Katrine Vellesen Løken, professor i samfunnsøkonomi, er sterkt bekymret for trenden de siste årene som viser lavere sysselsetting og økt inaktivitet blant de yngste. Det siste innebærer at du verken er i jobb eller utdanning, eller er i en helserelatert ordning. Hun anbefaler norske politikere å ta drastiske grep.

Skremmende at stadig flere unge gjør ingenting, mener forsker

Professor Katrine Vellesen Løken mener at de unges inaktivitet kanskje er den mest alvorlige trenden norsk arbeidsliv står overfor. 

9.1 2018 15:53

Statsminister Erna Solberg og resten av forsamlingen ved NHOs årskonferanse i Oslo fikk tydelige råd om hvordan vi kan øke sysselsettingen og få folk til å stå lenger i jobbene i årene framover.

Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Katrine Vellesen Løken kom med de mest dramatiske – og kanskje også mest kontroversielle – rådene.

Hun er sterkt bekymret for trenden de siste årene som både viser lavere sysselsetting og økt inaktivitet blant de yngste. 

Altfor mange unge er verken i jobb, under utdanning eller koblet til helserelaterte ordninger.

– De gjør rett og slett ingenting. Dette er et økende fenomen, sa hun.

Hun viste til at det har blitt 20 prosent færre sysselsatte blant de under 25 år de siste ti årene. Og at vi har sett 50 prosent økning i uføretrygd for de mellom 19 og 30 år.

– Vi må gjøre noe for å få stoppet denne trenden, sa Løken.

Mener barnehagelærerne er nøkkelen

Sammen med forskere ved Universitetet i Oslo har hun studert nasjonal og internasjonal forskning som sier noe om hvordan vi kan få flere i jobb.

De har skilt mellom langsiktige og kortsiktige tiltak.

Politikerne har hatt fokus på frafall i videregående skole, og de har prøvd seg på mange tiltak for å få det ned. Likevel er frafallet omtrent det samme som for 20 år siden, ifølge Løken.

– Det er vanskelig å påvirke elever i videregående skole når det har kommet så langt. Dette viser seg også i internasjonal forskning. Derfor trenger vi å sette inn mye mer innsats tidligere.

Forskernes første forslag er å øke kvaliteten i barnehagene.

– Det foregår nå spennende forskning som viser at barnehagelærerne er nøkkelen for å fange opp de som sliter tidlig. Vi må derfor satse mer på egenskaper som handler om å forholde seg til hverandre, takle følelser og lære tålmodighet. Dette kan være utrolig viktig for senere skole- og arbeidsliv, sa Løken.

Jobbskattefradrag

På kort sikt mener hun og hennes kolleger at det er to tiltak som vil kunne ha effekt.

Det første er innføring av et jobbskattefradrag. Det vil si at de med lave lønninger får lavere marginalskatt og dermed større motivasjon til å være i arbeid.

Dette har vært innført i mange land, også i nabolandene våre, fortalte Løken. Det har også hatt stor suksess i USA, der det er estimert at flere hundre tusen er i arbeidsstyrken på grunn av dette.

Men USA har svært mange lavtlønte og derfor ikke så sammenliknbar med Norge. Forskere i SSB har derimot sett på hvordan et slikt skattefradrag ville fungert for oss. De finner at vi vil få noen flere sysselsatte, også i Norge.

– De som har minst inntekt i utgangspunktet, har mest å hente på jobbskattefradraget. Der er økningen i både sysselsetting og arbeidstid størst. Det sa forsker ved Statistisk sentralbyrå, Rolf Aaberge til NRK da rapporten ble lansert.

Mener vi kan kutte den differensierte arbeidsgiveravgiften

Forskernes andre forslag går på arbeidsgiversiden og er mer kontroversielt, tror Løken.

Hun viser til nye studier fra Norge de siste årene som ikke finner noen effekt av den geografisk differensierte arbeidsgiveravgifter som vi har i Norge. I Norge er det slik det ikke er noen arbeidsgiveravgift i Finnmark. I urbane strøk må arbeidsgiverne betale 14 til 15 prosent arbeidsgiveravgift.

Løken mener at disse pengene bør brukes annerledes.

