må kastes, sier Isa Trøim, seksjonssjef for arkeologi hos Riksantikvaren.

– Samtidig må både vi og museene være realistiske: Tid, penger og kapasitet for konservering er ikke uendelige, og derfor må museumssektoren og arkeologene prioritere hardt når de skal ta vare på funn, sier hun.

Slik sett bør det være en plan for å formidle funnene som blir prioritert til bevaring, påpeker Trøim.

Men loven setter begrensninger.

– Loven gir ikke rom for at vi kan pålegge tiltakshaveren, altså den som har byggearbeidene, å betale for utstillinger, forskning og formidling etter at utgravningene er avsluttet. Funnene forvaltes, på vegne av staten, av de arkeologiske forvaltningsmuseene, som har ansvar for konservering, bevaring og formidling, sier Isa Trøim, seksjonssjef for arkeologi hos Riksantikvaren.

Byantikvaren: Enig i at Oslo trenger middelaldermuseum

Som flere har påpekt, så dokumenteres alt som blir funnet, understreker Trøim.

– Alle systemer har rom for forbedring, og vi vet at mange ønsker seg at alt skal bli bevart, men dette er per nå ikke realistisk ved slike store undersøkelser som man har hatt i Oslo, sier hun.

Byantikvar Ellen Hole sier at de ikke er rette myndighet til å svare på kritikken mot planer for bevaring.

– Siden vi ikke har forvaltningsansvaret her og derfor i liten grad har mulighet til å påvirke dette, må dette spørsmålet tas med Riksantikvaren, sier hun.

Men et middelaldermuseum, det vil hun gjerne ha.

– Vi er selvfølgelig enige i at Oslo bør ha et skikkelig middelaldermuseum, og da er det jo nærliggende å tenke middelalderbyen som lokasjon, sier Hole.

Virtuell middelalderby på vei

Stine W. Torbergsen i Middelalderbyen Oslo har en lang liste over ting som likevel har blitt gjort og gjøres i Oslo for å vise frem middelalderhistorien.

Dronebilder av Middelalderparken med Barcode i bakgrunnen, tatt i mai 2023. Middelalderparken ligger mellom Bjørvika og Gamlebyen i bydel Gamle Oslo, i det som en gang var Middelalderbyen Oslos søndre bydel. I midten av parken ligger det gamle lokomotivverkstedet.
Dronebilder av Middelalderparken med Barcode i bakgrunnen, tatt i mai 2023. Middelalderparken ligger mellom Bjørvika og Gamlebyen i bydel Gamle Oslo, i det som en gang var Middelalderbyen Oslos søndre bydel. I midten av parken ligger det gamle lokomotivverkstedet.

I 2024 er det 400 år siden det gamle Oslo brant ned og Christian IV beordret at byen skulle flyttes til Akerhus festning og skifte navn til Christiania. Etter planen skal jubileet markeres med åpningen av den nye Middelalderparken, der gamle gateløp skal etableres og en rekke skilt skal settes opp.

Det lages også en digital rekonstruksjon av Oslo anno 1324 som skal vise alle funn arkeologene har gjort.

---

Saken ble oppdatert 12.05.23 kl. 14.30 med kommentar fra byantikvaren.

Utgravinger av Middelalder-Oslo

  • De første utgravingene av middelalderbyen Oslo fant sted på midten og slutten av 1800-tallet i forbindelse med bygging av jernbanen.
  • På 1970-, 80- og 90-tallet ble det også foretatt utgravinger, i forbindelse med veibygging.
  • De siste ti årene har det vært omfattende utgravinger av middelalderbyen, i forbindelse med Follobanen og byutviklingen i Bjørvika.
  • Fra 2013-2018 utførte NIKUs arkeologer utgravninger av middelalderbyen i traseen for Follobane-tunnelen. De arkeologiske undersøkelsene var de største i middelalderbyen Oslo på over hundre år, skriver NIKU på nettsidene sine. Oppdragsgiver var Bane NOR.
  • I 2019 utførte NIKU sammen med Norsk maritimt museum og Kulturhistorisk museum utgravinger i Bispevika syd, tomt B8a, i det som under middelalderen var Oslo havn. Oslo S Utvikling finansierte utgravingene.
  • I 2019-2021 utførte NIKU utgravninger i forbindelse med at nye trikkeskinner skulle legges fra Kong Håkon 5.s gate i vest til St. Halvards gate og Dyvekes bru i øst, på oppdrag fra Riksantikvaren. Bymiljøetaten finansierte utgravingen.
    • I 2022-23 foretok NIKU og Norsk maritimt museum arkeologiske undersøkelser på Sørenga i Oslo, nærmere bestemt Bispevika tomt B8b – dette var her kongsbrygga ble funnet. Oslo S Utvikling var oppdragsgiver.
  • Fra august 2021 og fremdeles har NIKU foretatt arkeologiske undersøkelser knyttet til etableringen av ny Middelalderpark i Oslo. Flere delprosjekter er ikke påbegynte ennå, mest sannsynlig blir det nye utgravninger etter sommeren. Parken skal stå klar i 2024. Utgravingene er finansiert av Bane NOR.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS