Hesten er et av de vanligste dyrene i verden, men hvor den stammer fra og hvordan vi mennesker temmet den, har lenge vært et mysterium.

Tamhesten, som den moderne hesten kalles, ble temmet i et steppeområde i det sørvestlige Russland for omtrent 4.000 år siden, viser en ny studie. Det var den såkalte jamnaja-kulturen, som også er kjent for å ha gitt opphav til det indoeuropeiske språket, som klarte å temme hesten.

Derfra spredte tamhesten seg til resten av verden, og utkonkurrerte lokale hestearter. Det gikk forbløffende raskt.

Det slås fast på bakgrunn av en genetisk kartlegging av 273 hestefossiler. Fossilene er mellom 52.000 og 2.200 år gamle – det vil si fra tiden mellom steinalderen og jernalderen – og de strekker seg fra den europeiske vestkysten til det østlige Russland.

Studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet Nature, legger dermed fram den hittil sterkeste evidensen for hvor og når hesten ble tam.

– Det har vært ulike teorier om hvor hesten ble domestisert. Den iberiske halvøy og Anatolia (den asiatiske delen av Tyrkia, red.) har vært kandidater. Men studien vår slår fast at det må ha skjedd på de russiske steppene, sier Rune Iversen, arkeolog ved Københavns Universitet og en av de mer enn 100 forskerne bak studien.

Det er en «imponerende» studie, og konklusjonene virker «overbevisende» sier zooarkeolog Jacob Kveiborg ved Moesgaards Museum i Danmark.

– Det er kulminasjonen av 20 år med intense studier av hestens historie med utgangspunkt i DNA. Hvor hesten kommer fra, og hvordan den har spredt seg, er noe man har ventet på å få et klart svar på i mange år, sier han.

– Faktisk er det en opp mot 100 år gammel debatt, sier Kveiborg.

Hesten endret alt

Kunnskap om når mennesket temmet hesten, er mer enn bare trivia, påpeker Rune Iversen.

– Den tamme hesten var en enorm teknologisk nyvinning. Den endret alt, fastslår han.

– I dag er ikke hesten så viktig lenger. Men det har den vært i en verden der den raskeste formen for bevegelse var å løpe, og der all transport over land var drevet av vogner trukket av okser. På hesteryggen kunne vi bevege oss raskt over store avstander og føre krig på nye måter fra stridsvogner og med kavaleri.

Den tamme hesten utstyrte altså mennesket med langt mer fart og styrke, og det avspeiles i dyrkingen av det muskuløse dyret gjennom historien.

Avliver myten om «Østens cowboyer»

Men selv om tamhesten er et høydepunkt i menneskets utviklingshistorie, har betydningen også blitt overfortolket.

Det viser også den nye studien.

I dag vet vi at de moderne europeerne ble til i løpet av steinalderen og bronsealderen da steppefolket jamnajaene, som temmet hesten, dro vestover fra steppene.

Senere ble jamnaja-kulturen en del av den lokale europeiske kulturen. Jamnajaene tok med seg det indoeuropeiske språket, nye gravskikker, nye øksetyper og en helt ny form for keramikk – den såkalte snorkeramikken.

I mange tiår har man tenkt seg at jamnajaene inntok Europa og underla seg de lokale bøndene som en slags «Østens cowboyer»: Til hest og utstyrt med stridsøkser.

– Dette mytiske bildet har fått fotfeste, sier Rune Iversen. Men det er flere ting som ikke lenger går opp, påpeker han.

Har ikke brakt hesten med seg

For det første deler europeiske steinaldermennesker som levde for omkring 4.800 år siden, DNA med jamnaja-folket.

Det vil si at jamnajaene allerede var i Europa minst 800 år før hesten ble temmet for 4.000 år siden.

Dessuten har ikke forskerne kunnet finne tamhest-DNA i hestefossilene fra den tiden da jamnajaene ankom Europa. Hesteknoklene fra den perioden i Europa ser ut til å stamme fra lokale villhestraser som steinalderfolkene jaktet på.

– Derfor kan ikke jamnajaene ha brakt med seg hesten da de ankom Europa. De har sannsynligvis kommet til fots eller i vogner trukket av okser. Så fortellingen er litt mindre dramatisk, konkluderer Iversen.

