Å prokrastinere betyr å utsette. Det er et kjent problem for studenter.
Å prokrastinere betyr å utsette. Det er et kjent problem for studenter.

Kort eller ingen tidsfrist ga mindre utsettelser

Og noen utsetter mer enn andre, skriver forskerne bak en ny studie.

For noen er det naturlig å være tidlig ute for ikke å stresse, men for andre er det stikk motsatt.

Å prokrastinere betyr å utsette noe som skal gjøres, men på en måte som gjør at utsettelsen blir til ulempe for deg selv.

Spesielt aktuelt er det for studenter, som for første gang i livet skal disponere tiden sin helt på egen hånd.

Forskere mener tidsfristen er viktig

Tidsfristen for oppgaven er en nøkkel til å få bukt med prokrastineringen, mener et internasjonalt forskerteam. De fire forskerne står bak en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Economic Inquiry.

Det er først og fremst besvarelse av undersøkelser og bidrag til veldedige formål som er undersøkt i denne studien.

Metoden deres var enkel: De testet selv ut ulike tidsfrister.

Ingen frist, en ukes frist og en måneds frist

Undersøkelsen ble sendt med brev til rundt 1.100 stemmeberettigede personer fra New Zealand. Disse var valgt for å gi spredning i alder og kjønn.

De fikk tilsendt undersøkelser med henholdsvis ingen tidsfrist, en ukes frist og en måneds frist.

Som en gulrot skulle forskerne donere et beløp til et veldedig formål til dem som svarte på undersøkelsen.

Flest svar der tidsfrist ikke var satt

Resultatene deres viste at ingen tidsfrist var det beste for å få respons på undersøkelsen. Undersøkelsene med en ukes tidsfrist hadde nest størst svarprosent.

En tidsfrist på en måned hadde negativ effekt. Forskerne tror den lange tidsfristen ga dem muligheten til å prokrastinere.

– Riktig valgte tidsfrister kan gi uttrykk for at oppgaven haster og er viktig. Det øker sjansen for gjennomførelse, fordi det er mer sannsynlig at folk begynner tidlig, uttaler en av forskerne bak studien, Maroš Servátka, i en pressemelding. Servátka jobber på Macquarie Business School i Australia.

Jeg trenger da ingen huskelapp!

Kanskje ligger noe av forklaringen på hvem vi er og hvordan vi forholder oss til tidsfrister? I den vitenskapelige artikkelen deler forskerne opp deltakerne i to grupper.

Det er en «sofistikert» gruppe og en «naiv» gruppe.

Det handler om måten de møter oppgave og tidsfrist på.

Felles for de begge er at de tenker «jeg skal gjøre det!» når de får oppgaven. Men så starter ulikhetene.

Kanskje er en god, gammeldags huskelapp greit om du er en person som prokrastinerer.
Kanskje er en god, gammeldags huskelapp greit om du er en person som prokrastinerer.

Noen er bevisst på egen evne til å glemme

Den sofistikerte gruppa er klar over at glemselen kanskje innhenter dem i dagene som kommer, så de tar grep for å unngå å glemme oppgaven. Det kan være så enkelt som et varsel på telefonen eller en huskelapp.

Den naive gruppa tenker derimot ikke på faren for å glemme, skriver forskerne. De tenker at oppgaven vil stå i hodet på dem de neste dagene. De har jo tenkt til å gjøre det, men så går det i glemmeboka.

Prokrastinerer også hvis du er travel

I 2016 publiserte Servátka og en forskerkollega en annen artikkel på temaet i tidsskriftet Journal of Public Economics. Der fokuserte de på at deltakerne selv skulle gi penger til veldedige formål.

Deltakerne skulle også betale en avgift for overføringen av pengene. Denne varierte i størrelse.

I en e-post til forskning.no forklarer Servátka at studien belyser to ting som er viktige for mindre prokrastinering. Den ene er at jo mindre det koster deg å utføre en oppgave, jo mer sannsynlig er det at du gjør det. Naturligvis.

Den andre er at travle folk utsetter mer, og det fører til mer prokrastinering. Hvis du derimot har tid, er det mer sannsynlig at du gjennomfører oppgaven raskt.

Impulsive utsetter mer

I 2015 publiserte forskning.no en artikkel fra UiT Norges arktiske universitet, der psykologiprofessor Frode Svartdal fortalte at impulsive personer gjerne prokrastinerer mer.

– Vi vet at en fellesnevner for de som prokrastinerer mye, er impulsivitet. Det er mennesker som lett lar seg distrahere og friste til andre ting enn de oppgavene du på forhånd har bestemt deg for å gjøre. Derfor omtales prokrastinering ofte som en svikt i selvreguleringen: Det du gjør, avviker fra det du selv har bestemt.

I artikkelen advarte Svartdal mot skippertak-metoden, som er velkjent for mange studenter.

Presterer bedre under press?

– Mange tror at de får gjort oppgaven best hvis de har et visst tidspress. De kan få et kick av å levere i siste liten. Et fåtall kan ha nytte av en slik strategi, men for de fleste er utsettelsen uheldig. Å sprenglese til eksamen er for eksempel sjelden en god idé. Det er heller et selvbedrag. Det kan gå bra, men tenk heller hvor godt du kunne ha gjort det på eksamen hvis du startet lesingen før, sa Svartdal.

I 2017 skrev Nord Universitet en artikkel på forskning.no der psykologspesialist Jonas Vaag kom med råd mot prokrastinering.

Det første rådet var å lære seg mer om prokrastinering. Det har vist seg å føre til bedre selvregulering, fortalte han.

Referanse:

Knowles, Stephen., Servátka, Maroš., Sullivan, Trudy., Trudy Sullivan og Genç, Murat. (2021). Procrastination and the non‐monotonic effect of deadlines on task completion. Economic Inquiry.


Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS