Heath Wood-haugene er det eneste stedet i Storbritannia der det er funnet gravhauger fra vikingtiden med rester etter kremasjon.
Restene etter tre mennesker og noen dyr er det eneste å forske på av biologisk materiale. Det skal være to voksne og et barn. Barnet og en av de voksne ble funnet i en gravhaug sammen med det forskerne tror er en hest, en hund og muligens en gris.
Stedet ble gravd ut mellom 1998 og 2000 og nå har forskere fra Storbritannia og Nederland hentet frem beinrestene igjen. Moderne teknologi har gjort det mulig å finne ut mer om dem.
Krigere på vinterleir?
Forskerne knytter funnet av disse beinrestene til Den store hedenske hæren. Det var en gruppe krigere som invaderte Storbritannia i år 865.
Forskerne bak studien mener restene de har undersøkt kan stamme fra nettopp denne vinterleiren. Heath Wood-haugene ligger bare noen få kilometer unna.
Den nye forskningen er gitt ut i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One.
Arkeologisk kjøtt på beinet
– At det finnes knokler fra matdyr i gravene, er helt vanlig. Vi antar at det var for at de skulle ha noe å spise på reisen videre, sier professor Jan Bill.(Foto: Universitetet i Oslo)
Målinger viser at dyrene kom fra Skandinavia. Det samme gjorde den voksne fra gravhaugen med dyrerestene. Barnet og den andre voksne personen er trolig av lokalt opphav.
Dette er de første sikre funnene på at vikingene seilte over Nordsjøen med hester og hunder, ifølge forskerne selv.
– Spennende lesning, sier Jan Bill etter å ha lest studien. Han er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
Han sier det har vært mye diskusjon om når folk begynte med å ta hester med på skip fra Skandinavia til England.
– Men at det kunne forekomme på 860- eller 870-tallet syns jeg er helt rimelig å anta. Så det er veldig fint å få litt arkeologisk kjøtt på det beinet.
Moderne teknologi gir nye svar
Bill sier at det kan stemme at dette er det første håndfaste beviset på at hester, hunder og kanskje griser ble fraktet fra Skandinavia til Storbritannia så tidlig i vikingtiden.
Forskerne undersøkte strontiumisotopene i det som var igjen av de forkullede levningene. Strontium er et grunnstoff som finnes over hele verden, men i ulike varianter eller blandinger. Disse variantene kalles isotoper.
Strontium tas opp og lagres i kroppen helt fra barndommen, ifølge en artikkel publisert på forskning.no i 2019. Vi får det gjennom vann, grønnsaker og planter. Vokser du opp ett sted, får du den isotopblandingen som finnes der; flytter du til et annet sted, begynner du langsomt å ta opp den blandingen som er i maten der.
Annonse
Metoden deres begynte forskere først med i 2015, sier Bill. Før det tenkte ikke ekspertene at det var mulig med måling av strontiumisotoper i brente bein.
Slike målinger viser bare et tall for blandingsforholdet mellom forskjellige isotoper i det som blir undersøkt. Helt forskjellige steder kan ha samme blandingsforhold og dermed gi samme verdi, forklarer Bill.
For noen år siden ville det vært utenkelig at kremerte beinrester kunne fortelle oss hvor de er fra.(Foto: Julian Richards, University of York)
Mye tyder på skandinavisk opphav
– Det er ikke slik at man kan fastslå med 100 prosent sikkerhet at denne mannen var fra Skandinavia, sier Bill om strontiummålingen.
Forskerne må altså se på de andre tingene de har funnet også.
Og der er det svært mye som tyder på skandinavisk opprinnelse.
– Det er en kremasjonsgrav. Det drev man ikke med i England på den tiden. Det er skandinaviske gjenstander og en gravhaug. Det er mye som sier at dette ikke er en anglosaksisk begravelse, sier han.
Forskere fra University of York gjorde utgravninger i Heath Wood-haugene mellom 1998 og 2000.(Foto: Julian Richards, University of York)
Vanlig med dyr i gravene
Forskerteamet mener funnene viser at dyrene betød mye for vikingene.
De tror dyrene ble ofret for å bli begravet sammen med eierne.
Skikken med hunder og hester i gravene var ganske normalt i Sverige og Norge, forteller Bill. Grisen har en mulig forklaring som nistepakke.
– At det finnes knokler fra matdyr i gravene, er helt vanlig. Vi antar at det var for at de skulle ha noe å spise på reisen videre, sier Bill.
Annonse
Små krigshester
Men hvordan fikk hestene plass på skipene sammen med alt mannskapet? Det var praktisk fullt mulig å få det til, mener Bill. Kanskje ble bare en og en hest fraktet over. Og dessuten tok de nok litt mindre plass enn hestene du kjenner.
– Vikingstidshestene var ikke på størrelse med hestene som politiet rir rundt med i Oslo i dag, sier Bill.
Det slo Bill litt at denne gravhaugen var plassert et stykke unna den sentrale delen av vinterleiren.
– Men det å ha forskjellige gravfelt med ulike gravskikker innenfor samme område er noe vi kjenner godt fra handelsplasser fra samme tid, sier Bill. Han trekker frem Kaupang i dagens Vestland fylke som et eksempel.
Bill syns også barnet i graven er interessant. Det tyder på at ikke bare krigere hadde slått vinterleir.
– Det virker som det var et samfunn med både menn, kvinner og barn, sier Bill. Han sier det stemmer godt overens med hva arkeologer har funnet der tidligere.
Restene etter griser taler for det samme:
– Det passer godt inn i bildet at det her var en mye mer blandet forsamling enn vi forestiller oss, sier Bill. Han tenker at personene kan ha vært en familie som har belaget seg på å være utenlands lenge. Derfor tok de med husdyr.
Bill sier at denne graven ikke trenger å være fra overvintringen til Den store hedenske hæren. Det kan også være fra kolonialisering av området i ettertid. Dateringene er ikke presise nok til å gi et svar på det.
