Reproduksjon av et stort Maya-veggmaleri fra Bonampak i Mexico. Det skal ha blitt laget en gang mellom 580 og 800 e.Kr, og viser tydelige krigsscener. (Bilde: El Comandante/CC BY-SA 3.0)
Reproduksjon av et stort Maya-veggmaleri fra Bonampak i Mexico. Det skal ha blitt laget en gang mellom 580 og 800 e.Kr, og viser tydelige krigsscener. (Bilde: El Comandante/CC BY-SA 3.0)

Forskere mener de har funnet restene etter et blodig Maya-slag

Slaget skal ha gått hardt ut over sivilbefolkningen.

Publisert

Maya-sivilisasjonen eksisterte i lang, lang tid. Den oppsto en gang rundt 2000 f.Kr, og utviklet og endret seg gjennom nesten 3000 år.

Rundt år 950 e.Kr kollapset Maya-samfunnet, etter over hundre år med sosiale omveltninger, kriger og tørkekatastrofer. Tørke og klimaendringer blir ofte pekt på som en av hovedårsakene til at riket fikk en voldsom knekk som det aldri kom seg etter.

Igjen sto steinpyramidene og tempelbyene som Mayaindianerne konstruerte i løpet av den såkalte klassiske perioden, mellom 250 og 950 e.Kr. Maya-området strakk seg blant annet over deler av dagens Mexico, Guatamala og El Salvador.

Og mot slutten av den klassiske perioden, skal det har vært flere store kriger i Maya-riket, som også inkluderte den sivile befolkningen - en form for total krig.

Men dette skal ha vært svært uvanlig i i løpet av den tidligere Maya-historien, ifølge ny forskning publisert i tiddskriftet Nature human behavior.

Rituell krig?

Krig i Mayariket hart blitt tolket som noe som stort sett var forbeholdt de øverste samfunnslagene, og ikke noe som gikk ut over sivilbefolkningen. Arkeologiske utgravninger har blant annet vist at soldatene i Maya-hærer kan ha bestått av høytstående medlemmer av samfunnet.

Ifølge forskerne skal krigføringen ha vært preget av ritualer og strenge regler, hvor en av hovedårsakene for å gå til krig var å ta andre høytstående samfunnsmedlemmer til fange.

Denne forskergruppen har nå funnet restene av et slag som ikke passer inn i denne rigide krigsdefinisjonen. Slaget skal ha skjedd rundt år 697 e.Kr. - før de mer totale krigene på slutten av det vi kaller Maya-riket.

Forskerne har funnet både arkeologiske bevis og skriftlige henvisninger til nedbrenningen av byen Witzna, som ligger i dagens Guatemala. Forskerne har blant annet undersøkt jordlagene i innsjøen nær Witzna, og funnet et tydelig lag med sot - spor etter en stor brann - som dateres til slutten av 600-tallet e.Kr.

Dette skal være sporene etter den største brannen i løpet av 1700 år med historie som forskerne kan tyde i jordlagene i denne innsjøen.

Pyramide i Calakmul, et viktig Maya-område i nærheten av grensa til dagens Guatemala. (Illustrasjonbilde: PhilippN/CC BY-SA 3.0)
Pyramide i Calakmul, et viktig Maya-område i nærheten av grensa til dagens Guatemala. (Illustrasjonbilde: PhilippN/CC BY-SA 3.0)

Skriftlige kilder

Forskerne har også funnet en referanse i Maya-hieroglyfer på en steintavle i Witzna, som de mener betyr at det skjedde et slag ved Witzna den 21. mai 697. Dette er basert på en tolkning av et eldgammelt skriftspråk.

En annen Maya-by i nærheten kalt Naranjo skal ha stått for angrepet, og forskerne antar at angrepet må ha gått hardt utover alle samfunnslag, også sivile som tradisjonelt sett ikke var med i kriger. Forskerne har blant annet funnet bevis for at landbruket fikk seg en kraftig knekk i årene etter dette angrepet.

Forskerne mener denne mer totale krigføringen kan ha vært vanligere enn antatt, også i hundreårene før Maya-sivilasjonens kollaps virkelig startet.

Forskerne er også klare på at selv om dette var et stort slag, var det ikke utslettende for Witzna-området. Ifølge historiske beskrivelser, førte ikke dette slaget til at det lokale aristokratiet forsvant. Det kongelige palasset ble bygget opp igjen, og livet fortsatte en god stund til i dette Maya-området.

Referanse:

David Wahl mfl: Palaeoenvironmental, epigraphic and archaeological evidence of total warfare among the Classic Maya. Nat ure Human Behaviour, 2019. DOI: 10.1038/s41562-019-0671-x,. Sammendrag