Jan Magne Gjerde er arkeolog og jobber for Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) i Tromsø. En dag satte han seg i bilen og kjørte nesten 6.000 kilometer.

Turen gikk på kryss og tvers gjennom Norge, Sverige og Finland og helt opp til Kolahalvøya i Russland.

Alt i alt har Gjerde de siste årene tilbakelagt over 180.000 kilometer i bil for å forsøke å bli klok på noe de færreste vet at eksisterer: Kunst malt rett på bergvegger lengst nord i Europa.

Maleriene ble lagd av ukjente mennesker i det nordlige Norden og Nordvest-Russland for kanskje så lenge som 5.000–8.000 år siden.

Tromsø-arkeologens prosjekt da han satte seg i bilen, var å studere flest mulig steder med denne merkelige bergkunsten samtidig.

Slik oppdaget han noe.

Malt rett på fjellveggen

Helleristninger har du helt sikkert hørt om. Det finnes tusener av slike bilder hugget i stein i Norge, Sverige og Russland. At denne kunsten hugd og risset i stein kan ha overlevd i tusener av år, er ikke så merkelig.

Men ikke mange vet at nysgjerrige forskere og andre folk nå også kan finne en rekke hellemalerier i Norge og nabolandene våre.

For du ville vel heller neppe ha trodd at et bilde malt med enkle naturfarger rett på en fjellvegg her langt mot nord, kunne overleve tusener av år med regn, kulde, snø, is, sol og vind.

Eldre enn helleristningene

Fram til for få år siden mente forskere på bergkunst i Norden at hellemaleriene måtte være yngre enn helleristningene.

Nå har flere av ekspertene endret oppfatning. De tror at enkelte av hellemaleriene tvert imot kan ha blitt lagd samtidig med noen av de eldste helleristningene fra steinalderen.

Enkelte hellemalerier finnes inne i huler i Nord-Trøndelag og i Nordland. Men klart flest er på loddrette bergvegger med overheng ute i naturen.

Bare de siste 10–20 årene er det blitt oppdaget veldig mange flere.

Jan Magne Gjerde mener at han på bilturene sine har vært og kikket på kanskje 90 prosent av all den eldste bergkunsten i Norge, Sverige, Finland og Nordvest-Russland.

Hva han oppdaget skal du snart få vite.

Hvor gamle er bildene?

– I Finland fant man det aller første hellemaleriet for drøyt hundre år siden. Nå har finnene oppdaget 150 steder med slike bilder.

Jan Magne Gjerdes tips er at både finner, svensker og nordmenn kommer til å oppdage enda en god del flere bilder de neste årene.

Alderen på bildene er fortsatt usikker, understreker han overfor forskning.no. Det er nemlig vanskelig å datere fargestoffet steinaldermenneskene brukte.

Men de eldste hellemaleriene vi vet om i Norden, er mest sannsynlig 7.000 til 8.000 år gamle, mener Gjerde. De yngste bildene er muligens «bare» 2.000 til 3.000 år gamle.

Alltid ved vann

Da arkeologen dro fra sted til sted med bergkunst i Norge, Sverige, Finland og helt opp til Fiskerhalvøya lengst nord på Kolahalvøya i Russland – så var det en ting han så helt tydelig:

– De aller fleste hellemalerier vi vet om i Norden i dag er blitt malt veldig nært vann.

I Norge er bildene ofte blitt malt på en fjellvegg ute ved havet. Eller nær det som var en strand i steinalderen. Den eldste bergkunsten i Finland og Nord-Sverige finner man gjerne ved bredden av innsjøer og elver i innlandet.

I Finland og Sverige går flere av bergveggene med hellemalerier loddrett ned i innsjøer. I Norge kan bergveggene ha gått loddrett ned i det som en gang var hav, men som i dag ligger lang inne på land på grunn av landhevingen etter istiden.

Dette mønsteret kjenner arkeologer som forsker på steinalderen og bronsealderen godt igjen fra helleristningene. De ble også veldig ofte lagd av mennesker som må ha stått i strandkanten eller på et svaberg.

Gjerde skulle oppdage noe annet som er merkeligere.

Så steinalderfolkene ansikter i naturen?

– Ved mange av de stedene steinalderfolk malte hellemaleriene sine her i Norden, så har naturen form som et ansikt.

