Flere forlater sosialhjelp når det stilles krav til at de skal gjøre noe for pengene.

Dette finner de aller fleste forskere som har studert dette, både i Norge og internasjonalt.

Dette finner også Espen Steinung Dahl, stipendiat ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, ut i sin studie.

Men hans studie, som fortsatt er under arbeid, skiller seg likevel fra alle andre.

De fleste finner nemlig ut at aktivitetsplikt fører til at ungdommene blir mer selvhjulpne.

Dette finner ikke Dahl.

Han presenterte nylig sine foreløpige funn på et seminar på OsloMet.

Det hjelper å stille krav

Fra 1. januar 2017 ble norske kommuner pålagt å kreve at arbeidsføre under 30 år skal jobbe for sosialhjelpen.

Dahl har i en registerstudie undersøkt sosialhjelpsmottakere under 30 år i perioden 2010 og 2015, altså før aktivitetsplikten ble lovfestet. I denne perioden var det likevel mange flere kommuner som benyttet seg av aktivitetsplikt.

Han sammenlikner de kommunene som krever noe av de unge sosialhjelpsmottakerne med de som ikke gjør det. Da finner han ut at de som krever noe av mottakerne, får færre sosialklienter.

– Jeg finner ingen økt andel som er i jobb. Heller ikke i jobber som kun krever videregående skole. Det er faktisk færre i denne aldersgruppa som kommer i jobb i kommuner som krever arbeidsplikt.

Flere på uføretrygd

Dahl har ikke koblet datasettet sitt til utdanningsdata. Det kan derfor være at flere av disse ungdommene går tilbake til videregående skole. Men det er høyst usikkert hvor mange av dem blir av.

Noen skyves videre i trygdesystemet. Forskeren fant ut at aktivitetsplikten gir en økning i andelen ungdom på uføretrygd.

– En forklaring kan være at aktivitetsplikten gjør at NAV får tettere kontakt med mottakerne og oppdager underliggende helseproblem som er årsaken til at de ikke kan jobbe.

Både en god og en dårlig nyhet

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant og leder av Oslo Høyre, var til stede på seminaret og kommenterte forskningen.

Hun mener at det er bekymringsfullt at flere unge blir uføretrygdet. Men det er ikke bare en dårlig nyhet, sa hun.

– Fra 2000 og utover er det flere barn og unge som vokser opp med alvorlige sykdommer og som får uføretrygd den dagen de fyller 18 år. Vi snakker her om barn med store psykiske utviklingshemminger og funksjonshemminger. Er det noe jeg er villig til å betale skatt til, så er det å sikre inntekten og velferden til nettopp disse.

Det er altså viktig å huske på at det ikke er friske 25–åringer som plutselig settes på uføretrygd fordi vi ikke hva vi skal gjøre med dem, minnet hun om.

Er det en bryderieffekt?

Men unge utgjør en liten andel av alle uføretrygdede. De kan ikke alene forklare hvor det blir av alle unge som blir borte fra sosialhjelpen.

Mange har snakket om «bryderieffekt».

Når unge må opp om morgenen for å rake løv på gravlunden i kommunen eller å gå på et jobbsøkerkurs, søker mange seg heller til vanlige jobber eller utdanning på egen hånd.

Les også

Flere kom i jobb da kravene for å få sosialhjelp ble strengere

Bryderiet kan også medføre at personer forsvinner fra trygdesystemet og blir mer avhengige av andre som kan forsørge dem, da sannsynligvis familiemedlemmer.

Noen kan også gå til kriminalitet og prostitusjon. Flere trygdeforskere har derfor vært skeptiske til denne utviklingen. Dette skrev forskning.no om i 2016.

Men det kan også være slik at aktiviteten øker kompetansen til de unge sånn at de lettere kan søke seg jobber eller begynne å studere.

Forskjell på hvor du er født

Dahl finner ut at det er spesielt 19- og 20-åringene som forsvinner fra sosialhjelpen når det stilles krav til dem.

Personer som er født i Norge, blir i liten grad påvirket. Men personer født i lavinntektsland forsvinner i mye større grad.

– I denne gruppa er sosialhjelp klart mer vanlig, derfor blir det også et større rom for påvirkning, sier forskeren.

Men han finner ikke at de som er født i lavinntektsland, i større grad søker seg til arbeidsmarkedet.

Stor variasjon i hva NAV-kontorene krever

Dahl, som til daglig er ansatt i arbeids- og velferdsetaten (NAV) har hovedsakelig benyttet seg av registerdata i sin studie.

Men disse dataene sier ikke noe om hvilke vilkår NAV-kontorene bruker. Derfor har han også brukt spørreundersøkelser rettet mot NAV-kontorene for å kartlegge dette. Disse undersøkelsene er gjort både før og etter lovendringen i 2017.

Det er stor variasjon i hva NAV-kontorene krever av de unge mottakerne.

Det hele virker nokså tilfeldig, mener han.

Noen bruker ikke vilkår i det hele tatt. Noen krever at ungdommene skal rydde i parker og jobbe i kantiner store deler av arbeidsdagen. Noen mener det er tilstrekkelig at ungdommene deltar på en jobbklubb eller lignende noen timer i uka.

I de kommunene der NAV krever aller mest, forsvinner flest fra sosialhjelpen. I de kommunene som ikke krever så mye, finner ikke Dahl noen særlig endring.

NAV-ansatte positive til aktivitetsplikten

De fleste kommuner rapporterer at de har positive erfaringer med aktivitetsplikten, forteller forskeren.

De mener at brukerne kommer seg oftere ut av en passiv tilværelse. De tror også at de unge får verdifull kompetanse som gjør at de og kommer seg lettere i jobb. De mener at dette hindrer misbruk av sosialhjelp.

Også forskerne Heidi Moen Gjersøe og Anne Leseth ved OsloMet kan bekrefte at NAV-ansatte er positive til lovendringen. De forsker på hvilke erfaringer de som jobber ved NAV-kontorene og brukerne har med aktivitetsplikt.

De er overrasket over hvor positive begge gruppene er til det at det nå stilles mye mer krav til unge sosialhjelpsmottakere.

Mer rom for å jobbe faglig

De ansatte mener at krav om aktivitet har skapt mer rom for å jobbe faglig med de unge, forteller de to forskerne.

Aktivitetsplikten gjør at de får mer ansikt-til-ansikt kontakt med ungdommene. De ser mer på dette som en form for omsorg enn en mulighet for sanksjonering, selv om de også må bruke sanksjoner.

Men de NAV-ansatte opplever også at lovendringen innebærer mer byråkrati. Mange sier at de gjør som de alltid har gjort.

At mottakerne er så unge gjør det mer legitimt å stille krav til dem, tror forskerne. De tror det er mye av årsaken til at aktivitetsplikten ikke er så kontroversiell blant sosionomene.

– Det er nok noen som oppfatter det enklere å være streng med de unge, sier Gjersøe.

Vil gjerne stå opp om morran

Også de fleste ungdommene er positive til det å møte opp om på en aktivitet på morran og bli stilt krav til, forteller Leseth. Mange har jo snudd døgnet, og foreldre har gitt opp.

Hun forteller at det som karakteriserer disse ungdommene, er at de har falt ut ganske tidlig og har hatt mye trøbbel i oppveksten. I noen kommuner er det også snakk om sosial arv. Flere i familien går på sosialhjelp.

Men i mange kommuner er det lite aktiviteter for disse ungdommene. Det går ofte fra tiltak på tiltak og har korte kontrakter.

Hvis det er et vanskelig arbeidsmarked i kommunen føles mye av aktivitetene ganske meningsløse for ungdommene, sier hun.

Hva med de over 30 år?

Nå ønsker Høyre å innføre aktivitetsplikt også for sosialhjelpsmottakere over 30 år.

Aktivitetsplikt var også viet stor plass hos Sysselsettingsutvalget, som nylig avga en rapport. Også de foreslo også at aktivitetsplikten skal innføres for dem over 30 år.

– Høyre har skrytt veldig mye av at vi har innført aktivitetsplikt, innrømmer Heidi Nordby Lunde.

Hun mener at det lyder som musikk i ørene til mange Høyre-folk at ungdom på sosialhjelp må stå opp om morran. Men hun er ikke så overbevist om at det vil bli så enkelt å videreføre aktivitetsplikten til de over 30 år.

For mange unge handler det om å få struktur i hverdagen sin og få avklart om det er noen fag de trenger for å avslutte videregående skole eller komme i annen aktivitet, sier Lunde.

– Men når vi utvider dette til de som er eldre skal vi være veldig påpasselig med hvilke aktiviteter som tilbys. Vi må også være oppmerksom på at det er store geografiske variasjoner i hvilke jobber som fins der ute.

Les også

Flere innvandrerkvinner i jobb