Reproduksjon av et stort Maya-veggmaleri fra Bonampak i Mexico. Det skal ha blitt laget en gang mellom 580 og 800 e.Kr, og viser tydelige krigsscener. (Bilde: El Comandante/CC BY-SA 3.0)
Forskere mener de har funnet restene etter et blodig Maya-slag
Slaget skal ha gått hardt ut over sivilbefolkningen.
Igjen sto steinpyramidene og tempelbyene som Mayaindianerne konstruerte i løpet av den såkalte klassiske perioden, mellom 250 og 950 e.Kr. Maya-området strakk seg blant annet over deler av dagens Mexico, Guatamala og El Salvador.
Og mot slutten av den klassiske perioden, skal det har vært flere store kriger i Maya-riket, som også inkluderte den sivile befolkningen - en form for total krig.
Men dette skal ha vært svært uvanlig i i løpet av den tidligere Maya-historien, ifølge ny forskning publisert i tiddskriftet Nature human behavior.
Rituell krig?
Krig i Mayariket hart blitt tolket som noe som stort sett var forbeholdt de øverste samfunnslagene, og ikke noe som gikk ut over sivilbefolkningen. Arkeologiske utgravninger har blant annet vist at soldatene i Maya-hærer kan ha bestått av høytstående medlemmer av samfunnet.
Ifølge forskerne skal krigføringen ha vært preget av ritualer og strenge regler, hvor en av hovedårsakene for å gå til krig var å ta andre høytstående samfunnsmedlemmer til fange.
Denne forskergruppen har nå funnet restene av et slag som ikke passer inn i denne rigide krigsdefinisjonen. Slaget skal ha skjedd rundt år 697 e.Kr. - før de mer totale krigene på slutten av det vi kaller Maya-riket.
Forskerne har funnet både arkeologiske bevis og skriftlige henvisninger til nedbrenningen av byen Witzna, som ligger i dagens Guatemala. Forskerne har blant annet undersøkt jordlagene i innsjøen nær Witzna, og funnet et tydelig lag med sot - spor etter en stor brann - som dateres til slutten av 600-tallet e.Kr.
Dette skal være sporene etter den største brannen i løpet av 1700 år med historie som forskerne kan tyde i jordlagene i denne innsjøen.
Pyramide i Calakmul, et viktig Maya-område i nærheten av grensa til dagens Guatemala. (Illustrasjonbilde: PhilippN/CC BY-SA 3.0)
Skriftlige kilder
Forskerne har også funnet en referanse i Maya-hieroglyfer på en steintavle i Witzna, som de mener betyr at det skjedde et slag ved Witzna den 21. mai 697. Dette er basert på en tolkning av et eldgammelt skriftspråk.
En annen Maya-by i nærheten kalt Naranjo skal ha stått for angrepet, og forskerne antar at angrepet må ha gått hardt utover alle samfunnslag, også sivile som tradisjonelt sett ikke var med i kriger. Forskerne har blant annet funnet bevis for at landbruket fikk seg en kraftig knekk i årene etter dette angrepet.
Forskerne mener denne mer totale krigføringen kan ha vært vanligere enn antatt, også i hundreårene før Maya-sivilasjonens kollaps virkelig startet.
Forskerne er også klare på at selv om dette var et stort slag, var det ikke utslettende for Witzna-området. Ifølge historiske beskrivelser, førte ikke dette slaget til at det lokale aristokratiet forsvant. Det kongelige palasset ble bygget opp igjen, og livet fortsatte en god stund til i dette Maya-området.
Referanse:
David Wahl mfl: Palaeoenvironmental, epigraphic and archaeological evidence of total warfare among the Classic Maya. Nat ure Human Behaviour, 2019. DOI: 10.1038/s41562-019-0671-x,. Sammendrag
