Annonse
Denne mannen ble funnet i en jamnaja-grav og har skjelett-karakteristikker som tyder på ridning. Han levde rundt år 3000 f.Kr.

Når begynte mennesker å ri hester? Forskere kan ha funnet de første rytterne

Folk som ble begravet øst i Europa, har skjelettskader som tyder på at de var ryttere.

Publisert

Hester har vært viktige for mennesker i flere tusen år.

Ifølge en studie fra 2021 stammer dagens tamhester fra hester som ble temt 2200 år f.Kr sørvest i Russland.

Deretter spredde de seg raskt over Europa og Asia og erstattet lokale bestander av hester. Det var den såkalte jamnaja-kulturen som temte hestene som ble opphav til tamhesten, ifølge en artikkel fra Videnskab.dk.

Fra og med rundt 2000 år f. Kr. finner arkeologene også spor etter kjøring og ridning.

Men folk kan ha ridd før det.

En ny studie kaster lys over den tidlige utviklingen. Det ser ut til at folk i jamnaja-kulturen var tidlig ute med å bruke hester som ridedyr.

Etter år 2000 f.Kr. dukker det opp bilder av folk som rir. Disse kunstverkene er fra bronsealderen år 2100-1200 f.Kr.)

Steppe-folk

Jamnajaer var nomadiske folk som levde på steppene i Russland og Ukraina. De holdt flokker med kyr og sauer og hadde tatt i bruk vogner.

For mellom 3200 til 2500 år f.Kr. spredde jamnaja-folket seg videre i Europa og i Asia. De blandet seg med folk som bodde der fra før, tok med seg kultur og antagelig det indoeuropeiske grunnspråket.

En studie fra 2021 viser at de drakk melk på denne tiden, også noe hestemelk.

En hypotese går ut på at jamnajaene inntok nye områder til hest, utstyrt med stridsøkser. Men dette er ikke lenger sannsynlig, ifølge en tidligere sak på forskning.no.

Likevel har jamnaja-folket vært tidlig ute med å ri, tyder den nye studien på.

Utbredelsen til jamnaja-folket, samt afanasjevo-folket som stammet fra dem, for rundt 5000 år siden.

Oppdaget spesielle trekk ved skjelettene

En gruppe som forsker på jamnaja-kultur i Europa har undersøkt skjeletter funnet i graver i Romania, Bulgaria og Ungarn.

Forskerne studerte 217 skjeletter, hvorav 150 lå i graver som var typiske for jamnaja-kulturen.

Forskerne undersøkte levningene for spor etter fysisk aktivitet generelt, de var ikke innstilt på å finne tegn på ridning.

Men Martin Trautmann la merke til spesielle trekk ved blant annet lårbeinet til et individ. Etter hvert dukket det opp flere skjeletter meg lignende slitasje. Mistanken gikk mot ridning.

Det forteller Trautmann til Science News. Han er bioantropolog ved Helsingfors universitet i Finland.

Seks tegn

Forskerne laget en sjekkliste på seks merker på skjelettene som peker mot ridning. Listen var basert på tidligere studier.

Sjekkpunktene var blant annet om individene hadde slitasje i ryggen fra loddrette støt, påvirkning der hvor muskler er festet til bekkenet og lårbeinet, endret form på hofteskålene og typiske skader etter fall, spark eller bitt fra hest.

Var trolig ryttere

24 av individene hadde minst tre av trekkene. Merkene kan ha kommet av at de har sittet barbakk på hester med bred beinstilling.

Ni av de gravlagte hadde enda flere slike slitasjeskader. De oppfylte fire, fem eller seks av kriteriene.

Forskerne landet på at det er sannsynlig at disse ni var ryttere. Fem av dem er fra jamnaja-kulturen og er datert til å ha levd 3000 til 2500 år f.Kr.

To av de sannsynlige rytterne levde tidligere, og to senere.

