– Det første belegget vi har er skipsgraven på Gokstad med hønsehauker i. Den er fra rundt år 900. På det tidspunktet drev eliten med det, tydeligvis.

Det sier arkeolog Ragnar Orten Lie. Han jobber som rådgiver innen kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Norsk institutt for kulturminneforskning fant i 2021 en figur som forestiller en kongelig falkonér. Gjenstanden er trolig fra senest 1250. Funnet ble omtalt av forskning.no.

Rovfuglene ble brukt til jakt på både småvilt og andre fugler.

Selv om de første sporene kommer fra år 900, kan tradisjonen i Norge være eldre.

Fenomen fra Kasakhstan?

– Vi må regne med at de begynte litt før, sier Lie. I Sverige finner man spor tilbake til 500-tallet.

– Det er ingen grunn til å tro at det ikke har seget inn til norske aristokratiske miljøer.

Trolig kom fenomenet til Europa det første århundret e.kr. Og antagelig kom det østfra, sier historikeren.

– Impulsene kom østfra, og man regner det eurasiske steppelandskap som opphavsområdet, sier arkeologen.

Fenomenet kan ha oppstått uavhengig av hverandre på ulike steder i verden.

Gave fra kongehus til kongehus

At å jakte med falk var en aktivitet for elitene går igjen i bøker og vitenskapelige artikler som er publisert på emnet.

For eksempel i artikkelen «Norge og de britiske øer i middelalderen», skrevet av historiker Alexander Bugge i 1914.

Norske og islandske falker spilte ikke en liten rolle både som eksportvare og som gaver, ifølge Bugge.

I artikkelen skriver Bugge om såkalte sendeferder til England fra 1100- til 1300-tallet.

«De fleste norske sendeferder hadde intet andet formaal enn å bringe gaver. Hyppigst sendte de norske konger høker og jaktfalker i gave», skriver Bugge. Gavene var til de kongelige på den andre siden av Nordsjøen.

Videre skriver han at Haakon Haakonsen, som var konge i Norge mellom 1217 og 1263, sendte falkefangere til Island for å få fatt i hvite islandske falker. Disse skal ha blitt verdsatt høyere enn sølv og gull av det engelske kongehuset.

Hønsehauk mest populær

Også Lie har skrevet om hauk og falk som eksportvare. Blant annet i magasinet Spor i 2002, 2012 og 2016.

Jaktfalken var den mest ettertraktede eksportvaren, og jaktfalkene fantes kun i nordlige områder, og de trekker ikke sørover.

Hønsehauken hadde noe lavere status enn falken. Men den var på mange måter mer praktisk i bruk

Mens den større falken krevde store, åpne landskap for å jakte, fungerer hønsehauken som en dyktig jeger også i skogen eller i kulturlandskap.

Det gjorde at hønsehauken trolig var en stor eksportartikkel spesielt til England gjennom middelalderen, skriver han.

Bare for eliten?

Men kan ikke folk i lavere sosiale klasser også ha brukt rovfugl som et verktøy i jakt?

– Det er blant eliten vi ser det. I Sverige har de nå 40 ulike graver fra jernalderen med rovfugler i.

Det er imidlertid ett usikkerhetsmoment.

– Vi finner aldri gravene til fattigfolk. Så vi kan ikke utelukke det, men det synes å tilhøre et aristokratisk sett. Og hvis du vil ha status, forbyr du andre å drive med det. Men at det kanskje har oppstått som et kortvarig samarbeid mellom fugl og menneske i forbindelse med matauk, kan hende.

Å drive jakt med falk i stor skala må også ha vært svært ressurskrevende.

– Du kan ha en hønsehauk og drive jakt for egen del, men så fort du får et apparat rundt det får det en kostnadsramme som de færreste kan holde.

Ikke politisk korrekt

Og dyrt ble det når konger og aristokrater skulle ut på jakt. Det holdt ikke med en falk. Ofte var hester og hunder involvert. Man skulle ha en jaktmark. Og ikke minst var prisen for en jaktfalk svært høy.

