I det nordøstlige Sibir, like ved elven Jana, ligger restene etter en om lag 31 000 år gammel leir.

Arkeologer har vært interessert i leiren lenge, og siden 2001 har de gjort flere oppsiktsvekkende funn – blant annet redskaper laget av horn fra neshorn og støttenner fra mammut.

Da forskere først oppdaget leiren, trodde de ikke at det fantes mennesker så langt mot nord tidligere enn for 12 000–13 000 år siden.

Derfor har forskere lenge forsøkt å finne menneskelig DNA i Jana-leiren, og det har de nå klart.

31 000 år gamle melketenner fra to barn viser at mennesket slo seg ned i Sibir flere ganger, lenge før tidligere anslag.

– Det er et funn som endrer menneskets historie. Og jana-folket, som var helt ukjent, er ikke forfedre til verken dagens befolkning i Sibir eller indianerne i Amerika, sier Eske Willerslev, som ledet arbeidet med studien.

– Jana-folket representerer en veldig gammel gruppe mennesker som levde for om lag 38 000 år siden – omtrent samtidig med at europeere og asiater delte seg, forklarer Willerslev, som er professor ved Københavns Universitet.

Oppdagelsen er beskrevet i en ny studie i tidsskriftet Nature, der forskerne beskriver gener fra i alt 34 funn.

Kulden beskyttet melketenner

Melktennene har blitt funnet av den russiske professoren Vladimir Pitulko fra Det russiske vitenskapsakademiet. Han sendte tennene til gensekvensering ved Københavns Universitet.

Forskerne fikk tillatelse til å pulverisere tennene, slik at de kunne utvinne DNA og sortere ut spor fra bakterier og sopp.

– Normalt utvinner man DNA fra roten av tenner, men de hadde knekt av disse melketennene, så vi hadde bare kronen. Vi var usikre på om vi ville finne nok DNA, men kulden sørger for fantastisk preservering, sier Willerslev.

Stammer fra europeere og asiater

Da de danske forskerne undersøkte genomet, viste det seg å være veldig forskjelig fra andre funn fra Sibir. Det var et folkeferd som var mye eldre og veldig ulike andre mennesker i området.

– Det er de eldste menneskene vi har funnet her. Vi har ikke sett dem før nå fordi de har dødd ut og ikke har etterlatt seg mange spor i DNA hos de som bor her nå, sier Willerslev.

Det «nye» folket fra Jana-leiren har fått det vitenskapelige navnet Ancient North Siberians, og de representerer verken europeere eller asiater, men oppsto som en selvstendig befolkningsgruppe for 38 000 år siden.

Det er vanskelig å si hvordan de så ut, store deler av DNA-et har ikke overlevd, sier Willerslev.

– De har nok sett ut som en blanding mellom europeere og asiater. Dem som ligner dem mest i dag, er nok amerikanske urfolk, sier han.

Tre folk inntok landet mellom Sibir og Amerika

Men Jana-folket var ikke de eneste tidlige menneskene i Sibir.

– Den neste innvandringsbølgen kommer for omkring 20 000 år siden, da paleo-sibirerne kommer. Jana-folket blandes med disse og forsvinner. Vi vet ikke om det skyldes krig, konkurranse om mat, eller om de bare slukes av overbefolkning, sier Willerslev.

Paleosibirernes DNA er en blanding av østasiater og janafolk, og tsjukterne, som i dag holder til like ved Beringstredet.

Amerikanske urfolk stammer derimot fra en gruppe som er beslektet med paleosibirerne, og som blandet seg med en annen gruppe, Mal'ta, som igjen var i slekt med Jana-folket.

Sist, men ikke minst, kommer en befolkningsgruppe ved navn «neosibirere» til området for omkring 10 000 år siden, og de erstatter paleosibirerne.

– Det er østasiater, nært beslektet med kinesere og koreanere. De blander seg litt med paleosibirerne, men i de fleste tilfellene fortrenger de dem.

Forklarer relasjonen til indianerne

For Eske Willerslev, som da han var ung ledet en rekke ekspedisjoner til det nordøstlige Sibir, der han blant annet levde som pelsjeger, er den nye studien en drøm som går i oppfyllelse.

– Siden jeg som ung reiste rundt i villmarken i Sibir, har jeg undret meg over hvor de innfødte jeg møtte, kom fra, og hva relasjonen til amerikanske urfolk var, sier han.

Men det er ikke bare et personlig spørsmål.

– Vitenskapelig har spørsmålet forblitt et mysterium, for genetiske studier viser at dagens sibirere stammer fra begivenheter som ikke er mer enn 10 000 år gamle, mens arkeologien forteller oss at det har vært mennesker her i mer enn 30 000 år. Det er den kontroversen vi nå kan gi svar på, sier han.

Den beste tilgjengelige forklaringen

Når man hører hele fortellingen, fristes man til å spørre: «hvordan vet du det?». Men forskergruppens forklaring er ikke bare trukket opp av en hatt – eller ut av en tann.

I den nye studien har de nemlig gensekvensert 34 funn fra Sibir. De eldste er 31 000 år gamle, de yngste er 600 år gamle.

De har også sett på klimamodeller for å sannsynliggjøre hvordan befolkningene har beveget seg.

– Til slutt har vi valgt den modellen som passer best til dataene. Det er den mest sannsynlige forklaringen ut fra funnene vi har til rådighet i dag, sier han.

Professor: De har god evidens

Mikkel Heide Schierup, som er professor ved Center for Bioinformatik ved Aarhus Universitet, er overbevist.

– De har god evidens for at disse tre folkeferdene har erstattet hverandre, og det er med på å løse noen av de mysteriene om de første amerikanerne. Det er konsistent med tidligere forskning, sier han.

Schierup forteller at studien er en påminnelse om at vi på ingen måte er ferdige med å forske på fortiden.

– De som lever i Sibir i dag, har ikke mye til felles med de som bodde her tidligere. Det viser igjen hvordan befolkninger har erstattet hverandre, og at man ikke kan finne ut hele historien ved å undersøke DNA-et til nålevende mennesker. Det finnes sikkert massevis av andre gamle prøver der ute som kan gi oss mer kunnskap, sier han.

Referanse:

M. Sikora mfl: «The population history of northeastern Siberia since the Pleistocene.» Nature, 2019. DOI: 10.1038/s41586-019-1279-z Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.