Størstedelen av menneskene i verden er ikke konstruert for å helle nedpå med melk etter spedbarnsalderen. Hvordan har det seg at melk er sunt her hjemme?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Alle pattedyr drikker melk, tenker du kanskje. Det er jo nettopp derfor de heter pattedyr: de sutter i seg melk fra pattene.
Evnen til å fordøye melkesukker forsvinner imidlertid etter ammestadiet hos de fleste pattedyr. Melk er babymat - for de fleste.
Nå har en gruppe forskere funnet mutasjonen som gjør at blant annet mange europeere og noen afrikanere kan fordøye melkesukker også etter at vi har forlatt mors bryst. Dette kalles laktosetoleranse.
- Mest fordelaktige egenskap
Egenskapen er relativt ny, mener forskerne, og den utviklet seg ekstremt raskt etter at husdyrhold var etablert - fordi den ga så store evolusjonære fordeler.
- Evnen til å drikke melk er den mest fordelaktige egenskapen som har utviklet seg hos europeere den senere tid, sier biologen Mark Thomas ved University College London (UCL), en av studiens forfattere.
- Vår studie bekrefter at denne genetiske varianten oppstod veldig nylig i evolusjonær tid, og at den ble vanlig fordi den ga bærerne en massiv overlevelsesfordel, sier han.
Dårlig mage
Laktoseintoleranse er en tilstand hvor laktase, et enzym som bryter ned melkesukker, ikke blir produsert i kroppen i voksen alder.
Mennesker med laktoseintoleranse kan få oppblåst mage, mageknip og diaré av å drikke mye melk. De fleste kan imidlertid drikke litt melk uten å merke noe.
Det er dessuten viktig å ikke blande sammen laktoseintoleranse og melkeallergi, som er en allergisk reaksjon mot kumelkprotein.
I vår del av verden oppfattes laktoseintoleranse nærmest som en sykdomstilstand, fordi vi har så mye melkeprodukter i vårt kosthold.
Vi tenker som regel ikke over at de fleste mennesker i verden har denne intoleransen.
Husdyrhold
Rundt 60 prosent a verdens befolkning er laktoseintolerante. I Asia er andelen hele 95 prosent. Befolkningen i mange sør-afrikanske land har også svært høy andel laktoseintoleranse.
I Vest-Europa forekommer ikke laktoseintoleranse hos mer enn mellom tre og åtte prosent av befolkningen.
Dermed er det rimelig å si at laktoseintoleranse egentlig er “naturtilstanden” hos mennesker og andre pattedyr. Så hvorfor tåler vi melk så godt i Norge?
Husdyrhold startet for rundt 9 000 år siden i Europa. Da menneskene begynte å temme dyr som storfe, sau og geit, var det noen av dem som dristet seg til å smake på melken.
Annonse
Dermed fikk menneskene som faktisk kunne fordøye melkesukker en fordel. Ikke så rent liten fordel heller, skal vi tro den nye analysen som er publisert i tidsskriftet PNAS:
Fordeler
- Den kontinuerlige tilgangen på melk sammenlignet med variasjonen i sesongbetonte avlinger, de næringsmessige kvalitetene, og det faktum at melken ikke er forurenset av parasitter, i motsetning til elvevann, sier Thomas i en pressemelding fra UCL.
- Evnen til å drikke melk var en stor overlevelsesfordel for noen tidlige europeere, sier han.
Denne seleksjonen virket spesielt sterkt i de delene av verden hvor husdyrhold av melkende dyr var stort. Det gjelder for eksempel Egypt, Mesopotamia og seinere Europa. Laktosetoleranse spredte seg i disse områdene.
Det samme gjaldt for deler av Afrika, som også drev husdyrhold.
De delene av verden som satset mer på plantekultur - som ris i Asia og mais i Sør-Amerika - eller på jakt og fiske - som inuitter i Arktis og aboriginere i Australia, har ikke utviklet laktosetoleranse.
Breddegrad og temperatur
En studie fra 2005 viste nettopp at mennesker med evne til å fordøye melkesukker har forfedre som levde i områder hvor forholdene lå til rette for husdyrhold.
Studien peker spesielt på at befolkninger ikke utviklet denne egenskapen i veldig varme eller kalde deler av verden, eller der hvor husdyra var spesielt utsatt for sykdommer.
Klimaet og andre miljøfaktorer påvirket altså husdyrholdet, og begrenset tilgjengeligheten på melk geografisk. Menneskene har tilpasset sin fysiologi til dette.
Forskerne bak studien fra 2005 fant at laktoseintoleranse øker med økende breddegrad, og med høyere temperatur.
Annonse
Evenen til å fordøye melk er dermed et ganske spektakulært eksempel på hvordan kulturell evolusjon - i dette tilfellet husdyrhold - kan styre vår biologiske evolusjon.
Fant ikke genet
I forrige uke ble det publisert en studie som viser at tidlige europeere ikke var i stand til å fordøye melkesukker. Forskerne har undersøkt gamle skjeletter fra noen av de tidligste jordbrukssamfunn i Europa.
De var på jakt etter genet som kontrollerer evnen til å fordøye melkesukker.
Genetikere har tidligere anslått at disse genene spredte seg for mellom 3 000 til 7 000 år siden øst i Afrika, og litt tidligere i Europa.
Ett av de uavklarte spørsmålene i denne diskusjonen har vært hvorvidt melkbare husdyr ble holdt av mennesker som allerede hadde evnen til å fordøye melk, eller om dette typen husdyrhold ga noen mennesker en stor fordel som fikk evolusjonære konsekvenser.
Skjelettene som ble undersøkt i den nye studien, er fra 5 840 til 5 000 f.Kr, og stammer fra arkeologiske utgravninger i Tyskland, Ungarn, Polen og Litauen.
Forskerne fant ingen spor etter melkedrikkergenet.
Hurtigevolusjon
De konkluderer dermed med at dette genet må ha vært uvanlig i tiden før husdyrhold, men at det spredte seg ekstremt hurtig når vi lærte å gjete kveg.
- Å gå fra at laktosetoleranse var sjelden for syv til åtte tusen år siden, til å være vanlig hos sentral- og nordeuropeere i dag, kan ikke forklares på noen annen måte enn ved sterk naturlig seleksjon, sier Thomas.
Kritiske røster påpeker at forskerne undersøkte veldig få skjeletter, og at resultatene derfor ikke nødvendigvis er endelige.
