«Kreativ ødeleggelse» kaller samfunnsøkonomer det.

Det handler om at vi i krisetider får en unik mulighet til å kvitte oss med virksomheter som neppe har livets rett.

Slik kan kapital og arbeidskraft i stedet finne veien til nye bedrifter – som bygger på nye og bedre ideer.

Bør staten ta ansvaret?

Under Arendalsuka 2022 inviterte Universitetet i Sørøst-Norge et panel av forskere og økonomer til å diskutere om vi nå etter pandemien, fortsatt bør gi staten ansvaret for å holde liv i mange bedrifter.

Skal staten bruke enda mye mer penger på å ta ansvaret for gjenoppliving av næringslivet?

Eller bør vi heller satse på «selvhelbredelse» i norsk økonomi?

En søkkrik stat

– Det som er den store og spesielle utfordringen i Norge, er at vi har en søkkrik stat. Og at vi har organisasjoner, som LO og NHO, som går sammen om å kreve spesifikke tiltak rettet mot bedriftene, sa Ola Kvaløy, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger.

– Da blir fristelsen veldig stor til å dele ut støtte når man ikke burde ha gjort det.

– I tillegg har vi en slags industriromantikk i dette landet.

– Den handler om at man bør opprettholde kraftkrevende industri, nærmest uansett hva energien den bruker vil koste.

Hvorfor i himmelens rike?

Det var Gunnar Stavrum, redaktør i Nettavisen og kjent skeptiker når det kommer til statlig innblanding, som ledet denne debatten under Arendalsuka 2022.

Han spurte Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, om hvorfor i himmelens rike bedrifter som ikke klarer å drive verdiskaping med dagens strømpriser, skal reddes av staten med billigere strøm.

– Dette har du gledet deg lenge til å spørre meg om Gunnar, lo sjeføkonomen i NHO.

– Men det korte svaret på spørsmålet ditt er at en bedrift som ikke kan betale de prisene som markedet stiller bedriften overfor, enten det handler om arbeidskraft, kapital eller innsatsvarer som energi, den bedriften har ikke livets rett.

Mange flere ville ha gått konkurs

Dørum medga samtidig at mange flere norske bedrifter ville ha gått konkurs under pandemien, om vi ikke hadde hatt de statlige støtteordningene som ble satt inn.

– Men hadde vi latt mange flere bedrifter gå konkurs, kunne de ha dratt enda flere med seg i fallet. Mange av disse er bedrifter ville det ha vært meningsløst å la gå over ende.

Dørum la til at dersom dagens høye priser på energi blir varige, er dette noe bedriftene er nødt til å tilpasse seg.

Bedriftene må bli bedre på å bruke energi smartere.

«Redde arbeidsplasser»

Ola Kvaløy var under møtet i Arendal tydelig på at vi må tåle å la noen bedrifter gå konkurs, om vi skal få til omstilling i norsk arbeidsliv. Han minte samtidig om at Norge stadig mer er i ferd med å bli et tjenesteproduserende land.

– Dette er i tråd med det lavutslippssamfunnet vi ønsker å bevege oss mot. Hvorfor skal vi da opprettholde tunge industribedrifter i Norge?

Kvaløy mener begrepet å «redde arbeidsplasser» stadig misbrukes.

– En tapt arbeidsplass er arbeidskraft som heller kan flytte seg til et annet sted, sier Kvaløy.

– Så skal vi selvfølgelig også ta menneskelige hensyn. Men Norge er spesielt godt rustet gjennom den velferdsstaten vi har, til å få til dette. Den gir mennesker tid til å finne seg annet arbeid og den gir dem en sosial sikkerhet i bunnen.

«Kreativ ødeleggelse» er innbakt i Norge

Bjørn Engaas er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han pekte under debatten på at «kreativ ødeleggelse» allerede er innbakt i det norske systemet.

– Den norske lønnsmodellen, med et høyt lønnsnivå, er jo skrudd sammen slik at det er en del bedrifter som ikke klarer å drive videre over tid.

– Når disse bedriftene går over ende, kommer det nye bedrifter til.

Engaas mener det er bra at vi har et system i Norge som ikke gjør det mulig for arbeidsgivere å senke lønningene drastisk, når det går utforbakke med en virksomhet.

– Dette er en del av den norske modellen. Samtidig må vi ha et sikkerhetsnett i bunnen, hvor staten tar vare på de ansatte som har behov for det.

– Suksesshistorien til Norge er jo nettopp at vi er i stand til å omstille oss. At vi er i stand til å bli stadig mer effektive.

Er det «stagflasjon» nå?

Engass mener historien har vist oss at statlig planlegging av økonomien er vanskeligere å få til enn det vi har forestilte oss.

Han trakk fram det lite kjente begrepet «stagflasjon».

– Jeg tror ikke særlig mange har hørt om dette begrepet siden 1970-tallet. Det innebærer at vi har stagnasjon i økonomien, samtidig som vi har høy inflasjon.

– I dag ser vi tendenser til nettopp dette, både i Norge og andre steder.

Statlig støtte til store batterifabrikker

Fram til 1970-tallet var det en sterk tro i Norge på at staten kunne spille en stor og viktig økonomisk rolle i næringslivet. Vi fikk flere store statseide bedrifter som Norsk jernverk i Mo i Rana.

– Troen på at staten skulle spille en stor rolle fortok seg litt utover på 1970-tallet og enda mer med Willoch-perioden på 1980-tallet og videre mot 2000-tallet.

Nå slår grunnleggende kriser igjen inn i økonomien.

Men hvorfor er det så mye viktigere i dag enn det var under kriser for 20 år siden, at staten går inn og tar en viktig rolle i etableringen av batterifabrikker og andre store virksomheter, undrer Engaas.

– Dette er noe som har gått i bølger. Og det er grunn til å reflektere rundt hvorfor vi nå har fått en gjenoppstått tro på at staten skal spille en så stor og sterk rolle, slik vi hører at enkelte i de politiske miljøene ønsker.

Forskeren ved UiS frykter at mer statlige penger til norsk industri, tvert imot kan forsterke noen av kristendensene som vi nå ser i norsk økonomi.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no