«The Big Quit» (Den store oppsigelsen) har den amerikanske professoren i arbeidslivsforskning Anthony Klotz kalt fenomenet. Han har også brukt begrepet «The Great Resignation».
I USA sier nå i gjennomsnitt fire millioner mennesker farvel til jobben – hver eneste måned.
I Nederland og Tsjekkia står 5 prosent av alle jobber ledige, uten at noen vil ha dem. I Kina frykter myndighetene en strøm av unge som heller vil «legge seg flate» enn å delta i arbeidslivet.
To år med pandemi kan ha ført til at et stort antall mennesker i verden har forandret syn på livet.
Mange har fått smaken på noe annet.
Vil slutte i jobben
Det er konsulentselskapet McKinsey som har spurt flere enn 13.000 mennesker rundt om i verden om de vurderer å slutte i jobben sin i løpet av de neste 3 til 6 månedene. Tallene over er hentet fra rapporten deres.
Størst var andelen som svarte bekreftende i India og Singapore. Men den er også svært høy i vestlige land.
– Dette er ikke bare en trend som vil passere.
– Det er heller ikke bare en pandemi-relatert endring i arbeidslivet, sier Bonnie Dowling som har jobbet med å analysere tallene for McKinsey, til medieselskapet CNBC.
Hun mener arbeidslivet aldri igjen vil bli det samme etter pandemien.
Slik presenteres ofte arbeidslivet i stillingsannonser. Mange erfarer noe annet. Lite fleksible arbeidsgivere og lave lønninger oppgis av mange som årsaker til at de ønsker å forlate en fast jobb.(Foto: fizkes / Shutterstock / NTB)
Oppdaget noe under pandemien
Knut Inge Fostervold forsker på arbeidspsykologi ved Universitetet i Oslo.
Han følger spent med på det som skjer.
– Pandemien kan ha vært en katalysator for flere ting, sier Fostervold til forskning.no.
– Mange opplevde å få en roligere arbeidsdag da de kunne jobbe hjemmefra. Og mange opplevde det som en lettelse å slippe all reisingen fram og tilbake til jobben.
Arbeidspsykologen mener at et stort antall arbeidstakere ser en god del gevinster å hente ut av å kunne fortsette med dette.
Samtidig minner han om at arbeidslivet i et land som USA ofte er et helt annet enn i Norge. Få land i verden har så få gjennomsnittlige arbeidstimer per år som Norge.
Annonse
Går fra faste jobber
McKinsey-rapporten finner at særlig varehandelen og finanssektoren sliter med å holde på ansatte – her sier 60 prosent av alle fast ansatte i USA at de vil slutte. Tallene er litt lavere for helse og utdanning – hvor 54 prosent i USA sier de vil slutte i jobben.
Blant alle dem som nå sier opp jobbene sine i USA, er det ifølge McKinsey færre enn halvparten som går til en ny fast arbeidsgiver.
Så få som 29 prosent av dem som har sluttet, har gått tilbake til en vanlig fulltidsjobb.
Flere sier farvel til karrieremaset.(Foto: baranq/Shutterstock/NTB)
Har fått smaken på fleksibilitet
Pandemien kan ha gitt veldig mange arbeidstagere smaken på fleksibilitet.
Mange ønsker nå å kunne utføre jobben sin fra et annet sted enn den faste arbeidsplassen.
De lærte seg også under pandemien å sette pris på fleksible arbeidstider.
– Under pandemien var det mange som opplevde å få større kontroll over arbeidshverdagen sin, sier Knut Inge Fostervold.
– Vi som jobber med dette, snakker gjerne om at myndiggjøringen av den enkelte ansatte økte under pandemien.
Nå vil ikke arbeidstagerne gi slipp på denne myndiggjøringen.
Mangler jobbsøkere
Annonse
Fra en rekke land rapporteres det om mangel på søkere til utlyste jobber.
I Norge står nå godt over 100.000 stillinger ubesatte, ifølge SSB.
Det er ny rekord.
Slik har prosentandelen ledige stillinger i Norge økt. Legg merke til økningen under og etter pandemien.(Tall og graf fra SSB)
Dette skaper større muligheter for dem som er på jakt etter en jobb, i Norge og i andre land. Den som vil jobbe kan kreve å få mer for arbeidskraften sin, enten det er i form av lønn eller andre goder.
