Forskerne har trodd at dekoren kan være fra 1600-tallet, men ingen har kunnet plassere den i en kunsthistorisk sammenheng eller funnet dens like.

Ny forskning har avdekket at denne fascinerende og samtidig uforståelige dekoren er langt yngre enn tidligere antatt.

NIKU-forskerne konkluderer med at veggen må ha blitt skapt av konservator Gerhard Gotaas i årene 1940-41.

Gotaas fikk mye ros i sin samtid.

«Takket være det utmerkede arbeide konservator Gotaas har gjort med avdekkingen og restaureringen av demonmaleriene, er Sauherad kirke blitt en av de kjente kirkene ikke bare i Norge, men også utenfor landets grenser.»

Dette skrev riksantikvaren Harry Fett i 1944 etter at Gotaas skulle ha funnet tusenvis av demoner malt rundt korbuen i Sauherad kirke. Nå må altså historien skrives om.

En sky av demoner

Det er på korets vestvegg i Sauherad kirke i Telemark at vi finner dette spektakulære veggmaleriet. Et mylder av tusenvis av små og store figurer, masker, demoner, fantasivesener og dyr er malt i og rundt hverandre.

– Står man på gulvet, kan det nærmest virke som en grå sky. Men med en kikkert eller stige for hånd vil en detaljrikdom uten like åpenbare seg, forklarer kunsthistoriker Elisabeth Andersen.

Sammen med NIKU-kollega og konservator Susanne Kaun har hun studert kalkmaleriene nøye.

– Dekoren ble restaurert av konservator Gerhard Gotaas i årene 1940–41, og den vakte stor oppmerksomhet i sin samtid. Siden har den vært gjenstand for debatt og fascinasjon for alle som har studert den, sier Andersen.

Men flere spørsmål har aldri latt seg besvare: hva fremstiller den egentlig? Hvem har dekorert veggen, og når er den fra? Flere artikler, bøker og avisoppslag har kommet med ulike teorier og tolkninger, men uten at veggen har blitt grundig undersøkt.

Kaun og Andersen har i sitt forskningsprosjekt om Norske kalkmalerier forsøkt å finne ut av dette.

Mistanker

De to forskerne har undersøkt veggdekoren grundig med lupe, side-lys og UV-lys, og de har gjort arkivstudier. Det har nå blitt tydelig at Gotaas’ påstander om at han har malt opp etter rissinger og fargespor, ikke holder mål.

– Det fantes ingen innrissinger, og de originale fargesporene viser ingen djevler, sier Susanne Kaun.

Det fantes riktignok rester etter en annen dekor fra 1600-tallet på korbueveggen, men den malte Gotaas over.

– Allerede første gang jeg studerte demondekoren tett på, fikk jeg mistanker om at det var noe som ikke stemte. Som muralmalerikonservator har jeg sett mange kalkmalerier, og demonveggen var utrolig godt bevart til å være avdekket og restaurert. Med det holder jo ikke med en mistanke, dette måtte vi finne ut av, fortsetter Kaun.

Strider mot konserveringsprinsipper

Forskerduoen har i flere år studert kalkmaleriene i de norske middelaldersteinkirker.

– Vi mistenkte lenge at mye var malt opp og lagt til, men da vi så omfanget av Gotaas hånd, kunne vi nesten ikke tro det, forteller Andersen.

– At en konservator selv har malt en egen dekor, og påstår at det er noe han har funnet, strider mot alle konserveringsprinsipper – også på 1940-tallet, supplerer Kaun.

Studien avmystifiserer en kunsthistorisk gåte, men reiser nye spørsmål om hva som egentlig skjedde på 1940-tallet i Sauherad kirke.

Referanse og mer informasjon:

Kaun og Andersens arbeid med demonveggen blir publisert i artikkelen ”Faenskapets skaperglede. Demonveggen, et kalkmaleri i Sauherad kirke” som kommer ut i neste utgave av Kunst og Kultur, nr. 3/021.

Undersøkelsen av Sauherads demonvegg ble gjennomført innenfor det tverrfaglige forskningsprosjektene «Norske kalkmalerier fra middelalderen til 1850» og «Kalkmalerier og tidligere restaureringer», som var en del av NIKUs strategiske instituttsatsing Bygning-Kontekst-Transformasjon 2016-2018. NIKUs grunnfinansiering fra Norges forskningsråd har finansiert prosjektet.