Produksjon av kvernstein har vært storindustri her i landet. De gjengrodde steinbruddene er en hittil urørt historisk kilde til kunnskap; ikke bare om hoggeteknikker, men også om økonomiske, politiske og sosiale strukturer i samfunnet.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Millstone-prosjektet er tredelt; først og fremst skal forskerne kartlegge kjente og ukjente kvernsteinsbrudd i Norge, og blant annet se på betydningen som geologien hadde for hoggeteknikk og drift i de ulike bruddområdene.
Dette arbeidet omfatter også arkeologiske studier og aldersbestemmelser, og sammen vil dette gi et bilde av hvordan historien i de ulike landskapene utviklet seg som svar på endringer i teknologi, markedsforhold og andre forhold i samfunnsutviklingen.
Den andre delen av prosjektet handler om distribusjonen av kvernstein: hvor ble steinene solgt og hvem kjøpte dem? Geologisk karakterisering av bergartene i de ulike steinbruddslandskapene er helt avgjørende for denne typen studier. I de aller fleste norske kvernsteinsbrudd har driften foregått på glimmerskifer, og noen av bergartene er så like at det kreves detaljerte geologiske undersøkelser når man skal bestemme opprinnelsesstedet for en kvernstein som er funnet ved en arkeologisk utgravning.
Den tredje delen dreier seg om landskapsverdiene i steinbruddslandskapene, hva bruddene har hatt, og har, å si for lokalsamfunnene og om hvor viktig de er som kulturminner i lys av blant annet den europeiske landskapskonvensjonen.
Det første møtet i Millstone ble gjennomført i Hyllestad i april i år. I august arrangeres et arbeidsmøte i steinbruddslandskapene i Selbu, i hjertet av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark som ble opprettet dels på grunn av disse viktige kulturminnene. I november er det en internasjonal kvernsteinkonferanse i Roma. Snart etablerer Millstone sin egen nettside millstone.no.
Forskningsprosjektet har et nært samarbeid med et nettverk av ”kvernsteinskommuner”, organisert av Kommunenes Sentralforbund (KS), hvor temaet er kvernsteinslandskap som grunnlag for nærings- og samfunnsutvikling.
- Kvernsteiner var en svært verdifull handelsvare. De var helt nødvendige for å male korn, vår viktigste næringskilde.
- Dermed framstår kvernsteinsbruddene som rester av historisk viktige industrilandskap, sier forsker og geolog Gurli Meyer ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Hun leder et nytt, treårig prosjekt som skal løfte kvernsteinslandskapene fram i lyset. The Norwegian Millstone Landscape (Millstone) eller Kvernsteinslandskap i Norge, tok til i år etter å ha blitt tildelt midler fra Norges forskningsråd.
Handel og nettverk
Kvernstein og steinbrudd kan gi informasjon om både teknologi, handelsnettverk og samfunnsmessige forhold:
- Til sammen har de norske kvernsteinslandskapene over 1200 år lang historie, en historie som kan bidra til ny viten om samfunnsmessige forhold knyttet til matproduksjon, sier Meyer, som har med seg geologene Tor Grenne og Tom Heldal fra NGU.
- Distribusjonen av kvernsteinene kan samtidig si noe om utviklingen av handel og sosiale nettverk som vokste fram rundt de mange bruddene, forklarer hun.
- Så langt ser det ut til at det har vært utstrakt utsending av norsk kvernstein til blant annet Hedeby i Nord-Tyskland og til andre deler av Skandinavia. Helt fra vikingtiden finner man spor av organisert handel med Danmark og det som i dag er Sør-Sverige.
Hyllestad og Selbu
Kvernsteinsbruddene i Hyllestad i Sogn, og i Selbu i Sør-Trøndelag, er godt kartlagt. I Hyllestad pågikk kvernsteinproduksjonen i mer enn 1200 år, frem til 1930, med en topp fra 1100-tallet til 1300-tallet.
I Selbu har NGU og arkeologer fra Sør-Trøndelag fylkeskommune identifisert og dokumentert cirka 1000 steinbrudd i tillegg til en mengde bosettinger.
- De andre steinbruddslandskapene i Norge er imidlertid lite kjent, forteller Meyer;
- Vårt første felles feltarbeid ble nylig gjennomført i Saltdal, hvor det var omfattende drift på kvernstein i middelalderen. Her søker vi blant annet svar på hvem som faktisk var steinhuggere; hvor kom de fra, var de bønder, profesjonelle eller kirkens menn?
- Vi ser allerede at driften har foregått på ulike måter i forskjellige deler av steinbruddslandskapet, og ett av spørsmålene vi stiller oss er om dette gjenspeiler en utvikling over tid, kanskje med forskjellige produkter, eller om det skyldes ulike geologiske forhold, sier Meyer.
Biskopen i Nidaros
Meyer mener at også eiendomsforholdene kan ha spilt inn:
Annonse
- Fra Aslak Bolts jordebok vet vi at biskopen i Nidaros hadde kontroll over en del av bruddene. Dette gir assosiasjoner til bruddene i Hyllestad, som til dels var klostereiendom der munkenes kunnskaper om gruvedrift og steinhugging trolig hadde stor betydning.
Forskerne spør seg hva dette kan fortelle om kunnskapsoverføring og kulturelle forbindelser med andre deler av Europa – og de lurer på hvorfor driften tok slutt:
Skyldtes det befolkningstap og andre sosiale eller politiske endringer i samfunnet?
Bredt samarbeid
Prosjektet Kvernsteinslandskap i Norge involverer en rekke forskere både fra Norge og andre europeiske land.
Her skal fagfolk i geologi, arkeologi, historie, landskapsgeografi og steinhoggerhåndverk samarbeide om å belyse hele den norske kvernsteinshistorien både nasjonalt og internasjonalt.
Tverrfaglighet er viktig i prosjektet, sammen med formidling til publikum og offentlig forvaltning. Ny kunnskap skal bidra til at verneinteressene knyttet til de store kulturminnene kan kombineres med utvikling av lokalt engasjement, historisk identitet og bærekraftig bruk.
- Dette er store og spennende utfordringer, sier Meyer.
Viktig formidling
Millstone-medarbeiderne er opptatt av at steinbruddslandskapene er viktige kulturminner; spennende vitnesbyrd om industri, interessante kulturlandskap og en del av lokalsamfunnets historiske identitet.
Kunnskapen kan også brukes i undervisning og i utvikling av kunnskapsbasert turisme.
Annonse
Hyllestad har etablert prosjektet Kvernsteinshistoria formidla gjennom handlingsboren kunnskap, hvor skoleelever tar del i kvernsteinshugging og bearbeiding av redskaper, og selv formidler sin kunnskap til andre.
- Her ble det hogget en kvernstein på bygdemuseet i Rognan, vi hadde skoleklasser på besøk og fikk formidlet prosjektet gjennom intervjuer i Saltenposten, Avisa Nordland og NRK.
- Jeg tror at skoleungene på Rognan nå kan finne både granatglimmerskifer og rundinger etter kvernsteinhogging i berget, sier Gurli Meyer.