Likevel velger altså mange å gå for deltidsjobber framfor å jobbe fulltid. Eller de forsøker å starte opp sin egen virksomhet.
Den nye gig-økonomien
Knut Inge Fostervold minner samtidig om at vi ofte snakker om to ulike grupper mennesker når folk nå oftere får en løsere tilknytning til arbeidslivet:
– I den ene gruppen finner du dem som er attraktive på arbeidsmarkedet og som selv kan velge hva de synes er mest interessant å jobbe med. Dette er en gruppe som profiterer på større fleksibilitet i arbeidslivet. De kan for eksempel jobbe frilans når det passer dem.
– Så har du en gruppe som er nødt til å ta jobber i det vi kaller den nye gig-økonomien. Dette er typisk folk som kommer med mat eller pakker på døra hjemme hos deg.
– Den siste gruppen arbeidstakere må ta denne typen jobber fordi de ofte ikke får noe annet. Dette er en gruppe mennesker som åpenbart står i fare for å bli utnyttet.
Utviklingen i arbeidsmarkedet etter pandemien kan også være fortsettelsen av en utvikling demografer (befolkningsforskere) i mange land har sett en god stund.
Det handler om unge voksne som venter stadig lenger med å få barn, om de i det hele tatt gjør det.
Også ekteskap og huskjøp er noe unge voksne nå utsetter stadig lenger.
Unge voksne opplever at verden ser annerledes ut enn det foreldrene opplevde og de tar andre livsvalg. Eller de føler seg tvunget til å gjøre det.
Frihet og fleksibilitet. Sosiale medier som Instagram er fulle av mennesker som gjør alt annet enn å ofre seg for en arbeidsgiver. Er det et slags opprør på gang?(Foto: DavideAngelini / Shutterstock / NTB)
«Ligge flat» i Kina
Kina opplever sin egen spesielle variant av disse utfordringene. Der sliter også mange arbeidsgivere med å få tak i ansatte.
«Ligge flat»- fenomenet som nå sprer seg blant unge og unge voksne i Kina er en slags motkultur-bevegelse noen mener har fellestrekk med det vi opplevde i Vesten på 1960-tallet: Unge mennesker bryter over tvert med presset fra storsamfunnet og vil heller fokusere på personlig utvikling.
«Ikke kjøp eiendom, ikke kjøp bil, ikke bli gift, ikke få barn og ikke forbruk», er et slags manifest for ligge flat-bevegelsen.
– Det handler om hvordan den kinesiske økonomien er blitt overopphetet og ikke lenger er bærekraftig, verken for miljøet eller for den mentale helsen, sier Xiang Biao til nettavisen Bloomberg. Han er sosialantropolog ved Max Planck-universitetet i Tyskland.
Andre ser på ligge flat-bevegelsen som et desperat mottrekk fra mange slitne mennesker i et kommuniststyrt super-konsumentsamfunn der idealet er å bli rik og vellykket.
Det hører med at den gjennomsnittlige kineser trolig jobber 600 til 800 timer mer hvert år enn gjennomsnittsnordmannen.
Ligge flat-fenomenet i Kina startet med en post på meldingstjenesten Baidu våren 2021 med tittelen «Å ligge flat er rettferdig». Den ble spredt av mange som reagerer på alt stresset i det kinesiske forbrukersamfunnet. Ikke lenge etterpå delte tusener av mennesker denne tegningen med teksten: «Du vil at jeg skal reise meg opp? Ikke mulig i mitt liv.» T-skjorter med motivet er nå blitt fjernet fra kinesiske nettbutikker. Men på sosiale medier i Kina har ligge flat-grupper fått opptil 200.000 medlemmer.
Endring 6. sep. klokka 09.20: Tar med i innledningen at fenomenet professor Anthony Klotz omtaler, også er kjent som «The Big Quit».
Kilder og referanser:
Annonse
McKinesey: «The Great Attrition is making hiring harder. Are you searching the right talent pools?», juli 2022.
Fortune: «Great Resignation shows no signs of slowing down: 40% of U.S. workers are considering quitting their jobs—here’s where they’re going», juli 2022.
Bloomberg: «From the Great Resignation to Lying Flat, Workers Are Opting Out», desember 2021
Microsoft: «The Work Trend Index: The Next Great Disruption Is Hybrid Work—Are We Ready?», mars 2021
SSB: «Rekordhøge tal på ledige stillingar», 1. september 2022
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
