Det dampdrevne passasjerskipet Phønix sank utenfor Island vinteren 1881.
Det dampdrevne passasjerskipet Phønix sank utenfor Island vinteren 1881.

Har kartlagt hundrevis av skipsvrak rundt Island

Arkeologen Ragnar Edvardsson finner skipsforlis i gamle skriftlige kilder. De forteller Islands historie, men noen av dem forteller også om båndet til Norge.

Publisert

I det grunne farvannet rundt Islands kyst har mangt et skip sunket i århundrenes løp.

Uten noe ordentlig havneanlegg før på 1800-tallet, var handelsskipene nødt til å ligge i naturlige havner, ubeskyttet mot naturkrefter.

Det forteller marinarkeolog og forsker Ragnar Edvardsson ved University of Icelands Research Centre in the Westfjords.

Nå prøver han å kartlegge alle skipsvrakene langs den islandske kysten.

Og hittil mener Edvardsson å ha fått oversikt cirka 400 skip som gikk ned mellom år 1200 og 1920. Men antakelig er det mange flere, tror arkeologen.

– Et grovt anslag vil øke tallet til over 1000, sier han i en e-post til forskning.no.

– Et stort antall skip gikk antakelig ned i stormer omkring Island, og derfor var noen kanskje ukjente for islendingene. Referanser til disse skipene kan kanskje finnes i arkiver i andre europeiske land.

Sonarbilde av den franske fiske-skonnerten Henriette.
Sonarbilde av den franske fiske-skonnerten Henriette.

Har funnet ti skip

Metoden til Edvardsson er todelt. Han har trålet beskrivelser av skipsforlis i nye og gamle kilder, for eksempel årbøker, aviser og lignende, forteller han.

Hvis kildene beskriver forlisstedet godt nok, plasserer han dem på kartet ved hjelp av GIS – Geographical Information System.

Deretter undersøkes stedet som kildene beskriver med moderne teknologiske metoder, som for eksempel sonarsystemer.

Hvis disse undersøkelsene gir grunn til mistanke, drar en dykker eller undervannsrobot ned for å ta en nærmere kikk.

Men bare ti vrak er faktisk funnet på havbunnen hittil, påpeker Edvardsson.

Tanken er at kartleggingen skal brukes i videre arkeologisk forskning.

Det eldste vraket i prosjektet hittil er Phønix, et dansk dampdrevet passasjerskip som sank i januar 1881, forteller den islandske arkeologen.

– Vraket er relativt godt bevart på havbunnen med mange kunstgjenstander om bord.

Bilde av gjenstander på passasjerskipet Phønix, som sank vinteren 1881.
Bilde av gjenstander på passasjerskipet Phønix, som sank vinteren 1881.

Det eldste vraket som ligger utenfor Island, er imidlertid «Melckmeyt», et nederlandsk seilskip fra 1600-tallet, forteller Edvardsson. Det var dykkeren Erlendur Guðmundsson som fant vraket i 1991.

Tidligere i år lagde australske arkeologer en virtuell dykketur på vraket.

Norske forskere vil på sin side kartlegge skipsvrak rundt Svalbard, og mellom Svalbard og Grønland ligger omlag 1000 vrak på havbunnens skipskirkegård, ifølge en artikkel fra NTNU på forskning.no.

Og kanskje vil flere vrak rundt Island kunne utforskes i årene som kommer også.

– Islendinger var selvsagt gode til å skrive, så kildene forteller ofte hva slags skader skipet hadde fått, hvor mange som døde, og de ga også en geografisk stedfesting, sier Ragnar Edvardsson til islandske Iceland Review.

Norske referanser forsvinner på 1300-tallet

Edvardsson vil ikke peke ut ett bestemt skipsvrak som mer interessant enn resten.

Alle er spennende fordi de forteller sin egen historie, samtidig som de er knyttet til Islands historie på mange måter, mener han.

– Det mest interessante delen av den historiske kartleggingen er hvordan skipsvrakene gjennom tidene reflekterer hva slags type økonomi Island har hatt, for eksempel fiske, sier han i e-posten til forskning.no.

Referansene til skipsforlis i kildene han har undersøkt, kan dessuten fortelle om delen av Islands historie som knytter seg til tettest Norge.

– Det er mange referanser til norske skip i de islandske, skriftlige kildene, men disse er mest i perioden mellom 1100-tallet og 1300-tallet. Også dukker de opp igjen på 1800-tallet.

– De tidlige referansene viser at islendingene så på seg selv som en del av det norske kongeriket, men de reflekterer også den svinnende norske makten i Island fordi færre og færre skipsvrak dukker opp i de skriftlige kildene, før de forsvinner helt på 1300-tallet.

Ragnar Edvardsson.
Ragnar Edvardsson.

Hvalfangere med langrennsski

Sent på 1800-tallet begynte nordmenn med hvalfangst på Island, der de fikk bygge hvalfangststasjoner på østkysten.

Det finnes noen skipsvrak som er koblet til hvalfangsten, ifølge Edvardsson. Ett av dem er et vraket av et seilskip som ligger ved hvalfangststasjonen i Álftafjörður nordvest i landet, forteller han.

– Skipet er en skonnert på 400 tonn, og den er godt bevart.

På slutten av 1800-tallet ble det bygget stadig færre seilskip. Men fremdeles var det noen rederier som lagde store seilskip med hjelpemaskineri og små seilfartøyer med hjelpemotor til fraktfart på kystene, ifølge snl.no.

Edvardsson har også prøvd å finne et annet hvalfangst-dampskip som sank i Arnarfjörður, som het «Isbjörnen», men uten hell foreløpig.

– De norske hvalfangerne påvirket det islandske samfunnet på mange måter, men det er en annen historie, sier Edvardsson.

Men han vil nevne en gledelig påvirkning fra nordmennene:

– Hvalfangerne hadde med seg og introduserte langrennsski til det islandske samfunnet og i dag er det en av de mest populære idrettene i Nordvest-Island.