Uansett om du skal ut på reise i Norge i år eller bare være hjemme, kan du få bruk for kartene på hoydedata.no.

Her kan du legge inn søkeord som for eksempel stedsnavn, og er du heldig, finner du kanskje spor etter både nær og fjern fortid.

I dette kartverktøyet kan du se mange detaljer som ikke finnes på vanlige kart og flyfoto, og som kan være vanskelige å se konturene av på tur i terrenget.

– Jeg tenker at dette er en fantastisk artig ressurs. Og er man interessert i kulturminner, kan man bruke ressursen til å lete i terrenget med, sier arkeolog i Innlandet fylkeskommune og prosjektet Secrets of the Ice, Lars Holger Pilø.

Lidar-skanner

Kartleggingen er gjort med en metode som kalles lidar, på engelsk Light Detection and Ranging, og i 2016 startet prosjektet Nasjonal detaljert høydemodell.

Målet var å dekke hele Norge.

– Dette er et vitenskapelig gjennombrudd. Vi ser tufter, røyser, gamle veier, alt hva hjertet kan begjære. Bildene er helt utrolige, sa Pilø til forskning.no i 2016, i en artikkel der du også kan lese mer om hvordan lidar fungerer.

Allerede i 2013 startet Pilø facebookgruppa lidar og kulturminner med utgangspunkt i arbeidet som Oppland fylkeskommune allerede hadde gjort med å bruke lidar-data som en del av kulturminneforvaltningen.

Nå er lidar-kartleggingen av landet langt på vei ferdig, og hoydedata.no oppdateres fortløpende.

Det betyr at hvem som helst kan bruke det samme verktøyet som arkeologene koser seg med.

I starten var Piløs facebookgruppe en nerdegruppe for arkeologer og andre fagfolk som jobbet med lidar, etter hvert som dataene ble allment tilgjengelige, begynte andre historieinteresserte å strømme til også, og så ballet det på seg, forteller Pilø.

Nå har gruppa mer enn 1100 medlemmer.

– Det er spennende å lete etter gamle kulturminner, og mange av de kulturminnene man kan finne på hoydedata.no kjenner vi arkeologer ikke til fra før. Så man kan gjøre interessante oppdagelser, sier Pilø til forskning.no.

Finn ukjente kulturminner

En ting man bør være oppmerksom på er at det man ser på hoydedata.no ikke er virkeligheten, selv om det kan se slik ut på skjermen, ifølge Pilø.

– Skanneren skiller dårlig mellom ren bakke og lav vegetasjon, og det kan man bli lurt av noen ganger. Men hvis noen har gravd en dyp fangstgrop, for eksempel, ser du den godt på kartet. Andre mindre tydelige kulturminner kan være vanskeligere å se.

I kartverktøyet er det oftest funnet kulturminner i terreng som er utenfor dyrket mark, der sporene ikke er slettet ut, forteller arkeologen.

– I skogsterreng kan du se en del, men det avhenger av hvor tett skogen er. I en tett granskog klarer ikke måleren å kartlegge bakken. Hvis ikke lyset kommer ned, kommer heller ikke laseren ned heller – laseren er jo en type lys.

– Andre steder i verden, for eksempel i Mexico, har forskere avdekket pyramider og templer med lidar, selv om det har vært skjult i tett regnskog. Men fordi dette er store objekter, får du likevel en oversikt over linjene, sier Pilø.

Du kan lese om den 1400 meter lange Maya-konstruksjonen i en artikkel på forskning.no.

– Men så store kulturminner finnes det jo ikke å avdekke i Norge, sier Pilø.

Les også

Enormt vikinganlegg i Danmark oppdaget fra luften – var oversett i 100 år