Hele 14 prosent av sysselsatte i Norge oppgir i 2019 at de i sitt daglige arbeid er utsatt for kulde fra for eksempel arbeid i kalde rom eller arbeid utendørs om vinteren. 

Forekomsten er spesielt høy i yrkesgruppene anleggsarbeider, tømrer og bonde/fisker hvor over 50 prosent oppgir at de er utsatt.

Arbeid i kalde omgivelser kan gi frostskader, øker risikoen for ulykker og er sett i sammenheng med flere helseplager og sykdommer. 

Enkelte funn tyder på at akutt og over tid eksponering for kulde kan innvirke på sykdommer i åndedrettssystemet, hjerte- og karsykdom, muskelskjelettplager og andre kroniske sykdommer.

Ny kunnskap om kulde og helseutfall

Det vitenskapelige grunnlaget for dette har ikke vært undersøkt godt nok. Mange arbeidstakere utsettes for kulde uten at vi kjenner til hvordan dette kan virke inn på helsen deres. 

Gjennom forskningsprosjektet ICElab skaffer forskere ved STAMI ny kunnskap om kulde og hva dette gjør med helsa til bruk i praktisk håndtering og regulering av kuldeeksponeringer i arbeidslivet. Prosjektet har vart siden 2017.

En ny studie fra prosjektet åpner opp for at langvarig kuldeeksponering endrer sammensetningen av sensorer i nervetrådene. Dette ser ut til å ha betydning for tilvenning til kulde.

– Videre forskning vil kunne avdekke om dette også har betydning for muskelskjelettplager ved arbeid i kalde omgivelser, sier forsker Fred Haugen. Han er prosjektleder for ICElab.

Spesialiserte sensorer

Vår evne til å oppfatte og reagere på varme og kulde er helt avgjørende for helse og overlevelse. Sanseinntrykk om omverdenen, for eksempel temperatur, fanges opp av spesialiserte sensorer i nervetrådene våre. 

Noen reaksjoner på omgivelsestemperatur skjer uten at vi er dem bevisste, andre er vi bevisste. Disse kan også være smertefulle.

– I hudens nervetråder finnes molekylære sensorer som omsetter temperatur til nervesignaler. I denne studien har vi sett på kuldesensoren TRPM8 og hvordan langvarig eksponering for kulde kan påvirke aktiviteten og genuttrykket av denne sensoren, forklarer Haugen.

Utsatt for ulike temperaturer

Mus i to grupper ble utsatt for enten kalde (6 °C) eller termonøytrale (27 °C) omgivelsestemperaturer i fire uker. 

Resultatet var at musene som hadde blitt utsatt for kulde, unngikk kulde i mindre grad etter testperioden sammenlignet med den andre gruppen. 

Kuldesensorene var blitt færre og kuldefølsomheten mindre.

Haugen mener vi med stor grad av sikkerhet kan si at akklimatisering av sansesystemet er direkte eller indirekte knyttet til TRPM8-aktivitet.

– Det har ikke tidligere vært kjent at langvarig påvirkning av kulde kan endre genuttrykket i nervetrådene. Funnet vårt åpner opp for helt nye mekanismer når man skal forklare helseeffekter av arbeid i kalde omgivelser, understreker han.

Nobelprisen for sanse- og berøringsforskning

Det var lenge et mysterium hvordan mennesker kan sanse temperatur.

Mye av grunnen til at vi nå forstår mer av hva som skjer i kroppen når vi sanser temperaturer, kan vi takke forskeren David Julius for. 

I 2021 mottok han Nobelprisen i fysiologi og medisin for sin banebrytende sanseforskning. Julius og medarbeiderne forsket på hvordan capsaicin, den aktive substansen i chilipepper, skaper en brennende følelse når man spiser chilipepper. 

Gjennom sitt arbeid klarte de og identifiserte reseptoren for denne brennende følelsen. Til slutt identifiserte de reseptoren TRPV1. Når de så testet hvordan denne reagerte på varme, så de at den også ble aktivert av varme. Deretter fant forskerne TRPM8-reseptoren, som påvirkes av kulde, men også kjemisk av mentol.

 Referanse:

Somayeh Ezzatpanah mfl.: Diminished Cold Avoidance Behaviours after Chronic Cold Exposure – Potential Involvement of TRPM8. Neoroscience, 2021. Doi.org/10.1016/j.neuroscience.2021.06.014

Artikkelen er produsert og finansiert av STAMI

STAMI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra STAMI

• 

  Folk i manuelle yrke har kortast forventa deltaking i arbeidslivet

• 

  Norske forskarar har utvikla nye metodar for å undersøke giftige kjemiske stoff

• 

  6 råd som kan førebyggje psykiske plager på jobben

• 

  Her skjedde ei varig endring etter pandemien

• 

  Kvinner og lavt utdannede jobber færre år i løpet av livet

• 

  Flyktningar i Noreg og Sverige har ulik risiko for sjukefråvær

Se flere saker fra STAMI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER