For rundt 800 år siden gikk en ung kvinne rundt i Trondheims gater med en hemmelighet. Fremdeles var det 150 år til Svartedauden skulle bryte ut. Men denne kvinnen hadde en sykdom som ingen trodde fantes i Europa under middelalderen.

Vi vet ikke om sykdommen drepte den unge kvinnen, men vi vet navnet på bakterien som hun bar på – Salmonella enterica.

Dagens arkeologer brukte mye tid på undersøkelser for å finne ut hva som feilet henne. Forskerne fant bevisene for sykdommen mellom kvinnens tenner.

Brukte ny teknologi på skjeletter

I 2017 begynte en internasjonal tverrfaglig forskningsgruppe å jobbe sammen i forskningsprosjektet «Medieval urban health. From private to public responsibility CE 1000-1600», forkortet MedHeal 600. Gruppen konsentrerer seg om middelalderhistorien i Trondheim.

Forskerne bruker ny teknologi for å finne hemmelighetene i skjeletter som er gravd frem og tatt vare på gjennom disse årene.

– Vi har virkelig gode arkeologiske kilder fra denne tida. Det har vært mange profesjonelle utgravinger i byen siden begynnelsen av 1970-årene, og forholdene for å bevare organisk materiale og skjeletter er ypperlige, sier Axel Christophersen, prosjektleder og professor i historisk arkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Forskerne har undersøkt skjeletter fra fire kirkegårder i Trondheim. Det de har funnet, kan hjelpe oss å forstå hvordan pandemier som SARS-CoV-2 sprer seg i tette bymiljøer. Kanskje kan det også gjøre oss bedre i stand til å bekjempe pandemier i framtida.

På tennene til Agnes

Blant forskerne som er involvert er Tom Gilbert, evolusjonsbiolog ved Københavns Universitet og samtidig professor ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Gilbert er opptatt av hva gammelt DNA kan fortelle oss om gamle og moderne patogener. Patogener er er et fellesnavn på ulike organismer som utløser sykdom, for eksempel sykdomsfremkallende virus, bakterier og sopp.

Ett slikt patogen var Salmonella-varianten som Gilbert og kollegene oppdaget i plakk på tennene til det 800 år gamle kvinneskjelettet i Trondheim.

Offisielt heter skjelettet SK152, men britiske forskere ga henne navnet Agnes.

Fra dyr til menneske

Når forskere finner et patogen som de ikke trodde fantes i Europa på den tida, har det evolusjonsbiologisk interesse. Gamle patogener kan nemlig sammenlignes med dagens, og slik kan forskere finne ut hvilke endringer som har skjedd over tid. Mer kunnskap om dette kan for eksempel være nyttig i utviklingen av vaksiner.

– Ved å finne de gamle patogenene, kan vi studere når de begynte å utløse sykdommer, sier Gilbert.

Ifølge Gilbert kan informasjonen også være nyttig for å hjelpe oss å være på utkikk etter potensielt farlige patogener nå og i framtida.

Forskerne kan dessuten undersøke hvilke karakteristikker som endres i en patogen hvis det går fra å infisere dyr til å infisere folk. Dette kan være nyttig informasjon når dagens situasjon skal overvåkes, ifølge forskeren.

– Det handler altså om å få mer kunnskap: Hvor kommer ting fra, hvordan tilpasser de seg, og hvordan kan genomet plutselig endre seg?

Lenker historien med DNA-koden

Ny teknologi som er utviklet de siste tiårene har endret metodene og mulighetene som arkeologer og evolusjonsbiologer har for å studere biologiske etterlatenskaper.

MedHeal-prosjektet har gitt Gilbert og kollegene muligheten til å studere DNA fra skjelettene i Trondheim slik at de blant annet kan lære hvor hvert individ kom fra. I ett tilfelle kunne forskerne koble det som er skrevet i historiebøkene om handelskontakt mellom Island og Trondheim med det de fant i DNA-koden.

– I Trondheim finner vi faktisk en person fra rundt år 1100 som ser ut som en moderne islending, sier Gilbert.

Trolig var personen en velstående handelsmann, med høy sosial status.

Forskere kan bekrefte at han kom fra Island grunn av såkalte isotoper fra mannens skjelett. Isotoper er varianter av grunnstoffer som vi finner i små mengder.

Mange har hørt om karbon-14-datering. Karbon-14 er en variant av grunnstoffet karbon som kan bli brukt til å datere organisk materiale. Andre kjemiske isotoper kan fortelle biologer og arkeologer hvor du bodde i forskjellige perioder av livet ditt, delvis basert på hva du spiste eller vannet du drakk. I dette tilfellet antyder sammensetningen av skjelettets isotoper sterkt at mannen er islending, ifølge Gilbert.

Høy status betydde flere barn

Men det er ikke alt vi kan lære om denne personen, forteller han.

– Denne islendingen har et genom, et arvemateriale, som er nært beslektet med moderne islandske genomer, sier Gilbert.

Og her kommer vi inn på mannens sosiale status. Sosial status er nemlig ikke noe som kan leses direkte ut fra arvematerialet. Men:

– Folk med høy status fikk typisk langt flere etterkommere. Så hvis du har en DNA-prøve fra noen som har fått flere avkom, som igjen har fått flere avkom og så videre, vil de være nærmere beslektet med populasjonen i dag, forklarer Gilbert.

Han medgir at det er spekulativt, men teorien passer også med historiske nedtegnelser. Rundt år 1100 var det interne stridigheter på Island, og velstående folk reiste til Trondheim for å prøve å få støtte fra kongen i Norge.

– Alle disse bitene som peker mot det samme, gjør at du kan begynne å bygge opp en interessant historie. Hver enkelt bit er spekulativ, men sammen danner de et ganske så interessant bilde.

Ikke fra Trondheim

Forskerne har også lært ganske så mye mer om den unge kvinnen som hadde spor etter Salmonella enterica mellom tennene.

En analyse av isotopene i knoklene hennes viste at hun faktisk ikke var født i Trondheim.

For å lære mer om hvor hun var fra, og hva vi ellers har lært av middelalderskjelettene i Trondheim, må du høre på podkasten 63 Degrees North:

Referanser:

Zhemin Zhou mfl.: Pan-genome Analysis of Ancient and Modern Salmonella enterica Demonstrates Genomic Stability of the Invasive Para C Lineage for Millennia. Curr Biol., 2018. Doi.org/10.1016/j.cub.2018.05.058

Stian Suppersberger Hamre mfl.: Three individuals, three stories, three burials from medieval Trondheim, Norway. PLoS ONE, 2017. Doi.org/10.1371/journal.pone.0180277

Stian Suppersberger Hamre og Valérie Daux: Stable oxygen isotope evidence for mobility in medieval and post-medieval Trondheim, Norway. Journal of Archaeological Science: Reports, 2016. Doi.org/10.1016/j.jasrep.2016.06.046

Christophersen, Axel (2015) Who were they? Steps towards an archeological understanding of newcomers and settlers in early medieval Trondheim, Norway. Suppersberger Hamre, Stian (Ed.): Foreigners and Outside Influences in Medieval Norway, 7-32Axel Christophersen (2021). (Sammendrag)

Axel Christophersen: Under Trondheim: fortellinger fra bygrunnen. Museumsforlaget, 2020. (Sammendrag) ISBN: 9788283050875

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

• 

  Ammunisjonsfunnet i Mjøsa: – Kan være mer enn antatt

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER