Karl 12. ble skutt på Fredrikshald festning i Halden den 30. november 1718. Skuddet kan umulig ha blitt avfyrt på nært hold av noen blant kongens egne svenske soldater, konkluderer forskere nå.(Hodeskallen ble fotografert av Otto Mattsson ved åpningen av kongens kiste i 1917.)
Finske rettsmedisinske eksperter: Karl 12. må ha blitt drept av en norsk kule
En ny finsk studie hvor forskerne skjøt mot kunstige hodeskaller, avkrefter helt at den svenske kongen ble drept av sine egne krigstrøtte soldater.
Forskerne ved Uleåborgs universitet i Finland skjøt flere prosjektiler fra «norske» muskettgeværer og svartkruttskanoner mot kunstige menneskeskaller.
Disse skulle etterligne svenskekongens kranium.
Nå konkluderer forskerne med at skuddet mot Karl 12. på Fredrikshald festning i Halden den 30. november 1718, umulig kan ha blitt avfyrt på nært hold av noen blant kongens egne svenske soldater.
Forskerne holder det også for svært lite sannsynlig at kongen ble drept med en kule av bly fra et munnladet muskettgevær.
Det måtte en betydelig større kule til for å lage det hullet svenskekongen har gjennom hodet.
Kulen må ha hatt en diameter på godt over 20 millimeter, konkluderer de finske rettsmedisinerne. Skadene i kongens hode stemmer ellers godt med en kule som norske soldater avfyrte på 200 meters hold og som treffer med en hastighet på rundt 200 meter i sekundet.
Studien av skuddet i Halden for 300 år siden har de finske forskerne publisert i tidsskriftet PNAS Nexus, som utgis i samarbeid mellom National Academy of Sciences i USA og det britiske Universitetet i Oxford.
Truffet av en kardesk
Den finske anatomiforskeren Juho-Antti Junno mener det kan ha vært en norsk kardesk som rammet Karl 12.
Dette er et prosjektil bestående av mange kuler, samlet i et tøystykke eller en metallsylinder. Denne typen ammunisjon var spesielt vanlig på 1700-tallet og 1800-tallet.
– Før vi begynte denne studien, regnet jeg med at det måtte være en muskettkule av bly som drepte kongen, sier Junno til det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg.
– Men etter at vi hadde skutt kulene mot de kunstige skallene og deretter undersøkt skallene i en CT-skanner, så vi at hullet ikke kunne ha blitt lagd av en blykule. Det kunne heller ikke ha blitt lagd av en knapp.
– Det må ha vært et større prosjektil som ikke var lagd av bly.
Teorien om at Karl 12. ble gjennomhullet av en rund uniformsknapp, etter å ha blitt skutt på av en krigstrøtt svensk soldat, ble framsatt mange år tilbake. Den er tidligere blitt tilbakevist.
Røntgenbilde av hodeskallen
Junno og de rettsmedisinske forskerkollegene hans ved Uleåborg universitet bega seg inn på å studere drapet på Karl 12. i Halden, rett og slett fordi de har satt sammen et forskerteam bestående av en radiolog, en rettsmedisinsk antropolog, en bioarkeolog og en ekspert på rettsmedisin som alle syntes at dette var en passende utfordring å gå løs på som forskere.
– Vår erfarne radiolog kunne av røntgenbildene fra kongens gravåpning i 1917, konstatere at det ikke finnes noen spor etter bly.
Annonse
– Selv om kvaliteten på røntgenbildene ikke er høy, så ville bly ha etterlatt spor på bildet som er umulige å gå glipp av, forteller Juho-Antti Junno.
Samtidig viste det seg altså at hullet i de kunstige skallene som de finske forskerne rettet skudd mot, ble betydelig større enn om det bare hadde vært en uniformsknapp som passerte gjennom kraniet.
Graven åpnet tidligere
Etter sin brå død på Fredriksten festning i Halden i 1718, ble kongens lik fraktet hjem til Sverige.
Han ble gravlagt i Riddarholmskyrkan i Stockholm.
Allerede 28 år etter kongens død ble graven åpnet for første gang og liket av kongen gransket nærmere. Også den gang var målet å avklare hvem som drepte ham.
Karl 12.s grav ble åpnet på nytt i 1799 og 1859.
Ved den aller siste gravåpningen i 1917 ble hodeskallen røntgenfotografert.