Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Flintgjenstander med helt rette og parallelle sidekanter fortalte arkeologer at det de hadde funnet var ekstra spennende.(Foto: Silje Elisabeth Fretheim)
Uvanlig spennende steinalderfunn i Trøndelag
Da arkeologene for litt siden hadde en utgraving på Vinjeøra sør i Trøndelag, gjorde de et overraskende funn de lenge har drømt om.
Arkeolog og prosjektleder Silje Elisabeth Fretheim gikk hardt ut: Sa hun ville spise hjelmen sin dersom steinalderboplassen de gravde ut på Vinjeøra ikke tilhørte noen av de første menneskene som bosatte seg langs norskekysten, for omkring 11.500 til 10.000 år sida.
Silje E. Fretheim slapp å spise hjelmen sin.(Foto: Åge Hojem / NTNU)
De første funna som dukket opp i overflata, virka veldig lovende – svære flintstykker som virkelig «luktet av» pionerbosetning.
Det skulle imidlertid snart vise seg at Fretheim kom tettere på å måtte spise hjelmen enn forventet. For det de hadde funnet var noe annet og langt mer spennende.
Folket fra øst
Da utgravingen på Vinjeøra kom ordentlig i gang, dukket det det plutselig opp funn som ikke «luktet av» pionerbosetning – men i stedet hadde en annen karakteristisk eim.
– Vi fant små og middels store flintgjenstander av det slaget vi kaller flekker og mikroflekker. Flere av dem med de skarpe sidekantene så rette og parallelle at man skulle tro de var konstruert med linjal, forklarer Fretheim som er arkeolog ved Vitenskapsmuseet på NTNU.
– En såkalt konisk flekkekjerne dukket også opp. Da var det liten tvil om at det er en annen type steinteknologi på ferde enn den vi knytter til pionerkulturen.
I stedet er det spor av folket som nådde Finnmark fra øst rundt 9.000 f.Kr.
To innvandringsbølger
Skandinavia var det området i Europa der isen lå lengst under siste istid. Først for omtrent 12.500 år siden ble norskekysten isfri.
Tusen år seinere kom de første menneskene til det vi i dag kjenner som Norge og Sverige.
Arkeologer graver ikke kun med graveskje. Her fjernes det øverste jordlaget på utgravningsområdet før «fingravingen» begynner.(Foto: Silje Elisabeth Fretheim)
Skjelettanalyser har tidligere vist at Skandinavia ble utsatt for to store innvandringsbølger i tiden etter at isen begynte å trekke seg tilbake.
Den første kom fra sørvest. Dette var mennesker som hadde levd i dagens Spania og Portugal under siste istid og som siden flyttet nordover etter hvert som isen smeltet. Disse hadde blå øyne, men mørkere hud enn dagens skandinaver.
– Disse menneskene befolket hele norskekysten opp til Finnmark i løpet av noe få århundre, forklarer Fretheim.
Dette er en knakkestein: Et redskap flintsmedene brukte for å forme redskaper. Teknikken de østlige innvandrerne benyttet var ganske vanskelig. Det er noe du må læres opp i og ikke noe du kan kopiere kun ved å se på et redskap.(Foto: Silje Elisabeth Fretheim)
Tusen år seinere kom det en ny, stor innvandringsbølge – denne gangen fra nordøst. Dette var mennesker som vandret fra områdene rundt Svartehavet eller Ukraina, nordover gjennom Russland og Finland til finnmarkskysten. Disse var lysere i huden og hadde litt ulike farger på øynene.
Med seg hadde de en egen teknikk for å lage steinredskaper, som tydelig skiller seg fra den som var i bruk hos innvandrerne fra sør. Denne teknikken tar etter hvert over og blir den dominerende.
– Det kan se ut som to kulturer har møttes, der begge har noe å tilføre hverandre. Folket fra øst hadde ny teknologi, mens folket fra sør kjente landskapet og livet langs kysten. Det må ha vært ukjent for folket som kom fra innlandet i øst, forklarer Fretheim.
Det ser nemlig ut til at folket fra øst tar opp i seg livsstilen til dem som allerede er her. I de tidligste århundrene lever de et nomadisk liv og bor i lette huskonstruksjoner, kanskje telt. De har havet som matfat, så båten var antagelig helt sentral, som for pionerene fra sør.
Annonse
– DNA-studier viser også at de to gruppene blander seg, legger Fretheim til.
Svært sjeldent funn
– Men, hvorfor er det så kult å finne funn fra folket fra øst?
– Mens vi har funnet masser av spor etter innvandrerne fra sør – pionerkulturen – på ytterkysten i Midt-Norge sør for Trondheimsfjorden, har vi nesten ingen funn i denne regionen som med sikkerhet er spor etter de tidligste innvandrerne fra øst, forklarer Fretheim.
– Ett unntak er en liten boplass ved Foldsjøen i Malvik. Den ble gravd ut på 1980-tallet, forklarer Fretheim.
Uvanlig stor flintbit som har sprukket på tvers og deretter blitt forkastet. Fortsatt mye fin flint igjen som kunne vært benyttet videre, men har av en eller annen grunn ikke blitt gjort.(Foto: Jenny Kalseth)
Det er for så vidt ikke så mystisk at det ikke finnes spor fra folket fra øst på ytterkysten. Endringene i havnivået i årtusenene etter istida gjør at det meste av spor etter folk langs vestkysten av Norge i tidsrommet 8.500-7.000 f.Kr. er borte – vasket eller erodert vekk eller begravd i strandsedimenter.
– Derfor er det svært få funn fra disse menneskene mellom Finnmark og Østlandet, sier Fretheim.
– Langt inne i fjordene derimot har landhevingen hatt ett litt annet forløp. Derfor har boplassene blitt bevart her.
Arkeologene bestemmer imidlertid ikke selv hvor de skal grave. De har derfor ikke kunnet lete målrettet etter boplassene til folket fra øst. Arkeologiske utgravinger gjøres stort sett som følge av ny infrastruktur eller bygg. Utgravingen det her er snakk om, gjøres fordi Statens vegvesen skal lage ny E39 gjennom Vinjeøra.
– Dette er noe vi har drømt lenge om å finne, og her ble det full klaff, sier Fretheim.
– Foreløpig daterer vi boplassen til å være cirka 10.200 til 10.300 år gammel basert på den lokale strandforskyvingskurven. Så da unngår jeg å måtte spise hjelmen – selv om boplassen var noe annet en jeg først trodde.
Dette kartet viser hvordan havnivået – og strandlinjen – var for 10.200 år siden. Den røde ringen viser utgravningsområdet ved Skardbekken.(Illustrasjon: Silje Elisabeth Fretheim)