- Våre bevis er de første i verden så langt, sier Volker Heyd til American Association for the Advancement of Science (aaas).

Men Heyd ser ikke bort i fra at det kan endre seg om ikke så lenge, og at man kan finne bevis for ridning enda tidligere. Han er forsker ved Helsingfors universitet og leder jamnaja-prosjektet.

Bilde fra utgravingen av en jamnaja-grav i Bulgaria.

Kan ha begynt enda tidligere

En av gravene var spesielt interessant, sier David Anthony som også var med på studien i en pressemelding.

En mann gravlagt i Ungarn oppfylte fire av seks av rytter-kriteriene. Men han levde tusen år før jamnjaene kom. Graven er datert til å være fra år 4300 f.Kr.

Måten han var gravlagt tyder på at han var en immigrant fra steppene.

- Et isolert tilfelle kan ikke støtte en sikker konklusjon, sier Anthony.

Han legger til at på steppene ble levninger av hester av og til lagt i graver sammen med storfe og sauer. Det er også funnet steinblokker skåret ut som hestehoder.

- Dette minner oss om at domestisering av hester bør forstås som en lang prosess som strekker seg flere hundre år før jamnajaene. Ridning dukket opp på et tidlig tidspunkt - og hvor tidlig har vi bare begynt å undersøke, sier Anthony til aaas.

Eksperimenterte på hesteryggen

Maria Mednikova fra Russian Academy of Sciences i Moskva var ikke med på studien. Hun sier til Science News at det hypotetisk sett er logisk at jamnajene begynte å ri.

De var veldig nære hester, så på et tidspunkt begynte sannsynligvis å eksperimentere med ridning, sier hun.

Katherine Kanne sier til Smithsonian Magazine at hun alltid har trodd at forskere ville finne spor etter ridning tidligere enn det det har vært bevis for. Hun er arkeolog ved University College Dublin.

– Mange av oss hadde mistanke om dette lenge, og at det stemmer er virkelig spennende å se, og gledelig.

En annen arkeolog påpeker imidlertid i samme sak at han ønsker seg bedre bevis for at menneskene i studien red hester og ikke andre dyr. Hesteskjelett med tegn på slitasje fra ridning vil kunne gi ytterligere bevis.

Relieff fra Egypt som viser en rytter. Bilder fra bronsealderen viser ryttere som rir barbakk i såkalt stolsits, med beina fram. Det kan se ut til at folk satt mye lenger bak på hesteryggen på denne tiden enn i dag.

En annen folkegruppe var tidlig knyttet til hester

Forskere har også diskutert om folk fra Botai-kulturen 3700 til 3100 år f.Kr tok i bruk hester som transport.

Botai-folket levde for Kasakhstan og spiste for det meste hest. Det er funnet potteskår med det som kan være spor av hestemelk. Det er også funnet blant annet mulige rester etter innhegninger og omdiskuterte tenner som ser ut til å være slitt av et bitt.

Det ser altså ut til at denne gruppen holdt hester, i alle fall som mat.

Przewalski-hesten, eller mongolsk villhest, stammer fra disse hestene, men ikke den moderne tamhesten. Hvorvidt botai-folket brukte hester til ridning, er det uenighet om.

Referanser:

Martin Trautmann, m. fl.: «First bioanthropological evidence for Yamnaya horsemanship», Science Advances, 3. mars 2023.

Pablo Librado, m. fl.: «The origins and spread of domestic horses from the Western Eurasian steppes», Nature, 20. oktober 2021.

Shevan Wilkin, m. fl: «Dairying enabled Early Bronze Age Yamnaya steppe expansions», Nature, 15. september 2021.

William Timothy Treal Taylor & Christina Isabelle Barrón-Ortiz: «Rethinking the evidence for early horse domestication at Botai», Scientific Reports, 2. april 2021.

Charleen Gaunitz, m. fl.:«Ancient genomes revisit the ancestry of domestic and Przewalski’s horses», Science, 22. februar 2018.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS