I Rogaland ligger kulturminnene tett. Og fylket har stor utbyggingsvirksomhet. Så når noen vil bygge ut, er sjansen stor for at arkeologene må inn for å sikre at materiale fra forhistorien blir tatt vare på.

Vegvesenet er museets største kontraktør for øyeblikket, med mange store veiprosjekter i regionen.

– Ett av problemene med dette er at utbyggingen kan legge føringer på forskningen og hvilket materiale vi får inn. Det er stor utbygging i visse området, blant annet rundt Stavanger, mens det for eksempel i Moi nesten aldri er undersøkelser. Dermed blir det et litt skjevt bilde på hvor fornminnene er, sier arkeolog Kristin Armstrong Oma ved Arkeologisk museum.

Et annet dilemma er hvorvidt kulturminner bør fredes eller graves ut. 

Fredet eller ikke?

Et eksempel på dette er den store utgravningen som nå foregår på Øksnevad i Klepp kommune. Området skal opparbeides til industriområde, men før det skjer, må arkeologene inn med gravemaskiner, børster og graveskjeer. 

Slik er reglene. For å få tillatelse til å bygge ut, er det en naturlig del av saksgangen å undersøke om det finnes kulturminner på stedet. Og det var det altså her. 

Spørsmålet er da hvorfor området blir gravd ut og ikke fredet.

Ifølge Ole Madsen, direktør ved Arkeologisk museum i Stavanger, har denne saken en lang historie, som endte med at området ble frigitt til utgravning ut fra den tidens samfunnsmessige hensyn, veid opp mot verneverdi. 

– Saken ble anket, og når vedtaket ble tatt opp igjen, vurderte kulturminnevernet det annerledes. Men ansvarlig departement fant ingen grunn til å omgjøre frigivningsvedtaket. Dermed var en undersøkelse et faktum, sier Madsen. 

Håkan Peterson, avdelingsleder ved museet, mener utgravingen både er beklagelig og gledelig. 

– Ut fra et verneperspektiv er undersøkelsen beklagelig. Samtidig kan vi glede oss ut fra et faglig perspektiv. Vi har nå en unik anledning til å grave ut det som ser ut til å være et komplett gravfelt. Det vitenskapelige potensialet som ligger i utgravingen, vil gi et unikt materiale som helt sikkert vil påvirke tolkningene om gravlegninger i forhistorien og samfunnsutvikling i de aktuelle periodene i lang tid fremover, sier han.

Nærmere 100 gravrøyser

Siden april i år er nærmere 100 gravrøyser avdekket på Øksnevad av arkeologene fra Arkeologisk museum, som er en del av Universitetet i Stavanger. På toppen troner den største graven av alle, og herfra er utsikten spektakulær.

Gravfeltet ligger på en stor morene cirka en halvtimes kjøretur sør fra Stavanger. Og herfra er det ikke langt til andre områder med store arkeologiske funn. Gravrøysen på Særheim og Tinghaugområdet hvor det blant annet er funnet en flott kvinnegrav. 

– Jeg tviler på at vi finner ubrente bein, men kanskje vi kan finne noen brente bein, sier Sean D. Denham, der han står på toppen av gravfeltet. Denham er osteoarkeolog, det vil si at han er ekspert på bein. Men han tror ikke de vil finne menneskelevninger i noen av gravene. På grunn av bevaringsforholdene, det vil si at jorda her er veldig sur, er det svært sjelden å finne rester av ubrent menneskebein i Sørvest-Norge.

Sammen med arkeolog Theo Gil har han ansvar for den store utgravingen, som er unik i norsk sammenheng.

– Det er sjelden så store gravfelt graves ut, så dette er en «once-in-a-career» opplevelse for en arkeolog, sier Denham, som sier at han graver ut med litt blandede følelser. For egentlig skulle han kanskje sett at området var fredet.

Men han er fasinert av det store gravfeltet og er spent på hva de kommer til å finne når de avdekker mer og flere av de mange gravrøysene.

Hittil har de funnet noe skår av keramikk, deler av en kvernstein og noe slagg, som er rester etter jernproduksjon. I en av de store røysene er det funnet spor etter flere begravelser. Dessuten har et gravkammer dukket opp i en av de mindre røysene.

Det arkeologene også håper å finne, er trekull siden dette kan gi den beste dateringen av området. Så langt anslår Denham at gravrøysene er fra bronsealder (1800–500 f.Kr.) og jernalder (500 f.Kr–1000 e.Kr.).

Stort vitenskapelig materiale

Gravrøysene har ulik form og størrelse. Noen er rektangulære, andre runde. Noen av de runde gravene har også en sekundær grav, det vil si at to graver er lagt ned ved siden av hverandre, men kanskje ikke samtidig. De to største gravrøysene er henholdsvis 21 meter og 18,5 meter i diameter.

Siden budsjettet for utgravingen ikke er stort nok til å grave ut alle røysene, har arkeologene laget et system for å kunne grave ut noen bedre enn andre. 

Noen av gravene kommer ikke til å bli avdekket i det hele tatt, men arkeologene har gjort en nøye vurdering for å få et best mulig materiale til videre forskning.

– Denne utgravingen vil gi et unikt forskningsmateriale. Alt dokumenteres med tanke på videre vitenskapelig arbeid. Det er veldig viktig være systematisk, sier Denham. De bruker dronefoto for å kartlegge de ulike fasene av utgravingen. Og alle funn merkes godt.

Mengder med stein

Gravemaskin er et viktig bidrag til den arkeologiske utgravingen på Øksnevad. Både for å avdekke gravene, og nå videre for å hjelpe til med å fjerne lass på lass med stein.

Det er enorme mengder masse som har blitt gravd bort for å avdekke gravene. Og enda større mengder med stein skal fjernes i løpet av sommeren og høsten. Det er knallhardt arbeid for de tolv arkeologene som er i sving på feltet.