– Der menneskene så et ansikt, der malte de bildene sine, sier Gjerde til forskning.no.

Arkeologen i Tromsø har nå funnet dette så mange steder at han er overbevist om at dette med ansiktsformen må være en viktig grunn til at de valgte akkurat disse klippeveggene til å lage kunst.

– Dette kan ikke bare være en tilfeldighet, sier Gjerde. Han understreker at han ikke var den første som kom på dette. Finske forskere har vært inne på det samme.

Den aller eldste kunsten vår

Steinalderen varte i Norden fra istidens slutt for cirka 10.000 år siden og fram til for cirka 3.700 år siden. I den perioden lagde jegere og sankere flere tusen helleristninger i stein.

Det aller største helleristningsområdet i Nord-Europa fra så langt tilbake i tid finnes i Alta i Finnmark, lengst nord i Norge.

Menneskene som levde i bronsealderen – det vil si for 3.700 til 2.500 år tilbake her i Norden – tilhørte en jordbrukskultur. De kjente helleristningsfeltene i Bohuslän i Vest-Sverige og i Østfold i Sør-Norge er stort sett fra bronsealderen.

De nyeste helleristningene i Norden ble antakelig lagd i begynnelsen av jernalderen, omtrent samtidig med antikkens Hellas.

• Du kan lese mer om ny forskning på bronsealderen i Norden i denne artikkelen: Var det en vikingtid i Norge – 2000 år før vikingene?

Hellemaleriene er trolig fra før jordbrukernes tid

Jan Magne Gjerde mener at de fleste hellemaleriene må ha blitt lagd av steinaldermennesker som levde av jakt, fangst og fiske. Altså mennesker som bodde her før jordbruket kom til Norden i yngre steinalder for rundt 4.000 år siden.

– Vi har flere eksempler på hellemalerier i Sverige, Norge og Finland som er 6.000 til 7.000 år gamle. Altså fra den siste delen av eldre steinalder.

– Kanskje er de aller eldste bildene så gamle som 8.000-9.000 år gamle. I så fall er vi tilbake i eldre steinalder. Men disse dateringene er altså veldig usikre, understreker Gjerde.

Elg, mennesker og geometriske mønstre

Elg var det vanligste motivet Gjerde så på bildene i det store området nord i Europa som forskere gjerne omtaler som Fennoskandia (Finland + Skandinavia). Lengst mot nord fant han mer reinsdyr.

– Men steinaldermenneskene hadde åpenbart klare preferanser for hva de valgte å avbilde. Ved Onegasjøen i Russland dominerer svaner. Ved Hvitehavet er hvithvalen et sentralt dyr. I Alta er reinen sentral. På Vestlandet dominerer hjorten.

– Steinalderfolkene i Norden malte i tillegg mennesker. Inne i grotter i Norge er det ofte menneskefigurer.

– Også er det mye geometriske mønstre.

Gjerde ser likhetstrekk i motivene, også over det som kan være flere tusen år.

Samtidig ser han klare tegn til at motivene utviklet seg over tid.

Bare toppen av isfjellet

I 25 år nå har arkeologen fra Stadt på Vestlandet drevet med fotografering og dokumentasjon av hellemalerier.

De siste årene har han opplevd at høyoppløselig fotografering og nye digitale program for bildebehandling gjør jobben med å se hellemaleriene mye lettere. Og klart mer spennende.

Nå oppdager Gjerde og kollegene hans langt mer eldgammel kunst malt på stein i Norden.

– Ute i naturen kan du gå rett forbi en bergvegg uten å se noe som helst av menneskeskapte figurer.

– Men dagens digitale fotoverktøy og svært høyoppløselige bilder gjør det mulig å oppdage bilder vi ikke kan se med det blotte øye, forteller arkeologen.

Han er overbevist om at det finnes masse bergkunst igjen å oppdage i norsk og nordisk natur. Moderne kameraer og bilderedigering kan hjelpe oss å finne disse bildene.

– Jeg tror vi bare har sett toppen av isfjellet.

• Les også: Tre kamerater har knekt koden for helleristningene

Men hvem malte bildene?

Fantastiske malte bilder fra steinalderen er også oppdaget i grotter i Frankrike og Spania.

