Forsker Frank Brundtland Steder har ledet et omfattende felteksperiment som har sett på fordeler og ulemper med alkoholfrie desinfeksjonsmidler sammenlignet med håndsprit.

Eksperimentet ble gjennomført i Hemsedal kommune i 2021. Nylig ble resultatene publisert i en forskningsrapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Under undersøkelsen gikk man over til alkoholfri desinfisering ved tre av kommunens syv bygg og institusjoner.

– Vi så at gruppen ansatte som brukte alkoholfri desinfisering, fikk bedre inneluft, de opplevde arbeidsmiljøet som mer behagelig, og de hadde mindre plager med tørre og sprukne hender, forteller Steder.

– Vi har også funnet en statistisk sammenheng mellom innetemperatur, mengden kjemikalier i luften og langtidssykefravær som forklarer 35 prosent av variasjonen i sykdomsfraværet, sier Steder.

Virker mot omgangssyke

Steder mener funnene fra undersøkelsen kan bidra til å forebygge og avgrense virusutbrudd i operasjoner og på øvelser i regi av Forsvaret.

Det alkoholfrie middelet som ble testet, er basert på en optimal blanding av hypoklorsyre og eddiksyre.

I motsetning til håndsprit virker det alkoholfrie middelet også mot den smittsomme magetarminfeksjonen forårsaket av noroviruset.

– Vi ser det under alle store øvelser. En viss andel av mannskapene blir slått ut av luftveisinfeksjoner eller mage- og tarmsykdommer. Dette skyldes som regel virus som lett spres i militære avdelinger hvor soldatene bor tett og jobber enda tettere sammen, sier Steder.

Han mener at ved å gå over til en alkoholfri desinfeksjonsvariant kan vi i fremtiden begrense flere slike utbrudd.

– Dette handler om å opprettholde mannskapenes stridsdyktighet i størst mulig grad, sier han.

Målte luftkvaliteten

Under undersøkelsen i Hemsedal var det plassert ut 175 innendørs luftkvalitetsmålere. Data for 17 måneder fra disse sensorene er analysert.

I tillegg gjennomførte forskerne flere laboratorieeksperimenter og to spørreundersøkelser, før og etter eksperimentperioden, blant deltagerne.

Luftmålingene viser at alkoholfrie desinfeksjonsprodukter reduserer nivået på flyktige organiske kjemikalier (VOC) med 30–60 prosent.

Steder forteller at det er flere bivirkninger og helseplager knyttet til VOC. Blant annet hodepine. Hvis du for eksempel åpner en flaske white spirit, kan du fort merke at det kommer store mengder VOC i luften.

– Å smøre hendene med håndsprit frigjør ikke like mye VOC, men det er en forskjell sammenlignet med alkoholfrie midler. Den forskjellen betyr noe for ansattes prestasjon, trivsel og sykefravær, sier han.

Et annet problem med alkoholbaserte midler er at det tørker inn huden. Hvis du bruker det like mye og ofte som retningslinjene sier, opplever mange at de får tørr hud.

Hvis huden har sprekker, svir det når du skal desinfisere med håndsprit. Det gjør at noen kan kvie seg for å desinfisere så ofte som de bør, påpeker Steder.

Det alkoholfrie middelet fungerer nesten som en fuktighetskrem, mener forskeren. I Hemsedal har de gått over til alkoholfri desinfeksjon i alle bygg etter at undersøkelsen ble gjennomført.

En av effektene er at utgiftene til fuktighetskrem har gått ned.

Lukter annerledes

Det alkoholfrie middelet som ble testet i Hemsedal, er basert på hypoklorsyre og eddiksyre. Dermed blir det en spesiell lukt av hendene etter desinfisering.

– Hvis du har skitne hender, aktiveres kloret. Da lukter det mer enn ellers. Begge gruppene i undersøkelsen reagerte på lukten av utdelt desinfeksjonsmiddel. Men det var ingen av alternativene som skilte seg spesielt positivt eller negativt ut her, opplyser Steder.

Utvikler nye produkter

FFI har innledet et forsknings- og utviklingssamarbeid med det norske firmaet SoftOx Solutions, som har tatt patent på alkoholfri desinfeksjon. Det er de som har laget det alkoholfrie middelet som ble testet i Hemsedal.

SoftOx Solutions har opprettet et eget datterselskap, SoftOx Defence Solutions, som driver forskning og utvikling av militære produkter basert på det samme patentet.

For tiden driver FFI testing av desinfeksjonsmiddelet fra SoftOx Solutions i flere sammenhenger – blant annet for å se om det virker mot biologiske agenser og kjemiske stridsmidler.

Biologiske agenser omfatter virus, bakterier, sopp og parasitter.

– Den alkoholfrie desinfeksjonen er et sivilt produkt. I FFI-prosjektet tester vi ut ulike måter å benytte det på i Forsvaret. Det kan være sårrens, tåkesprøyting, eller andre måter for å desinfisere, forebygge og begrense spredning av sopp, virus og smitte, forteller Steder.

– Hvis en soldat blir skadet, snakker vi gjerne om den «gylne timen». Hvis man klarer å stabilisere og desinfisere pasienten raskt, minker faren for infeksjoner og dødsfall. Spørsmålet er om vi kan utvikle et produkt som fungerer både til forebygging og behandling, sier Steder.

Referanser:

Frank Brundtland Steder: Kan alkoholfrie desinfeksjonsprodukter styrke Forsvarets operative evne?. FFI-RAPPORT 2022. ISBN 978-82-464-3411-7

Guro Lien: Sykefravær og logistikk i internasjonale operasjoner. FFI-RAPPORT 2008. ISBN 978-82-464-1466-9

Søker europeisk støtte

FFI og SoftOx Defence Solutions har for tiden inne en søknad, sammen med 18 internasjonale partnere, om forskningsstøtte fra det Europeiske forsvarsfondet (EDF) på cirka 100 millioner kroner. Svaret kommer i løpet av sommeren 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt

FFI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra FFI:

• 

  Han vil lære undervannsroboter å frykte døden

• 

  Forskere bygde verdens største felle for å finne ut hva hvalen hører

• 

  Hvordan overlever en pilot som styrter på Nordpolen?

• 

  Frivillige organisasjoner kan yte mye i totalforsvaret

• 

  Beredskap: En løk kan forklare hvordan vi kan få til billigere beskyttelse

• 

  Dette kan gi bedre skuddsikre vester og sikrere militære kjøretøyer

Les flere saker fra Forsvarets forskningsinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER