Da jeg vokste opp i en fjellbygd sør i Nordland på 1990-tallet, var City Syd – kjøpesenteret i bydelen Tiller i Trondheim, et sted alle hadde hørt gjetord om. 

Men, i sommer gjorde arkeologer ved Vitenskapsmuseet på NTNU et funn som tilsier at Tiller har vært i begivenhetenes sentrum også før den tid.

Trøndelags eldste gjerde

På Torgård på Tiller viser arkeolog Raymond Sauvage fram en rad smale staurer. De er i ferd med å komme fram fra undergrunnen.

– Vi tror dette er Trøndelags eldste bevarte tregjerde. Basert på funn som er gjort i området tidligere, er gjerdet datert til perioden fra 500-tallet til og med vikingtid. Dette er altså et gjerde som har vært brukt og vedlikeholdt kontinuerlig i flere hundre år.

Selv om enkelte gjerdestolper er 1.500 år gamle, er noen av dem så godt bevart at du kan se hvor mange øksehugg som har formet spissen. 

Arkeolog Kari Berg Dyrendal – som holder på å grave fram en del av gjerdet – bemerker at hun tydelig ser forskjell på folks håndlag da gjerdet ble bygd: Noen gjorde seg flid både når de kvesset staur og slo den ned i bakken. Andre har hatt en mer slurvete tilnærming til arbeidet.

– Det vi har avdekket her, er bare en liten del av gjerdet, men vi har funnet spor av det flere hundre meter – kanskje opp mot en kilometer – langs landskapet her, forklarer Sauvage.

Starten på eiendomsrett

Gjerdet er ekstra spennende på grunn av tiden da det ble bygd. 500-tallet er starten på det som kalles merovingertid. 

Det er en periode preget av store, dyptgående samfunnsendringer: Bosettingsstrukturen endrer seg, gravskikken endrer seg, nye samfunnsklasser slår seg opp og det skjer en sentralisering av makt.

– Det ser ut som vi i denne perioden får en forståelse for eiendomsrett for jord og gården som grunnsteinen i samfunnet. Samfunnsendringene som skjer i merovingertid, leder oss til statsdannelse og etter hvert kristning i vikingtid, forklarer Sauvage.

Ryttergrava på Torgård

På 1930-tallet ble ett av de viktigste norske funnene fra merovingertid (cirka 550 til 800) gjort på gården like ved gjerdet som nå er avdekket: Det såkalte Torgårdfunnet. 

Dette er en ryttergrav, en stormann som er begravd med hesteutstyr.

– Utstyret han er begravd med, likner det vi ser i andre elitegraver funnet i Sverige og England. Det viser at herskerklassen som slo seg opp her, var en del av en stor, felles nordeuropeisk kultur, forklarer Sauvage.

Tiller er etter alt å dømme et område hvor den herskende klassen raskt etablerer seg med kontroll over landskapet.

– Det ser ut som de tidlig inndeler landskapet i territorier her. Det vi kjenner som dagens eiendomsgrenser og gårdsgrenser, sier Sauvage.

Han sier det er ekstra spennende at gjerdet er funnet i overgangen mellom dyrket mark og det som har vært en myr. Altså i skillet mellom innmark og utmark.

– Ordet for både gård og gjerde har felles opphav i ordet garðr. Det er grensene og markeringen av territoriet og eiendommen som er det sentrale i opphavet til gården. 

Han forteller at på Torgård ser vi nettopp et eksempel på en fysisk grense som bygges på 500-tallet – samtidig med Torgårdfunnet – og som deretter vedlikeholdes i lang tid. 

Kanskje representerer gjerdet også en gammel gårdsgrense?

Grunnlag for rikdom på Tiller

– Jeg tror det er mange faktorer som la grunnlaget for rikdommen på Torgård. En ting er landskapet. Her har vi en lang, veldrenert morenerygg som er velegnet både for dyrkning og bosetting, sier Sauvage.

Dette underbygges også av de mange sporene etter bosetning arkeologene har gjort funn av i området de siste tiårene. Fra bronsealderen og gjennom hele jernalderen har det bodd mye folk på Torgårdsletta.

– Dette var også en strategisk plassering med god tilgang til fjorden og havnefasilitetene i Gaulosen. Langs ryggen her går det dessuten en ferdselsvei mellom Klæbu og Tiller. Den tror vi er flere tusen år gammel. Denne har nok antagelig vært viktig for å frakte utmarksressurser fra Klæbu og fjellområdene ut hit.

Kanskje brukte rytteren i Torgårdgrava rikdommen til å bytte til seg eksklusivt hesteutstyr fra det svenske aristokratiet – i tillegg til gjerdebygging? Vi kan bare spekulere.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER