Halvannen time fra Oslo ligger en av vikingtidens best bevarte skipsgraver, der Gokstadskipet ble funnet.

På begynnelsen av 900-tallet hadde skipet seilt for siste gang og ble satt på land for å bli til en gravplass for en viking.

Blant gjenstandene vikingen fikk med seg i graven, var 64 gul- og svartmalte skjold som i sin storhetstid har stått langs skipssidene som gravpynt – trodde man.

Arkeolog Rolf Fabricius Warming har siden 2019 analysert skjoldene. Han har funnet tydelige tegn til at de ikke bare har vært til pynt:

– Man har trodd at vikingene har produsert tynne, enkle skjold til seremoniell bruk, som begravelser. Men de er laget på måter som gjør at det ikke gir mening. Det snakk om komplekst våpenteknologisk håndverk, forklarer Warming.

Han har funnet flere håndverksmessige knep som skulle gi fordel i kamp.

To typer fortynning

LES OGSÅ

Hva spiste egentlig vikingene?

Ett av tegnene at treverket er fortynnet ved skjoldenes ytterkant.

Det er to typer fortynning:

1. «Den lette fortynningen» som starter seks centimeter fra kanten.

2. «Den kraftige fortynningen» der treverket er slipt bare et par centimeter fra kanten.

Det er fortsatt ikke helt sikkert hva som er funksjonen, men Warming tror «den kraftige fortynningen» skulle gjøre det enklere å feste skinn ved kanten av skjoldet, mens «den lette fortynningen» skulle gjøre skjoldet lettere og enklere å manøvrere.

– Skjoldene har vært en sentral del av vikingenes utrustning, og fortynningene har gjort dem enklere å bevege. Da blir det lettere å bruke skjoldene aktivt i kamp – ikke bare som passivt forsvar, forteller Warming.

Åpner for mange nye spørsmål

Som det så ofte er med oppdagelser, åpnes det nå for enda flere spørsmål hos arkeologen. Noen av det Warming håper å kunne undersøke nærmere, er:

• Har hvert skjold bare har hatt én fortynningsmetode, eller har noen hatt både «lette» og «kraftige» fortynninger?
• Har skjoldene blitt fortynnet hele veien rundt eller bare enkelte steder?
• Hva kan svarene på de to disse spørsmålene fortelle oss om kampteknikk og taktikk?

Warmings vitenskapelige artikkel, som nettopp er publisert i tidsskriftet Arms & Armour, inneholder derfor en oppfordring til videre analyse.

Beskyttende bekledning

Når piler, sverd og økser braker mot et skjold av tre, er det ikke til å unngå at det får noen skikkelige hakk. Og et enkelt skjold tåler ikke mye før det er mer i veien enn til nytte.

Hvis en skjoldmaker derimot lager hull i siden og syr fast skinn til skjoldet, tåler det mye mer.

Derfor er hullene Warming har funnet på Gokstad-skjoldene, enda et tydelig tegn på at de antagelig har blitt brukt i kamp.

– Med en skinnbekledning vil våpen ha problemer med å trenge gjennom skjoldene. Det vil gi mening hvis skjoldene skulle brukes i slag, men det er ikke nødvendig hvis de bare brukes til pynt.

Skinn finnes i mange slags kvaliteter og kan komme fra ulike dyr, og det kan behandles på ulike måter. Men det er et organisk materiale som råtner, så skinn er er et sjeldent syn i arkeologiske funn som er over 1.100 år gamle. Derfor er det heller ikke mulig å si hvilken type skinn som kan ha beskyttet Gokstad-skjoldene.

Selv om arkeologene har funnet enkelte biter av ukjent organisk materiale på skjoldene, er det fortsatt umulig å si hva det er. Rolf F. Warming håper at han og kollegene får mulighet til å analysere det organiske materialet og finne ut mer om hva det er for noe.

I løpet av de siste årene har Warming og kollegene hans undersøkt en rekke andre vikingskjold. De har gjenskapt skinndekket i samarbeid med museet Trelleborg på Sydvest-Sjælland.

Gamle vaner dør sakte

Skipsgraven i Gokstad ble gravd ut og undersøkt første gang i 1882 av den norske arkeologen Nicolay Nicolaysen. Siden den gang har man antatt at skjoldene var laget til seremoniell bruk, som «pynt» til skipsgraven.

Rolf F. Warming har imidlertid vært skeptisk til det.

– Arkeologer har en tendens til å bortforklare det vi ikke forstår ved å si at ting er seremonielle, forklarer han.

– I tillegg har jeg tidligere sett på skjoldenes dimensjoner og kunne ikke se noe som pekte på at Gokstad-skjoldene skulle være spesielle. Men jeg har forsøkt å være åpen for begge tolkninger.

Warmings analyser av skjoldene er litt som å kjøre offpiste på ski – du kan gjøre noen spennende oppdagelser, men du må finne veien selv.

