Romerne kan ha fraktet levende fisk med båt

Romerske fartøy kan ha hatt tanker for frakt av levende fisk om bord.

Publisert
Romersk mosaikk som viser fiskeslag fra Middelhavet. (Foto: Wikimedia Commons)
Romersk mosaikk som viser fiskeslag fra Middelhavet. (Foto: Wikimedia Commons)

Norske kystfiskere har i noen år eksperimentert med å bruke tanker for levende lagring av fisk ombord på fiskefartøyene.

Dermed kan de bringe sprell levende fisk til land, enten for videre oppfôring i merder eller for blodferske leveranser til krevende kunder.

På samme måte bruker oppdrettsnæringa brønnbåter med lasterom fylt av vann for å frakte laksen levende fra merdene til lakseslakteriet.

Kanskje ble samme ide brukt av romerne i middelhavsområdet for nærmere 2000 år siden.

Et arkeologisk funn fra Adriaterhavet tolkes i den retning.

På havbunnen

I 1986 ble vraket av et romersk fartøy funnet på bunnen av Adriaterhavet utenfor kysten av Italia, mellom Venezia og Trieste. Fartøyet har blitt gransket av marinarkeologer, som gjorde en merkelig oppdagelse.

En 130 cm lang rørstump av bly og et hull i skroget har ikke noen kjent forklaring ut i fra hva man vet om romersk skipsbygging. Blyrøret var tilpasset til skroget og festet med spiker.

Det er også funnet et 80 cm langt blyrør som er brukket over.

Den beste mulige tolkningen er det er rester av et pumpesystem. Men hva ble det brukt til?

- Fraktet levende fisk

Carlo Beltrame ved Ca’ Foscari University i Venezia og hans medforfattere lanserer en mulig forklaring i tidsskriftet The International Journal of Nautical Archeology. De mener at pumpesystemet har vært brukt til å hente friskt sjøvann til en tank for lagring av levende fisk.

Dette blyrøret funnet i et skipsvrak utenfor kysten av Italia har satt arkeologene på sporet av ny kunnskap om hvordan romerne fraktet fisk. (Foto: D. Gaddi, The Nautical Archeological Society)
Dette blyrøret funnet i et skipsvrak utenfor kysten av Italia har satt arkeologene på sporet av ny kunnskap om hvordan romerne fraktet fisk. (Foto: D. Gaddi, The Nautical Archeological Society)

Et problem om man vil frakte levende fisk er at vannet må skiftes ut jevnlig slik at det sikres at det er nok oksygen til fisken.

Det er ikke tidligere gjort arkeologiske funn som støtter ideen om at romerne fraktet levende fisk over lengre avstander.

Om Beltrame og hans kollegaer har rett kan det endre hva vi vet om romernes handel og forbruk av sjømat.

Amforaer med saltet fisk

Skipet som kan romme nøkkelen til den nye kunnskapen forliste en gang rundt midten av det andre århundret etter vår tidsregning.

Det var fullastet med amforaer. Amforaer var høye keramikkvaser som ble brukt til alt mulig, inkludert vin, olje og fisk.

Amforaene om bord på skipsvraket var fylt av sardiner og makrell i saltet og bearbeidet form, samt den romerske spesialiteten gjæret fiskesaus. Det drøye 16 meter lange fartøyet hadde ikke mindre enn 600 av disse beholderne ombord da det havarerte.

Kuriøst nok hadde det også med seg en tønne med knust glass på vei til resirkulering.

- God grunn

Det er ikke funnet spor av den hypotetiske fisketanken og heller ikke pumpen. Dette kan ha blitt ødelagt sammen med resten av overbygningen på fartøyet i årene på havbunnen.

Arkeologene kan imidlertid ikke finne noen annen god grunn til at skipsbyggerne har boret et hull langt nede i skroget på båten og plassert et blyrør der.

Romerske fartøy hadde lenser for å få pumpet ut uønsket vann fra skroget, men disse er utformet på en helt annen måte med utløp over vannlinjen og stemmer ikke med hullet dypt nede.

- Ingen sjømann ville ha boret et hull i kjølen og dermed risikert å få vann inn i skroget, uten at det var en veldig god grunn til å gjøre det, skriver Beltrame og hans kollegaer.

De presenterer tekniske beregninger som sier at med en enkel håndpumpe og en tank på fire kubikkmeter, kunne man med en båt av denne størrelsen frakte 200 kg levende fisk over lengre distanser.

Uklare kilder

Flere romerske litterære kilder beskriver fartøy som frakter levende fisk, blant dem Plinius den eldre.

Men kildene er ikke helt klare og kan tolkes på ulikt vis. De kan ikke brukes som bevis på at levende fisk ble fraktet over lengre avstander som en normal handelsaktivitet.

De nye arkeologiske funnene fra bunnen av Adriaterhavet støtter opp under antakelsen om at levende fisk var en viktig handelsvare i Romerriket, i tillegg til saltet og tørket fisk.

Oppdrett

Levendefrakt av fisk kan ha gjort det mulig både for rike og vanlige mennesker å få lettere tilgang på fersk fisk, mener Beltrame og hans kollegaer.

Også i Adriaterhavet kan det ha vært behov for å frakte levende fisk. De italienske arkeologene viser til at det er funnet flere store såkalte vivaria, det romerske motstykket til våre dagers oppdrettsanlegg, langs kysten av halvøya Istria i dagens Slovenia og Kroatia.

Levende fisk fra disse anleggene kan, mener de, ha forsynt den romerske storbyen Aquileia i dagens Nord-Italia.

Det sunkne skipet kan ha vært brukt til å frakte levende fisk fra Istria til Aquileia, spekulerer de.

Det er flere ukjente sider ved romernes fiskerier. forskning.no har tidligere skrevet at de, i likhet egypterne, kan ha drevet fiske med trål.

Se også: - Egypterne oppfant fiske med trål.

Referanse:

Carlo Beltrame, Dario Gaddi og Simone Parizzi: ”A Presumed Hydraulic Apparatus for the Transport of Live Fish, Found on the Roman Wreck at Grado, Italy”, The International Journal of Nautical Archeology, publisert online 10. mars 2011. Se sammendrag.