På grunn av egypternes spektakulære skikker og myter om livet etter døden, har det egyptiske oldtidsriket fascinert folk i tusenvis av år.

Giza-området ligger bare noen kilometer utenfor hovedstaden, Kairo. Her finnes de store pyramidene, sannsynligvis bygget som gigantiske gravsteder for Egypts mektigste.

Ikke langt unna Giza-pyramidene ligger det store gravområdet som kalles Saqqara. Her ligger Djoserpyramiden, den eldste, kjente pyramiden i Egypt og mange andre templer og gravkomplekser.

LES OGSÅ

3.500 år gammel papyrus avslører oppskrift på mumifisering

Fant et helt verksted for balsamering

I 2018 ble det gjort et svært viktig arkeologisk funn her. Arkeologer avdekket et helt balsameringsverksted med forskjellige avdelinger med forskjellig funksjon.

Forskerne har slått fast at de har funnet et såkalt wabet. Dette omtales som et forberedelsesrom hvor selve innmaten ble renset ut av de døde kroppene. I andre deler av komplekset ble balsameringen og mumifiseringen gjennomført.

Denne behandlingen hang sammen med troen på at åndens reise etter døden var knyttet til selve kroppen, ifølge denne artikkelen hos nyhetsnettstedet LiveScience. Det var også en transformasjon fra noe dødelig til noe guddommelig, ifølge artikkelen i Nature.

Mange gåtefulle steg

Hele prosessen skal ha tatt rundt 70 dager, forteller forskeren Salima Ikram ved American University in Cairo i denne kommentaren publisert i Nature.

Hun beskriver de viktigste stegene, som innebar å ta ut hjernen, innvoller og leveren for å stoppe forråtnelsen. Det ble også brukt store mengder salt for å tørke ut kroppen.

Men så fulgte mange gåtefulle steg i balsameringen. Kroppen ble behandlet på både innsiden og utsiden med oljer, salver, fett og andre preparater som skal ha vært med på å bevare kroppen etter døden, ifølge Salima Ikram.

Den nye studien er publisert i Nature og kaster nytt lys over disse stegene, ifølge den egyptiske forskeren.

Molekyler og inskripsjoner

Inne i disse kamrene ved Saqqara har det blitt funnet mange titalls begre og krukker som inneholdt ingrediensene og blandingene som skulle til for å balsamere elitenes kropper.

Mumifisering kan også skje naturlig og utilsiktet, og mange som har havnet i europeiske myrer, har blitt mumifisert, som du kan lese mer om på forskning.no.

En del av disse krukkene hadde fortsatt inskripsjoner og en slags innholdsfortegnelse. Dermed har forskerne kunnet bygge opp et bilde av hva ingrediensene var og kanskje når de forskjellige preparatene ble brukt.

Verkstedet var i bruk rundt 664 til 525 f.Kr. På dette tidspunktet var balsameringsteknikkene flere tusen år gamle, og arkeologer har funnet ut at avdøde ble mumifisert allerede rundt 3600 f.Kr, ifølge nyhetsnettstedet Livescience.

Men hva slags egyptiske hemmeligheter er det arkeologene har avdekket?

Dyrefett og svært eksotiske varer

Forskerne har brukt kjemisk analyse for å lete etter svært små mengder biologiske molekyler som har blitt igjen i de flere tusen år gamle karene.

Noen av dem hadde instruksjoner som «til å bruke på hodet» eller «bandasjer eller balsamer med dette», ifølge forskernes resultater, som er beskrevet i Nature-artikkelen.

I alle disse beholderne fant forskerne en lang rekke forskjellige oljer, dyrefett og bivoks. De fant også bitumen, en tjæreaktig olje som forekommer naturlig.

Alle ingrediensene skulle brukes til forskjellige steg, og noen av dem hadde reist svært langt før de kom til et balsameringsverksted i Egypt.

Forskerne fant rester av olje fra einer og sypresser i svært mange av beholderne. Det samme gjaldt oljer fra trær i balsamfamilien. Av disse trærne kan det fremstilles oljer som kalles elemi, noe forskerne fant i flere beholdere.

Funnet for første gang

De fant også harpiks som kalles dammar, noe som hentes fra andre typer regnskogtrær.

Det er første gang olje og kvae fra balsamfamilien og trær fra regnskogtrærne i Dipterocarpaceae-familien er dokumentert brukt til balsamering, ifølge forskeren og arkeologen Salima Ikram.

Disse trærne vokser langt fra Egypt og stammer enten fra afrikanske regnskoger eller skoger fra Sørøst-Asia. Dermed må oljene ha inngått i komplekse og vidtrekkende handelsruter.

Det samme gjelder andre eksotiske oljer, som pistasj eller sederolje som sannsynligvis stammer fra områder rundt Middelhavet.

Men hva ble de forskjellige ingrediensene brukt til?

Antisopp-middel

Forskerne peker på at disse ingrediensene har forskjellige egenskaper som gjør at de kan brukes til forskjellige ting når noen skal mumifiseres.

Oljer og trekvae, bitumen og bivoks kan alle fungere til å drepe både sopp og bakterier. De hjelper også til med å skjule ufine lukter. Dyrefett og voks ble sannsynligvis brukt for å holde huden fuktig.

Flere av disse ingrediensene ble også brukt i behandlingen av linstykkene som ble brukt for å svøpe liket. En blanding som besto av harpiks fra einer og sedertre, elemi, dyrefett og planteolje, ble funnet i beholdere med merkelapper som indikerte at det ble brukt til selve bandasjene.

Forskerne har undersøkt et lite utvalg av beholderne som er funnet i Saqqara, og de har hovedsakelig sett på dem som er godt merket. Noe av balsameringsprosessen kan ha blitt trukket fram fra glemselen ved hjelp av kjemiske analyser.

Referanse:

Rageot mfl: Biomolecular analyses enable new insights into ancient Egyptian embalming. Nature, 2023. DOI: doi.org/10.1038/s41586-022-05663-4. Sammendrag.

LES OGSÅ

For 500 år siden fikk folk oppmalt mumie som medisin