– Før den franske kongen blir kappet hodet av, sultet folk. Samtidig driver han med jakt og rovfugler. Da går det opp et lys for folk om at slik voldsom ressursbruk ikke er politisk korrekt.

Kongen ble halshugget i 1793. Utover på 1600- og 1700-tallet skulle kongen ikke lenger stå i front i strid. Og kongen som trente til jakt og oppnådde sosial status gjennom å jakte, forsvant.

Jakt med falk ble i det hele tatt mindre synlig i samfunnet, og tradisjonen dabbet av i Europa.

I løpet av 1700-tallet hadde den aristokratiske bruken av rovfugler sunket dramatisk.

Sløseri eller plikt?

Også lenge før den franske revolusjonen ble å jakte med falk sett på med kritisk blikk.

Kirken mente det var både sløseri og forfengelighet. Det skriver Ragnar Orten Lie og Frans-Arne Stylegar i en artikkel i tidsskriftet Primitive Tider i 2021.

Men det manglet ikke på motargumenter fra de adeliges side. De argumenterte for at jakt var trening til krig - og at trening til krig var en plikt. Den som jakter, synder ikke.

På 1100-tallet fikk denne typen jakt en litt annen status, skriver forfatterne videre. Storviltjakt forblir rå og brutal jakt. Falkonering blir en mer sofistikert jaktform som krever mer kunnskap for å holde på med.

Fra status til helt uaktuelt

Mange rovfugler ble forfulgt og jaktet på gjennom 1800-tallet og deler av 1900-tallet, skriver Birdlife på sine nettsider. Flere arter stod på randen av utryddelse midt på 1900-tallet.

Det er en spennende utvikling å se på hvordan falkoneri har hatt forskjellig status gjennom tidene, mener Lie. Fra å være statussymboler gikk rovfuglene til å være ansett som en plage.

Rovfugler ble stemplet under ett - nettopp som rovfugler. De konkurrerte mot mennesker om byttet.

Med haglgevær ble en utryddelseskrig satt i gang mot rovfuglene. Man skulle knuse egg og drepe unger.

På toppen av det hele kom den sure nedbøren på 1950, 60- og 70-tallet. Eggeskallene ble skjøre og knuste under ruging. Resultatet var at få unger vokste opp.

I 1971 ble imidlertid flere rovfuglarter fredet.

– Når de blir fredet er det ikke spørsmål om falkonering i Norge lenger i det hele tatt.

Bestanden har tatt seg opp hos mange arter de siste tiårene. Men noen sliter fortsatt, skriver Birdlife. Blant andre havørn, fiskeørn og vandrefalk.

Mer historisk relevant enn mange er klar over

– Det som er artig med å jobbe med fenomenet er at det har stor kulturhistorisk relevans, sier Lie, som har jobbet med det siden 1999.

Ekstra spennende synes han det er fordi mange ikke er klar over hvor utbredt falkonering var i Norge under middelalderen.

Det er også viktige miljøspørsmål knyttet til å jakte med disse fuglene, sier Lie.

Spesielt ettersom tradisjonen i dag er på vei tilbake i noen land. I Norge er det forbudt.

I Danmark er det imidlertid lovlig under oppvisning.

I land som i De forente arabiske emirater kan jaktfalker få eget pass på fly. Det kom til nytte da en saudisk prins bestilte flybilletter til sine 80 falker. Det skrev Aftenposten om i 2017.

I utgangspunktet kan tradisjonen legge press på bestanden av de rovfuglene som blir brukt. Hunnfuglene er litt større enn hannene, og dermed mer populære.

Men mange falkoneringsmiljøer er seriøse, og det er et godt samarbeid mellom miljøsiden og de som jakter med falk, forteller Lie.

Referanse:

Lie, Ragnar Orten og Stylegar, Frans-Arne Hedlund. (2021). Veidekongen, olifanten og bøkeskogen: Jakt, krig og aristokratisk ideologi i vikingtid og middelalder. Primitive tider.

Artikkelen ble oppdatert 14. februar 2022 kl. 15.06. Vi la inn en setning om hvilke dyr som ble jaktet på med rovfugl.