– Det er alltid vanskelig å pløye ny mark, men det åpner for andre muligheter. Det har vært en av de største utfordringene, sier han.

En kjærkommen studie

Ole Kastholm, som er arkeolog ved Roskilde Museum, undrer seg over at skjoldene ikke er analysert nærmere før.

Han ser Warmings studie som et «kjærkomment og viktig» supplement.

– Både skipet og begravelsen med utstyret er et avgjørende funn fra vikingtiden, forklarer Kastholm.

Han mener det er tankevekkende at skjoldene kanskje har vært mer enn bare «rekvisitter».

Kastholm savner en vurdering av om treverk, som er et organisk og foranderlig materiale, kan ha endret form over tid og påvirket studiens målinger og resultater.

Imidlertid er han enig i at videre studier kan gi en dypere forståelse av vikingenes kultur.

– Ikke bare er skjoldene en nærmest unik kilde til vikingtidens våpenbruk og våpenteknologi, sier Kastholm.

– Mer kunnskap om Gokstad-skjoldene kan også belyse de overordnede spørsmålene om hvordan vi skal oppfatte gravgavene i vikingtidens elitebegravelser, hvordan gravene ble oppført og hvilke ritualer og symboler menneskene den gangen knyttet til dem, poengterer han.

Får mer kunnskap om ritualene

Gokstad-funnet består av både gravhaug, et skip, småbåter, hester, hunder, fugler, senger, slede, telt og mye annet utstyr.

LES OGSÅ

Var det en vikingtid i Norge – 2.000 år før vikingene?

Kastholm påpeker at vi kan lære mer om vikingenes begravelseskultur ved å undersøke gjenstandene som omgir gravstedene.

– Når vi får mer kunnskap om skjoldene, får vi også bedre forutsetninger for å forstå hvilken rolle de har spilt ved begravelsene. På den måten får vi litt mer kunnskap om kulturen som omgir den typen ritualer.

Akkurat som Rolf F. Warming peker han på behovet for å få skapt en «helt grunnleggende og systematisk presentasjon av skjoldene i sin helhet, med tegninger, foto, mål og materialanalyser».

Det mest sentrale har fortsatt ikke blitt undersøkt

Som regel er skjoldbulen den eneste resten av vikingskjold, fordi de organiske materialene har forsvunnet. Derfor har Rolf F. Warming i første omgang undersøkt små trebiter fra skjold i Gokstad-funnet.

Det betyr imidlertid ikke at metallfunnene er uten betydning.

Skjoldbulen er en kuppel av metall, plassert sentralt på skjoldet. Den dekker hullet i treverket der en kriger griper fatt om håndtaket. Det er en viktig kilde til kunnskap om hvordan vikingene kjempet.

– Når det er merker i skjoldbulene fra det vi trodde var seremonielle skjold, er det enda et tegn på at de har blitt brukt i kamphandlinger. Vi har fortsatt ikke analysert merkene. De kan kanskje fortelle oss mer om vikingenes teknikker i kamp, forklarer Warming.

Han håper artikkelen om skjoldene vil føre til mer forskning på vikingenes mest sentrale kampredskap.

Kollega er klar for flere utfordringer

En av dem som Warming har gjort dette arbeidet sammen med, er Anne-Christine Frank Larsen, leder for Nationalmuseet og Trelleborg.

Hun forteller at studiene av Gokstad-skjoldene er viktige for å forstå gravfunnet, men også for å kunne formidle kunnskap om vikingene.

For henne er disse studiene et eksempel på hvordan arkeologi-faget hele tiden utvikler seg, slik at gamle funn kan utfordre kunnskapen vår.

– Det er veldig interessant å besøke de gamle utgravingene på nytt, blant annet Gokstad, og bruke den nyeste kunnskapen til å analysere og kanskje gjenfortolke gamle forskningsresultater. Det er jo det som gjør det så spennende å jobbe med det arkeologiske materialet, sier Larsen.

– Skjoldene kan fortsatt gi oss informasjon, og denne nye kunnskapen vil det være fantastisk å kunne formidle videre. Kan man bruke Trelleborg-skjoldet til å si noe om Gokstad-funnet? foreslår hun.

Det er bare første punkt på en lang liste over ting det kunne være spennende å undersøke videre.

• Hvordan var Trelleborg-skjoldet malt? Rødt og hvitt er så langt påvist.
• Hvordan og hvor mye var det malt?
• Kan vi komme nærmere en forklaring på hvordan skjoldene ble brukt i kampsituasjoner?

Hvilke punkter som blir tatt opp først, vil tiden vise.

Referanse:

Rolf Fabricius Warming: The Viking Age shields from the ship burial at Gokstad: a re-examination of their construction and function. Arms & Armour, 2023. DOI: 10.1080/17416124.2023.2187199

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Hvorfor var vikingene så overlegne i kamp?

LES OGSÅ

Nå vet vi hvem vikingene fikk barn med