1600 år gammelt smør

Smørkrisen har inntatt det ganske land, men på Arkeologisk museum i Stavanger kan du se en 1600 år gammel smørklump, funnet i ei myr.

Publisert
Dette smøret er hele 1600 år gammelt, og befinner seg i et monter på Arkeologisk museum i Stavanger. (Foto: Terje Tvedt)
Dette smøret er hele 1600 år gammelt, og befinner seg i et monter på Arkeologisk museum i Stavanger. (Foto: Terje Tvedt)

– Dette er et unikt funn, sier arkeolog Olle Hemdorff ved Arkeologisk museum i Stavanger.

Smøret, som ligger utstilt i en monter på museet, ble funnet i 1917 og er datert til eldre jernalder, nærmere bestemt folkevandringstiden, det vil si 430–560 e.kr.

Smøret ble funnet i en smørbutt av bjørk, og lå i ei myr på Madla i Stavanger. Smøret er konservert, og man kan se at det faktisk er smør.

Uvanlig

Ifølge arkeolog Hemdorff er det svært uvanlig at man finner mat og annet organisk materiale som er så godt bevart som smørfunnet fra Madla.

– Det er myras innhold av garvestoffer som gjør at ting blir bevart så godt, sier han.

I myrer er det oksygenfritt, derfor virker det konserverende. I tillegg har man altså garvesyrer og mose som er svakt antiseptisk. Det gjør at materiale bevares.

I Danmark har man for eksempel funnet over 1000 godt bevarte lik i myrer – såkalte moselik. De har blitt ofret i myr, men har blitt konservert på grunn av miljøet i myra.

– Det er ikke ofte vi finner mat. Men når vi gjør det er det stort sett forkullet korn eller planterester, sier Hemdorff.

Mulig offergave

Det er flere teorier om hvorfor smøret er lagt ned i myra. Det kan være en offergave, da ble ulike beholdere med mat og drikke satt ned i myrene som offer til gudene.

Det kan også være at myrene rett og slett ble brukt som kjøleskap gjennom de varme sommermånedene.

Smør har lange tradisjoner i Norge, men nøyaktig hva det ble brukt til for 1600 år siden kan arkeologene ikke si.

Hemdorff antar smøret da, som nå, ble brukt i grøt, til å steke i – de brukte jerngryter – og også til brød. Men likevel var nok ikke smør hverdagskost.

– Grøt var hverdagsmat. De lagde grøt av korn, og av ville vekster. Spesielt bygg var mye brukt, men også litt havre, forteller arkeologen.

Vår tradisjonelle risgrøt kom til landet mye senere, det er først i Middelalderen man hører om at ris kom til Norden.

– Utrolig

Hemdorff tror ikke de brukte salt i smøret, men at det ellers er likt det smøret vi kjenner i dag.

De brukte altså melk under folkevandringstiden, og det er også visse funne av kar som tyder på at de ystet ost.

Det er uvanlig at man finner så mye organisk materiale, så funnet av smør er helt unikt. Sannsynligvis har skikken med offergaver vært vanligere enn de få funn man har gjort tyder på.

– Det er et utrolig funn, understreker Hemdorff.