• Les mer om dette: Slik malte mennesker for 36 000 år siden

– Fotspor i sanden inne i grotter i Frankrike og Spania forteller oss at det kan ha vært barn til stede når folk lagde steinalderkunsten der.

Gjerde ser at malingsporene på bergvegger i Norden ofte er på størrelse med fingre, noe han har observert både i Norge, Finland og Sverige. Altså kan noen ha brukt fingrene til å male bildene.

– Men flere steder stemmer strekene best med størrelsen på barnefingre.

Gjerde spør seg: Kan det vi ser knyttes til noen slags overgangsritualer langt tilbake i steinalderen? Handler det kanskje om ritualer der et menneske gikk fra å være barn til å bli voksen?

Folk sto oppå mye snø

I en egen studie av 75 steder med hellemalerier ved innsjøer i Finland, Sverige og Norge, så er arkeologen opptatt av hvordan mennesker åpenbart må ha stått på vannet da de malte disse bildene.

Noen ganger kan de ha stått i en båt. Men Gjerde mener det er vel så sannsynlig at folk sto på isen om vinteren, når innsjøen var tilfrosset.

– Jeg oppdaget at det er mye lettere å komme seg til disse stedene om vinteren enn om sommeren, sier Gjerde.

Han minner om at folk i Norden i steinalderen hadde både ski og truger, noe vi finner avbildet på helleristninger.

Noe annet og mer merkelig er at hellemaleriene fra steinalderen ofte er blitt malt langt oppe på bergvegger. Ofte så høyt oppe at det i dag er vanskelig tilgjengelige steder.

– Folk kan jo ha hatt stiger som sto på isen. Eller de kan ha hengt nedover bergsidene med tau. Men ingen av delene virker sannsynlig, mener Gjerde.

Arkeologen tror forklaringen kan være så enkel som at folk i steinalderen sto oppå mye snø på den islagte innsjøen. På bildet av Gjerde lenger opp i artikkelen står han på den islagte finske innsjøen Värikallio og peker på hvor høyt opp bildene er på bergveggen.

Hvilket fargestoff brukte de?

Arkeologer mente en god stund at fargestoffet hellemaleriene ble lagd med, måtte være jernoksid.

Dersom steinalderfolkene brant dette mineralet som de hentet fra jord, så kunne de få fargen oksidrødt.

Jordfarger er en fellesbetegnelse vi bruker om slike farger i dag.

– Men nyere analyser andre steder i Europa peker i retning av at fargestoffet de brukte også kommer fra planter i naturen, sier forskeren.

Mysteriet med bevaringen

Så kommer vi til mysteriet med hvordan i all verden disse hellemaleriene kan ha overlevd tusener av år med nordisk regn, snø, kulde, is, sol og vind.

Hvordan kan bilder som kanskje er så gamle som 8.000 år, ha holdt seg på bergvegger langt mot nord helt fram til i dag?

Mange av bildene ligger riktignok delvis beskyttet under framspring i berget. Men det handler uansett om veldig enkle fargestoffer, som i masser av år er blitt utsatt for naturens krefter.

Bergferniss heter forklaringen

Den nesten mystiske forklaringen ligger i dannelsen av det som kalles bergferniss.

Ut av berget kan det nemlig komme et silikat. Dette mineralet danner noe som nærmest kan sammenlignes med et lag med lakk utenpå steinaldermalingen.

Den eldgamle malerkunsten ble så å si en del av berget.

– Finske forskere har sett nærmere på dette. De mener at denne dannelsen av bergferniss skjedde rett etter at bildet ble malt.

– Da det kom dugg på berget første gangen etter at bildet var blitt malt, og sola deretter varmet opp denne duggen, så kan bergfernisset ha blitt dannet. Sånn kan bildet ha blitt bevart.

Men det er langt fra alltid at naturen har hjulpet til med å bevare den malte steinalderkunsten. Mange steder har helt sikkert regnvann vasket bort bildene. Andre steder hvor sola har stått rett på bildene, kan den ha bidratt til å skape en vekselvirkning mellom varme og kulde som etter hvert har ødelagt steinen under bildet.

I dag frykter Gjerde og kollegene hans noe helt annet. De er redde for at nysgjerrige mennesker skal ødelegge bildene. Det kan folk gjøre både på grunn av uvitenhet og som ren vandalisme.

Derfor er både Gjerde og andre arkeologer litt tilbakeholdne med å fortelle akkurat hvor en del av hellemaleriene finnes.

Handler det om sjamanisme?

Arkeologen Reidun Laura Andreassen var i mange år fylkeskonservator i Finnmark. I dag er hun pensjonist.

Hun har vært opptatt av hvordan hellemaleriene i Norden kan plasseres inn i en sjamanistisk tradisjon, med spor både til Sibir og mye av den gamle verden ellers.

– I hele Fennoskandia og langt inn i Russland finner vi mønstre fra steinalderen som ligner hverandre. Vi kan dra kjensel på disse mønstrene over et stort geografisk område, sier Andreassen til forskning.no.

– Hvor mye kontakt folk hadde med hverandre i steinalderen er det vanskelig å si noe sikkert om i dag. Bergkunst er et universelt språk, hvor figurer som ligner hverandre, kan finnes på forskjellige steder og være uttrykk for samme kosmologiske ideer.

Andreassen mener at disse figurene, som kombinerer geometriske mønstre og dyr, kan tolkes som sjamanens transereise. Når sjamanen gjør denne reisen, er kappen sentral og hjelpeåndene kan være dyr som rein og elg.

Steinalderens kosmologi

Når Andreassen bruker begrepet kosmologi, så dreier det seg i denne sammenhengen om forklaringer på hvordan verden henger sammen og hva verden består av.

Det handler også om menneskets plass i verdensaltet. For mer enn hos religioner er kosmologi et uttrykk for menneskers behov for å plassere seg selv inn i den store sammenhengen.

Naturreligiøse kosmologier kjenner vi fra både samer, sibirske folkeslag, indianere, australske aboriginer og mange andre samfunn i verden der sjamanisme har vært utbredt.

Sjamanens oppgave er å hjelpe til med kommunikasjonen mellom menneskene og åndeverdenen. Det er han eller hun som skaper kontakt med «den andre siden» for eksempel gjennom å slå på en tromme og falle i transe.

– I sjamanisme handler det ofte om å gjøre reiser til en slags underverden for å hente beskyttelse hos åndene som finnes der, sier Andreassen til forskning.no

– I Norge kjenner vi til sjamanisme både i det samiske og i det norrøne samfunnet. Blant hellemaleriene i Norge mener jeg at spesielt figurene som vi finner på berget i Transfardalen utenfor Alta, kan åpne for tolkninger som dette.

Andreassen mener at noen av disse hellemaleriene litt nord for Alta sentrum trolig kan dateres så langt som 8.000 år tilbake i tid.

Det gjør dem i så fall til noe av den eldste kunsten vi kjenner i Norge.

Dødsritualer

– Disse geometriske figurene kan også tolkes inn i dødsritualer, foreslår Andreassen.

– Figurene kan tolkes som symboler på en overgang, en dødspassasje, hvor man må gjennom en labyrint for å komme til den andre verdenen. Et sted hvor det ikke er mulig å finne tilbake.

Noe som forsterker denne tolkningen, er at på samme bergvegg er det funnet malerier av menneskefigurer med hodet ned, noe som ofte oppfattes som de døde.

Flere norske arkeologer som har studert hellemaleriene, har vært opptatt av at de tilhører en annen tradisjon enn helleristningene. Men her er Andreassen uenig.

– De er to sider av samme tradisjon, og begge kan settes inn i en sjamanistisk sammenheng. Bergkunst er et universelt språk som vi finner mange steder i verden.

– Kanskje røper denne kunsten for oss hvordan mennesker i steinalderen hadde kontakt med hverandre over lange avstander.

Ble befolkningen i Norge byttet ut?

Astrid Nyland er forsker ved Arkeologisk museum hos Universitetet i Stavanger.

Hun har spesielt vært opptatt av stedet Honnhammaren på Nordmøre.

Her finner vi nemlig noe helt spesielt: Helleristninger med båtbilder er blitt risset inn i berget like ved siden av og delvis over det som antakelig er mye eldre hellemalerier med dyrefigurer.

For rundt 4.000 år tilbake kan det ha kommet mange mennesker sjøveien til Norge fra Jylland i Danmark. Disse menneskene tilhørte det forskerne kaller Klokkebegerkulturen.

Fra Sørlandet tok de seg oppover langs norskekysten. Først til Vestlandet og deretter enda lenger nordover. Arkeologene kan følge dem som en bølge av endringer i det arkeologiske materialet fra mange tusen år tilbake.

Nyland er av den oppfatning at disse nye menneskene ikke erstattet den eksisterende jeger-sanker-kulturen i Norge og Norden. Men de må helt sikkert ha påvirket den. De dannet også utgangspunkt for etableringen av det jordbruksbaserte samfunnet vi kjenner fra bronsealderen og jernalderen i Norge.

De nye menneskene sørfra

– Handlingen hvor mennesker som tilhørte en jordbrukskultur, tegnet inn båtene sine oppå mye eldre hellemalerier med dyrefigurer, slo kanskje fast at den nye jordbrukskulturen fra sør var kommet for å bli, sier Nyland til forskning.no.

I en artikkel Nyland skrev i tidsskriftet Viking i 2011, så var hovedtesen hennes at den spesielle bergkunsten på Nordmøre kan handle om det å føle og markere tilhørighet til et sted og til tradisjoner.

Kanskje handlet det om å knytte bånd til mennesker som hadde vært her på Vestlandet, før de nye menneskene kom sørfra?

– Helleristningene med båtene er kanskje 3.000–4.000 år gamle. Bildene av elgen og hjorten kan være tusen år eldre, sier Nyland.

Forskeren er også opptatt av hva som kan ha hendt da menneskene fra den gamle steinalderkulturen i Norge møtte de første menneskene som kom sørfra med en egen jordbrukskultur.

Dagens nordmenn er mest sannsynlig etterkommere av de sistnevnte.

– Hva skjer når man møter folk som har en helt annen måte å leve på enn seg selv?

– Hvordan kom disse fremmede menneskene ut av det med hverandre?

Bildene på Honnhammaren forteller oss kanskje noe om hvordan de nye nordmennene for 3.000 år siden ønsket å knytte seg til fortidas mennesker. En gruppe mennesker som var i Norge før forfedrene til dagens nordmenn.

Steinaldermennskenes siste sted

Menneskene som en gang lagde de gamle hellemaleriene i Norden er altså trolig ikke forfedre til dagens nordmenn, svensker og finner.

Dette har DNA-studier fra 2009 kunnet fortelle oss mer om.

Men jegerne og sankerne som kom hit i eldre steinalder like etter istiden og som lagde alle eller de aller fleste av hellemaleriene du har sett og hørt om i denne artikkelen, levde kanskje i en periode side om side med jordbruksfolkene som kom hit sørfra i yngre steinalder. Dette vet vi foreløpig lite eller ingenting om.

Muligens var landene i Norden et av de siste tilholdsstedene i Europa for steinaldermenneskene som ikke drev jordbruk.

Endringer: 30.05 kl. 13.30 ble to bilder i artikkelen endret. To bildekrediteringer ble tilføyd. Teksten ble også endret to steder for å klargjøre alderen på hellemaleriene.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Jan Magne Gjerde: Journey in Stone Age Rcok Art ant its Research History in Northernmost Europe. Rock Art Research, 2019. Forhåndsvisning.

Jan Magne Gjerde: Snowscapes of Rock Art: Seasons and Seasonality of Stone Age Rock Art in Northernmost Europe. Kapittel i boka «Perspectives on Differences in Rock Art», Equinox Publishing, 2021. Sammendrag.

Jan Magne Gjerde: Rock art and Landscapes Studies of Stone Age rock art from Northern Fennoscandia. Doktoravhandling ved UiT, 2010. Sammendrag.

Reidun Laura Andreassen: Malerier og ristninger - bergkunst i Fennoskandia. Tidsskriftet Viking, 2008.

Reidun Laura Andreassen: Rock art in Northern Fennoscandia and Eurasia - painted and engraved, geometric, abstract and antropomorphic figures. Adoranten, 2008.

Astrid J. Nyland: Båtfigurene på Honnhammer - Uttrykk for historisitet og møte mellom kunnskapssystemer på Nordmøre. Tidsskriftet Viking, 2011. Tilgjengelig her.

Helena Malmström mfl.: Ancient DNA Reveals Lack of Continuity between Neolithic Hunter-Gatherers and Contemporary Scandinavians. Current Biology, 2009. Doi.org/10.1016/j.cub.2009.09.017