En kommer nesten ikke lenger bort fra Norge enn Patagonia i det sørlige Argentina. Likevel er det arkeologer fra akkurat disse to områdene som nå samarbeider for å fravriste de første marine bosetningene sine hemmeligheter.

Likhetene, men også isolasjonen fra hverandre, gjør disse to stedene til perfekte naturlige laboratorier for arkeologer som er interessert i hvordan tidlige mennesker levde i og tilpasset seg marine miljøer.

Bedre oversettere

I sommer møttes arkeologer i samarbeidsprosjektet Marine Ventures i Norge på jakt etter ledetråder til fortiden.

– Prosjektet gir oss en verdifull mulighet til å utforske likheter og forskjeller i både landskap og tidlig bosetning i de to landene, sier professor Hein Bjerck fra NTNU Vitenskapsmuseet.

Hans argentinske kollega Lic. Ernesto Piana fra Centro Austral de Investigaciones Cientificies – CONICET i Ushuiaia, Tierra del Fuego, sier at de to forskningsgruppene kan bygge på hverandres styrker:

– Som arkeologer er vi oversettere av hva folk gjorde i fortiden, sier han.

– Når vi slår sammen kunnskapen vår, kan vi bli bedre oversettere. Vi i Argentina har mer erfaring med organisk materiale, mens her i Norge er det en større forståelse av landskap.

Bein og utstyr

Bjerck bemerker at de to landenes kystlinjer er svært like på grunn av erosjonen i istiden. I disse regionene måtte de tidlige bosetterne ha et nært forhold til sjøen.
Men disse tilsynelatende like landene byr også på svært ulike bevaringsforhold, noe som påvirker arkeologiske levninger.

– Den viktigste forskjellen er at vi har 1000 kjente lokaliteter i Norge fra den tidligste steinalderen (9500-8000 f.Kr.), men nesten ingen funn av organisk materiale, sier Bjerck.

– I Patagonia derimot, har de bare noen ytterst få steder med spor av tidlig bosetning, men mye mer informasjon på hver lokalitet: Utstyr og redskaper av bein, og matrester som sel og blåskjell, fugl og fisk.

Kystlandskap

– Vi ser nå samlet på 30 års forskning på steinalder i to land. Når vi ser alt i sammenheng, gir det oss et bredere perspektiv på dynamikken i tidlige marine tilpasninger, sier Piana.

Istiden gav Patagonia og Skandinavia karakteristiske kystlandskap med mange skjær, øyer, sund og fjorder.

Dette landskapet utgjør svært produktive marine habitater og skjermet farvann som er optimalt for de som skal skaffe mat.

– Tierra del Fuego er som en litt nedslipt versjon av Norge, ler Piana.

Ulike, men ligner

Patagonia og Nord-Norge ligger på forskjellige kontinenter – noe som utelukker kulturelle kontakter, før europeiske besøk i historisk tid.

– Dette er en av de åpenbare vitenskapelige fordelene som gjør det mulig å studere hvordan mennesker har tilpasset sine miljømessige, materielle og sosiale omgivelser med to ulike, men lignende forutsetninger, sier forskerne.