Myten om jamnajaene som «Østens cowboyer» kan altså legges i graven, og det er bare bra, mener Jacob Kveiborg:

– Myten om hestens rolle i spredningen av jamnaja-kulturen stammer nok fra at man i jakten på en forklaringsmodell har sett mot senere tiders historiske rytterfolk. Derfor er det bra at vi nå kan si at det ikke bare er slik spredning av kultur har skjedd. Det trenger ikke bare komme fra øksesvingende horder på hesterygg, sier han.

Hesten spredte seg med lynets hastighet

Selv om jamnajaene ikke tok hesten med seg, spredte tamhesten spredt lynraskt til Europa etter at den ble temmet for 4.000 år siden.

De tidligste sporene vi har fra tamhesten i Danmark, kommer fra bronsealderen og er om lag 3600 år gamle. Det samme gjelder mange andre steder i Nord- og Sentral-Europa.

– Det har gått utrolig fort, og alle tamhester stammer fra steppene. Når folk har fått tamhester, så fortrenges de ville hestene veldig raskt. I dag er det heller ikke mange ville hester igjen i Europa, forklarer Rune Iversen.

Språkforsker: Dessuten har vi genetisk bevis

At tamhesten ikke ble med jamnajaene og det indoeuropeiske språket til Europa, kommer ikke som en stor overraskelse for språkforsker Guus Kroonen, som også har vært involvert i den nye studien.

Sammen med Rune Iversen sto Kroonen for å samle inn flere hestefossiler fra Nord- og Sentral-Europa. Les mer om arbeidet med å samle inn hestefossiler i faktaboksen.

Blant språkforskere har det populære bildet av jamnaja-folket som «Østens cowboyer» lenge vært falmende, sier Kroonen:

– Når vi ser på de indoeuropeiske språket, har de ett ord for «hest». Så de visste hva en hest var. Men ingenting i språket tyder på at de var temmet, forklarer Kroonen, som er professor i lingvistikk ved Københavns Universitet.

Det finnes nemlig ingen ord for «ri», «bissel» og slike ting, som vil inngå i ordforrådet hos et folk som har temmet hester.

– Derfor har språkforskere også i mange år vært litt skeptiske til fortellingen om at hesten spredte det indoeuropeiske språket til Europa. Nå bekreftes det av genetikere, forteller Kroonen, som legger til at han personlig ikke var så begeistret for resultatet, selv om språkforskerne endelig fikk bekreftet teoriene sine:

– Det var litt merkelig, for jeg var egentlig ganske skuffet da vi fikk resultatet. Jeg har vokst opp med ideen om at det var hester som brakte det indoeuropeiske språket til Europa, og jeg forventet at de spilte en eller annen rolle. Men det fikk ikke vi bekreftet.

Hvordan kom hesten til Europa da?

Hvem som fikk tamhesten til Europa i bronsealderen, er det neste store mysteriet, sier Jacob Kveiborg, som legger til det ser ut til at bronsealderens stormenn kan ha spilt en hovedrolle:

– Tamhesten dukker opp i eliten, med avbildninger av stridshester og andre spor etter en stridsvognskultur i gravene. Og det er kjent at eliten brukte stridsvogner i bronsealderen, forklarer Kveiborg.

En annen morsom detalj er at det gikk flere hundre år før Europas elite lærte seg å ri på hestene.

– Det ser ut til at man begynte å ri ganske sent i Europa. Faktisk må vi helt opp til jernalderen (fra 500–700 før vår tidsregning, red.) før vi for alvor ser spor etter ridehester. Før det har de tamme hestene først og fremst blitt brukt som trekkdyr, sier Kveiborg.

En stor del av hestens historie er – til tross for den nye studien – fortsatt i det uvisse. Men Iversen vil gjerne kaster mer lys over dyrets historie:

– Vi har ikke planlagt nye studier ennå. Men det kunne være morsomt å få gjennomført flere analyser av de hestefossilene vi har i Danmark, avslutter han.

Referanse:

Pablo Librado mfl.: The origins and spread of domestic horses from the Western Eurasian steppes. Nature, 2021. DOI: 10.1038/s41586-021-04018-9

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.