– Studier finner ingen effekt på sysselsettingen ved at arbeidsgivere, for eksempel i Finnmark, ikke trenger å betale arbeidsgiveravgift, sa Løken.

Lavere skatt for unge arbeidstakere

Forskerne foreslår å bruke noen av disse midlene til å satse på lavere skattesatser for unge for å få dem inn i arbeidsstyrken.

De baserer dette på forskning fra Sverige, som har slitt med høy ungdomsledighet i mange år. Der innførte Fredrik Reinfeldt og hans regjeringen lavere sats for unge arbeidstakere.

Fem år etter kom en forskningsrapport som viste at dette ikke hadde noen effekter.

Da bestemte sosialdemokratene seg for å kutte dette ut.

Men ganske nylig har det kommet en ny forskningsrapport som sterkt kritiserte sterkt den forrige rapporten, fortalte Løken deltakerne ved NHOs årsmøte.

– Den viste seg rett og slett å være feil. Forskerne bak den første rapporten hadde ikke brukt god nok metode og data. Det var kommet mange flere unge i arbeid på grunn av denne politikken. Det første heller ikke til færre sysselsatte blant eldre.

På bakgrunn av dette foreslår hun at et jobbskattefradrag innføres og testes her i Norge.

Sats på et bedre arbeidsmiljø

En annen som ga råd til de frammøtte ved NHOs årskonferanse var direktøren for Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Han var opptatt av arbeidsmiljø i sitt innlegg. 


Pål Molander, direktør ved STAMI, mener at arbeidsgivere må slutte med miljøtiltak som ikke virker og heller bruke penger på tiltak som har med arbeidet å gjøre. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Pål Molander mener at norske arbeidsgivere bør lese seg litt mer opp på forskning før de bestemmer hvilke tiltak de skal gjøre for å få et bedre arbeidsmiljø.

Norske arbeidsgivere tror at det er mulig å kjøpe seg til et godt arbeidsmiljø, mener Molander. Men firmahytter, fruktkurver og fredagskaffe er ikke det som fungerer, sa han.

Han mener vi har mest å hente på å forebygge at folk faller ut av arbeidslivet. Ikke på tiltak som kanskje treffer de aller friskeste av oss.

Mange arbeidsgivere bruker masse penger på at arbeidstakerne skal få mulighet for å trene på jobben. Dette viser seg å føre til at de som allerede trener mye får anledning til å trene enda mer, sa han.

– Vi bruker penger på stressmestringskurs, men ikke på og forebygge årsakene til stress. Har vi råd til å ikke treffe bedre på investeringene våre? spurte han.

– Vi vet hva som virker!

Ni av ti trives på jobb i Norge, viser forskning. Vi har vært gode på dette med arbeidsmiljø i Norge. Vi må ta vare på det norske gullet inn i framtidens arbeidsliv, som står overfor mange utfordringer, mener Molander.

– Vi har kanskje ikke vært bevisst nok på dette som et konkurransefortrinn, sa han.

Vi vet nemlig hva som virker, ifølge Molander.

Han har nylig gitt fem råd til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) om hvordan en arbeidsgiver kan få til et bedre arbeidsmiljø. 

  1. Unngå rolleuklarhet. Å stå i en arbeidssituasjon over tid hvor ansvarsforholdet er uavklart, er belastende. Slike forhold kan ofte skyldes dårlig organisering og planlegging.
  2. Still krav i arbeidet og balanser dette med mulighet for egenkontroll. Det gir en aktiv arbeidssituasjon som bidrar til engasjement, jobbtilhørighet og effektive arbeidsprosesser.
  3. Sørg for å skape balanse mellom innsats og belønning. Like viktig som lønn og frynsegoder er ofte tilbakemeldinger, anerkjennelse og positiv oppmerksomhet for arbeidet som gjøres.
  4. Dyrk fram en kultur for rettferdig, støttende og bemyndigende lederskap. Å være bemyndigende betyr å ikke bare delegere oppgaver og ansvar, men også ressurser og muligheter til å løse oppgavene.
  5. Forutsigbarhet. I en tid hvor rammebetingelser kan endres, og det kan foreligge behov for omstillinger, er det viktig å prioritere å gi størst mulig grad av forutsigbarhet for de ansatte.

 

 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse