Mange arbeidstakere i Norge har allerede stor innflytelse på hvordan de vil legge opp sin egen arbeidsdag. Men fortsatt er det altfor mange som ikke har kontroll over arbeidsdagen sin, mener arbeidslivsforskere. (Foto: Science Photo Library, NTB scanpix)
Mange arbeidstakere i Norge har allerede stor innflytelse på hvordan de vil legge opp sin egen arbeidsdag. Men fortsatt er det altfor mange som ikke har kontroll over arbeidsdagen sin, mener arbeidslivsforskere. (Foto: Science Photo Library, NTB scanpix)

Færre sykemeldinger når ansatte har kontroll over egen arbeidsdag

Ansatte må få mer kontroll over sin egen arbeidssituasjon hvis vi skal få ned sykefraværet, mener forsker.

Published

Norske menn og kvinner har høyere sykefravær enn arbeidstakere i andre land i Nord-Europa.

Det har vært forsket mye, både i Norge og internasjonalt, for å forklare hva som gir økt sykefravær og hva som reduserer det. Nå har to forskningsgrupper satt seg ned for å oppsummere studier om sykefravær for å komme nærmere noen forklaringer.

Hvilke forhold på arbeidsplassen er det som har størst betydning for om du blir sykemeldt eller ikke?

Og hva er primærhelsetjenestens sine holdninger til og erfaringer med sykemeldinger og sykefraværsoppfølging?

Dette er tema for to nye kunnskapsoppsummeringer om sykefravær som nylig ble lagt fram i Oslo.

Kontroll er viktig for god helse

Stein Knardahl, avdelingsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), har sammen med kolleger gått igjennom internasjonal forskning om sykefravær. De har funnet 131 studier som kan brukes til å si noe om hva det er med en arbeidsplass som gir mange eller få sykemeldte.

Av psykiske og sosiale faktorer i arbeidet finner de noen som helt klart er viktigere enn andre.

Kombinasjonen av høye krav og liten kontroll med egen arbeidssituasjon bidrar til økt fravær. Det samme gjør trakassering.

Kontroll over egen arbeidssituasjon og godt sosiale klima bidrar til å redusere fraværet.

Kontroll, i form av selvstendighet, er spesielt viktig, forteller Knardahl.

Arbeidsforsker Stein Knardahl mener at arbeidsgiverne må tenke nytt for å få ned sykefraværet. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Arbeidsforsker Stein Knardahl mener at arbeidsgiverne må tenke nytt for å få ned sykefraværet. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

– Det finnes mye forskningslitteratur som viser at autonomi er en hovedfaktor for jobbmotivasjon. Tidligere undersøkelser har vist at kontroll er viktig for god helse. Vi ser nå at det å ha kontroll over eget arbeid er en hovedfaktor for sykefravær og uførepensjonering.

Dette har det vært rettet altfor lite oppmerksomhet mot i sykefraværsdebatten, mener han.

– Arbeidsgivere og ledere må begynne å tenke på hvordan de kan øke arbeidstakernes selvbestemmelse.

Flere bør få mer kontroll

Mange arbeidstakere i Norge har allerede stor innflytelse på hvordan de vil legge opp sin egen arbeidsdag. Flere har også muligheten til å jobbe hjemmefra gang i blandt.

Men fortsatt er det altfor mange som ikke har liten kontroll over arbeidsdagen sin, mener arbeidslivsforskeren. Det gjelder ikke bare dem med lav utdanning.

– Et eksempel er sykehus. De fleste sykehusansatte rapporterer at mange aspekter ved arbeidsinnhold og miljø er godt, men mange sier de har lite kontroll over egen arbeidstid og arbeidssituasjon.

Det er selvsagt ikke enkelt å gi arbeidstakere økt fleksibilitet ved alle arbeidsplasser. Men det er behov for å rette oppmerksomheten mot kontroll og forsøker å finne måter å organisere arbeidet på som gir ansatte mer kontroll. Man må gjøre en grundig gjennomgang før det avvises, mener Knardahl.

Lange arbeidsdager og overtidsarbeid over 60 timer per uke fordobler risikoen for hjerte- og karsykdom. Men forskerne finner ikke at det er noen sterk sammenheng økt sykefravær, viser oppsummeringen.

Det er heller ikke noen statistisk sammenheng mellom kvantitative krav fra arbeidsgiver og sykefravær.

Forskerne mener at ulike typer arbeid med ulike utdanningsnivå kan ha betydning for sammenhenger mellom krav og fravær. Mange ansatte med lange arbeidsdager og arbeidspress har engasjerende og høyt lønnede jobber.

Hva vet vi om legenes rolle?

Aase Aamland ved Uni Research Helse i Bergen har sammen med kollega Silje Mæland sett på leger i primærhelsetjenestens sine holdninger til og erfaringer med sykemeldinger og sykefraværsoppfølging.

Fastlegene får ofte skylda å være for slappe med å gi folk sykemeldinger og med å få dem i jobb igjen.

I kunnskapsoversikten har de gått gjennom 60 forskningsartikler, hovedsakelig fra Norge, Sverige og Storbritannia.

De har blant annet lett etter karakteristika ved de legene som skriver ut flere sykemeldinger enn andre.

Spriker i flere retninger

Forskerne kan ikke komme med noen bastante konklusjoner etter denne kunnskapsoppsummeringen.

Resultatene spriker i alle retninger. Verken legens kjønn, arbeidserfaring, antall pasienter eller andre egenskaper skiller de legene som sykemelder ofte fra de som er strengere.

Aamland mener at når det har vært så mange studier som leter etter egenskaper hos legene, er det et forsøk på å overforenkle.

Aase Amland, fastlege og forsker, mener at forskningen på sykefravær har vært for snever. (Foto: (Siw Ellen Jakobsen))
Aase Amland, fastlege og forsker, mener at forskningen på sykefravær har vært for snever. (Foto: (Siw Ellen Jakobsen))

– Legene har gjerne blitt sittende med svarteperrollen i sykefraværdebatten. Men fenomenet sykefravær er mye mer komplekst enn som så. Jeg tror kanskje ikke den videre forskningen på sykefravær bør fokusere mer på denne type forskningsspørsmål.

Det er ikke bare fastlegen som sykemelder som kan påvirke sykefraværet. Aamland mener forskningen bør ha mer oppmerksomhet også på andre som er involvert i sykefraværsarbeidet.

– I et så komplekst fenomen som sykefravær faktisk er, gir det liten mening å skjele til kun én av aktørene i sykmeldingsarbeidet, sier Aamland.

Fokusert på det vanskelige

Forskningen som er gjort på dette området, har først og fremst tatt for seg det vanskelige sykemeldingsarbeidet og de som ikke fungerer.

– Som man roper i skogen, får man svar. De fleste sykemeldingene er ganske uproblematiske. Hvorfor har da forskningen bare fokusert på mindretallet?

Det kunne også vært mye mer interessant å se på de sykemeldingsforløpene som har gått bra, ettersom vi kan lære av dem, mener Aamland.

Kan ikke bare skylde på fastlegen

Allmennlegene beskyldes ofte for å ha for lite oppmerksomhet mot det å forebygge sykefravær og få folk raskt i arbeid igjen.

Eivind Wik er spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin og jobber som fastlege ved Bjerke legesenter i Oslo. Han mener at det er mer komplisert enn som så.

– Mange fastleger føler nok at de ved en del sykemeldinger kan sitte ganske alene med hovedansvaret for den sykemeldte, men at det ofte er faktorer utenfor legekontoret som er avgjørende hvis vi ikke får ledet folk raskt tilbake til arbeidet.

Han synes det er utfordrende at det ofte kan ta lang tid før ting blir avklart med andre aktører i systemet. Det kan dreie seg om NAV, arbeidsgivere, spesialister. Pasienter som trenger spesialistbehandling står noen ganger flere måneder på venteliste for å komme til en ortoped, fysioterapeut eller psykolog, for eksempel.

– I mellomtiden prøver jeg å følge opp så godt jeg kan, men det er ofte forhold utenfor min kontroll som gjør at det tar tid.

Tror på samarbeid

Stortinget har bevilget øremerkede midler til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å få sykemeldte arbeidstakere raskere tilbake i jobb.

Ordningen har navnet «Raskere tilbake». Wik mener at dette i mange tilfeller har hjulpet på ventetiden, men det er fortsatt slik at det i en del tilfeller er for lang ventetid på nødvendige avklaringer eller behandlinger.

Fastlege Eivind Wiik mener at det ofte er faktorer utenfor legekontoret som gjør at noen pasienter ikke kommer raskt nok tilbake til arbeid. (Foto: Privat)
Fastlege Eivind Wiik mener at det ofte er faktorer utenfor legekontoret som gjør at noen pasienter ikke kommer raskt nok tilbake til arbeid. (Foto: Privat)

Mesteparten av sykemeldingsarbeidet gjør likevel fastlegen bak lukkede dører.

Wik tror på mer samarbeid. Og det har også bedret seg de siste årene, mener han.  

Dialogmøtene mellom den sykemeldte, den som sykemelder, arbeidsgiver og NAV har blitt mye kritisert for ikke å fungere godt nok og for å være for ressurskrevende. Wik har opplevd det som at disse har blitt mer målrettede og meningsfylte de senere årene nå når partene har fått mer erfaring med dem.

– Ofte er det viktigste å komme i tidlig dialog med arbeidsgiver, mener han. De nye elektroniske sykemeldingsformularene legger opp til mer interaktiv dialog mellom partene. Det er å håpe at det vil fungere slik.

I kunnskapsoppsummeringen vises det til et forsøk der fastleger kunne diskutere vanskelige sykemeldingssaker med rådgivende leger i NAV, noe de opplevde som meget nyttig.

Dette mener Wik ville kunne være en fin ordning hvis det var satt i system slik at det var lett å få kontakt.

– Jeg tror det har liten effekt å sende oss fastleger på sykemeldingskurs, men gjennom tettere kontakt med de rådgivende legene på NAV ville det kunne skje en nyttig kunnskapsutveksling som også kan komme senere sykemeldte til gode.

Vanligvis ikke så vanskelig

Forskerne som har laget kunnskapsoppsummeringen kritiserer forskningen om sykefravær for å ha hatt for mye fokus på det som er vanskelig. Wik mener det kan være nyttig å ha større fokus på de forhold som bidrar til at personer faktisk kommer tilbake i jobb, selv om ytre faktorer tilsa at det ville bli vanskelig.

– Min opplevelse som fastlege er at et stort flertall av sykemeldingssakene ikke er så vanskelige og de fleste sykemeldinger er jo også forholdsvis korte. Med erfaring lærer du deg hvordan du skal lage et brukbart opplegg for å få folk helt eller delvis tilbake i arbeid.

Kilder:

Stein Knardahl m.fl: Arbeidsplassen og sykefravær - Arbeidsforhold av betydning for sykefravær, Tidsskrift for velferdsforskning 02/2016,

Aase Aamland og Silje Mæland: Leger i primærhelsetjenesten sine holdninger til og erfaringer med sykmelding og sykefraværsoppfølging - En scoping-oversikt, Tidsskrift for velferdsforskning 02/2016