Små pollen, store svar

Fra en én kubikkcentimeter liten klump med jord kan botanikere finne svar på store spørsmål om klima, husdyrhold og flora i Norge for flere tusen år siden.

En kubikkcentimeter med jord er alt en botaniker trenger for å finne pollen nok til en analyse som kan avsløre noen av fortidens hemmeligheter. (Foto: UiS)
En kubikkcentimeter med jord er alt en botaniker trenger for å finne pollen nok til en analyse som kan avsløre noen av fortidens hemmeligheter. (Foto: UiS)

– Pollen som kan være tusener av år gamle, og helt umulige å få øye på uten mikroskop, kan fortelle oss mye både om folk som levde langt tilbake i tid, hva de levde av, og hvordan klimaet var.

Det forteller botaniker Christin Eldegard Jensen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

I én kubikkcentimeter med jord kan en botaniker finne nok pollen til en analyse.

Skattkammer

Når arkeologer graver ut fornminner, er også botanikerne på plass. De tar jordprøver som de analyserer, og dermed er de med på å finne brikker i det store puslespillet, i form av kunnskap om hvordan menneskene levde i forhistorien, og hvordan de brukte jorda.

Under de moderne pløyelagene kan det ligge rester etter gardsanlegg og forhistoriske åkerlag som inneholder rene skattkammer av botaniske vitnesbyrd om hvordan de tidligste bosetterne og bøndene brukte naturen.

Se for deg et tverrsnitt av en åker. Der kan det være mulig å se flere lag av jord med det blotte øye, for eksempel fordi jorda har ulik farge og tekstur. Så tas det prøver fra de ulike lagene.

Prøven renses

Før prøven med pollen kan analyseres, må den renses nøye i et laboratorium.
Alt som ikke er pollen, fjernes ved å sikte prøven og la den gjennomgå en kjemisk vasking.

For mens annet organisk materiale ødelegges, er pollen motstandsdyktig mot denne behandlingen. Celleveggene i pollenkorn er ekstremt hardføre.

Etter en runde med koking i lut og sterke syrer og noen runder i en spesialsentrifuge er prøven blitt til et svært konsentrert materiale. Det ser ut som litt grums nederst i et lite reagensglass, og det er nettopp i dette konsentrerte materiale det fantastiske pollenet befinner seg.

Pollenkornene farges røde, materialet legges på en glassplate, og man ser på det i 630 gangers forstørrelse i mikroskop.

Pollenkornene er veldig små, fra 15 til 120 mikrometer. Det kan være titusener av pollen i en kubikkcentimeter jord. Botanikerne teller minimum 500 for å få et representativt utvalg.

Forhistorien gir ny viten

Rogaland står i en særstilling i Norge når det gjelder arkeologiske utgravninger og framskaffing av ny viten om forhistorien.

Det meste av forskningsmaterialet skriver seg fra såkalte nødutgravninger, der utbyggere har fått dispensasjon fra kulturminneloven under forutsetning av at det bekostes en forskningsbasert arkeologisk utgravning av fornminnene som vil bli berørt.

– Et stort paradoks er at dette forutsetter et tap av fornminnet for ettertida, sier Jensen.

Samtidig understreker hun at bønder, entreprenører og andre på denne måten er en indirekte årsak til at vi vet mer om forhistorien. I andre deler av landet, som ikke er like store pressområder for utbygging, er tilfanget av forskningsmateriale mindre.

Botanikere jobber nå med å syntetisere det botaniske materialet som er innsamlet under arkeologiske utgravninger i hele landet. Dette skjer gjennom Norges forskningsråds satsning på å tilrettelegge det arkeologiske materialet ved universitetsmuseene bedre for forskning.

Ved at det naturvitenskaplige, og da i første rekke det botaniske, materialet inkluderes i denne satsingen, vil man legge grunnlaget for målrettete tverrvitenskaplige forskningsprosjekter. Ved Arkeologisk museum konsentrerer forskningen seg særlig om det tidligste jordbruket.

Powered by Labrador CMS