Bilde av en mann og en kvinne på en russisk feltflaske. Se hele flasken lengre ned i saken (Bilde: Kobialka/Antiquity 2018)
Bilde av en mann og en kvinne på en russisk feltflaske. Se hele flasken lengre ned i saken (Bilde: Kobialka/Antiquity 2018)

Dette ble inngravert i en feltflaske av en krigsfange under første verdenskrig

Og den ble funnet ved en tilfeldighet.

Published

Snart er det akkurat 100 år siden første verdenskrig sluttet, og selve merkedagen da krigen var over er 11. november 1918.

Da skrev Tyskland under en våpenhvile-avtale, og krigshandlingene sluttet. Mer enn 18 millioner mennesker hadde dødd. Mange titalls millioner soldater og sivile hadde lidd seg gjennom fire år med den verste krigen verden hadde sett fram til denne tiden.

Hele flasken. Den er 13,5 cm bred og 22,5 cm lang (bilde: Kobialka/Antiquity)
Hele flasken. Den er 13,5 cm bred og 22,5 cm lang (bilde: Kobialka/Antiquity)

Men selv om krigen var over i november 1918, satt det fortsatt utallige krigfanger i fangeleire rundt omkring i Europa.

En av disse leirene lå ved byen Czersk i nord-Polen. Dette var en tysk leir, og tusenvis av krigsfanger, hovedsakelig russiske soldater, var gjennom denne leiren i løpet av krigen, ifølge en artikkel i tidsskriftet Antiquity.

I tiden etter første verdenskrig hadde leiren grodd igjen, og bare rester var igjen.

Et bilde av fangeleieren i Czersk på et postkort fra første verdenskrig. (Bilde: Kobialka/Antiquity)
Et bilde av fangeleieren i Czersk på et postkort fra første verdenskrig. (Bilde: Kobialka/Antiquity)

Flasken

Men det har blitt funnet mange rester og gjenstander etter krigsfanger her. Den polske arkeologen Dawid Kobialka, som står bak denne forskningen, beskriver ødelagte vin- og ølflasker, hermetikkbokser, blekkhus og diverse ting som kan beskrives som søppel.

Men i 2006 ble en liten skatt funnet tilfeldigvis av en polsk mann som lette i området. Det er en militær feltflaske i aluminium som ble laget i St. Petersburg en gang mellom 1913 og 1918.

Noen har brukt masse tid og krefter på å inngravere et motiv på den ene siden av denne flasken. Det forestiller en mann som holder rundt en kvinne, og mannen har på seg en veldig karakteristisk pelslue. Dette er en kosakk-lue, som ble brukt av russere og ukrainere både i hverdagslivet og som en del av militæruniformen.

En av krigsfangene i denne krigsfangeleiren har dermed gjort denne flasken til en veldig personlig gjenstand.

Noen grøfter er det som er igjen av leieren i dag. (Bilde: Kobialka/Antiquity)
Noen grøfter er det som er igjen av leieren i dag. (Bilde: Kobialka/Antiquity)

Inskripsjonen

Avskrift an inskripsjonen på baksiden av flasken. (Bilde: Kobialka/Antiquity)
Avskrift an inskripsjonen på baksiden av flasken. (Bilde: Kobialka/Antiquity)

På den andre siden er det en inskripsjon, hvor det er bilde av en fugl, og russisk tekst. Den første teksten betyr: Til minne om den Europeiske krigen 1915-15-16-1917.

Dette betyr kanskje at inskripsjonen er laget i 1917. Deretter er det en O og en R, som Kobialka tror er initialene til personen som har gravert inn bokstavene.

Den siste teksten forteller at personen ble tatt til fange 15. april 1915.

Teksten og bildet av fuglen er ganske annerledes og gjort med mindre ferdighet enn bildet på forsiden, så Kobialka tror det kan være snakk om to forskjellige personer som har laget hver sin inngravering på denne flasken.

Skyttergravskunst

Kobialka har ikke funnet ut hvem som eide denne flasken, eller om det var to eiere.

Men dette er et eksempel på skyttergravkunst, et begrep som brukes om kunst som er laget ved hjelp av materialer som er tilgjengelige for soldater eller sivile under krigen.

Det ble laget massevis av skyttergravkunst under første verdenskrig, kanskje fordi soldatene satt så mye i fastlåste situasjoner i skyttergravene. Du kan se flere eksempler på wikipedia-siden om skyttergravskunstP.

Disse skyttergravene i Europa utviklet seg til å bli ekstremt kompliserte nett med grøfter, og det kunne være hundrevis av kilometer med grøfter på et relativt lite område, som du kan lese mer om i denne saken.

Skyttergravskunst gir et tidsbilde av hvordan det var å leve med krigen, og det er tredimensjonalt testamente fra en eller annen krigserfaring, ifølge den britiske arkeologen Nicholas Saunders, som har skrevet bok om fenomenet.

Referanse:

Kobialka: 100 years later: the dark heritage of the Great War at a prisoner-of-war camp in Czersk, Poland’. Antiquity, 2018. DOI: 10.15184/aqy.2018.67. Sammendrag