Unikt myntfunn i Trondheim

Under leting etter gården Vik nord for Trondheim, gravde arkeologer fram den hittil eldste mynten fra Karl den stores regjeringstid funnet i Norge.

Publisert
På baksiden av mynten har det stått Rx.F (Rex Francorum - frankernes konge). (Foto: Ellen Wijgård Randerz)
På baksiden av mynten har det stått Rx.F (Rex Francorum - frankernes konge). (Foto: Ellen Wijgård Randerz)

Karl den store, også kalt Charlemagne, var frankisk konge fra 768 og utropte seg i år 800 til romersk keiser.

Sølvmynten som ble funnet på Ranheim er preget før hans myntreform i 793-797, og er dermed den eldste karolingertidsmynten som er funnet i Norge.

– Vi gravde på tunet på gården Vik, som vi kjenner fra historiske kilder og fra stedsnavn i nærheten, forteller prosjektleder Geir Grønnesby, arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Gården ble forlatt på 1600- eller 1700-tallet, og i ettertid er den nøyaktige beliggenheten gått tapt.

– Vi har funnet tunet i form av bryggesteinshaugene, samt en stor mengde stolpehull og kokegroper, sier Grønnesby.

Arkeologene fant fire mynter  – blant annet denne helt spesielle mynten.

Internasjonal kontakt

De svarte områdene i utgravningsfeltet er kulturlag fra tunet på gården Vik ved Trondheim. (Trykk på forstørrelsesglasset for større bilde) (Foto: NTNU)
De svarte områdene i utgravningsfeltet er kulturlag fra tunet på gården Vik ved Trondheim. (Trykk på forstørrelsesglasset for større bilde) (Foto: NTNU)

– Man kan spekulere i hvordan og hvorfor en slik mynt er havnet på gården Vik i Trøndelag, men funnet viser med all tydelighet at dette har vært en storgård med de internasjonale kontaktene i orden, legger Grønnesby til.

Karolingertiden er betegnelsen på perioden 751-987, som overlapper med og etterfølger det som kalles merovingertiden av arkeologene.

Merovingertiden er perioden fra cirka 550 til 800 i Norge, mellom den såkalte folkevandringstiden og vikingetiden. Perioden er oppkalt etter den frankiske høvdingslekten merovingerne.

Denne mynten er fra overgangen mellom karolingertiden og merovingertiden.

Spesiell på to måter

– To forhold gjør dette funnet spesielt i Norge, sier numismatiker Jon Anders Risvaag, førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet.

– På den ene siden er det faktum at mynten er eldre enn den karolingiske myntreformen, og så langt den eldste mynten fra Karl den store i Norge. På den andre at den ikke er funnet i en grav, i motsetning til nesten alle myntene fra Karl den store og hans etterfølgere, som er funnet i Norge. 

Vikingraid

Mynten har CAR LVS, leses som Carolus, altså Karl den store, på forsiden – adversen. På baksiden – reversen – står det Rx.F, som er en forkortelse for Rex Francorum – frankernes konge.

Trolig har mynten kommet til Trøndelag i vikingtiden, muligens som del av utbytte fra vikingraid i de frankiske områdene på 800-tallet.

Det er funnet én karolingisk mynt tidligere i Trøndelag. Den stammer fra et gravfunn fra 1838 på Frosta (Moksnes) og er datert til 805-814. Også den er i NTNU Vitenskapsmuseets samlinger.

Steinlaget i denne profilen er bryggestein og lagene mellom er kulturlag. (Trykk på forstørrelsesglasset for større bilde) (Foto: Åge Hojem)
Steinlaget i denne profilen er bryggestein og lagene mellom er kulturlag. (Trykk på forstørrelsesglasset for større bilde) (Foto: Åge Hojem)

Brukt som smykke?

At såpass få mynter er funnet fra perioden er trolig fordi vikingene smeltet om myntene.

Mange av de som er funnet har dessuten hull eller hemper, noe som antyder at de er brukt som smykker eller pynt.

Denne mynten har ikke slike merker intakt, men foreløpig kan det se ut som om mynten er forgyllet. Dette kan i så fall tyde på at den er brukt til pynt. Det gjenstår imidlertid en del undersøkelser for å kunne slå fast en forgylling med sikkerhet.