Mange unge havner utenfor arbeidslivet, og det kreves store investeringer for å få dem ut av Nav-systemet.

– Disse får ofte stempel som navere, men vi finner ikke holdepunkter for å si at denne gruppen har havnet utenfor fordi de er late og viljeløse, forteller seniorforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef.

Hun har ledet arbeidet med en forskningsrapport som ser på tiltak som kan forbedre situasjonen.

Rapporten bygger hovedsakelig på informasjon fra intervjuer med nærmere 100 ansatte fra samtlige Nav-kontorer i Sør-Trøndelag, samt spørreundersøkelse blant nesten 600 unge brukere fra 16 til 29 år, som antas å kreve spesiell innsats for å komme ut i arbeidslivet eller tilbake til skolebenken.

Ikke klare for arbeidslivet

Ifølge rapporten er hovedproblemene dårlig selvfølelse, sosiale problemer, psykiske problemer, ensomhet, manglende motivasjon og generelt dårlig mestringsfølelse etter mange nederlag.

Minst én av fem antas å ha så store helseproblemer at de verken kan arbeide eller gå på skole. Ifølge Ose er antakelig denne andelen enda større, siden de sykeste neppe svarer på slike undersøkelser.

– Disse trenger mange ulike tiltak, både fra helsetjenestene og fra arbeids- og velferdstjenestene. For mange vil det ligge et potensial i at disse tjenestene i større grad samarbeider for å få til meningsfull aktivitet. Den passiviteten som mange i dag er i, bidrar ikke til å føre dem nærmere arbeidslivet, sier Ose

Blant de som har helse til å jobbe eller å gå på skole, er mange ikke klar for ordinært arbeidsliv. Grunnen kan være at de mangler nødvendig kompetanse og erfaring eller at de ikke har en strukturert nok hverdag til å mestre jobbsituasjonen.

Andre kan ha urealistiske forventninger til hva et liv i arbeid innebærer eller ikke være motivert for å gå på skole.

– Både arbeidsgivere og Nav må gjøre mer enn de gjør i dag. Kanskje må skolene også strekke seg lenger og legge til rette for elever og studenter som ikke makter den studieprogresjonen som kreves i dag. Mange blir ekskludert som følge av at de ikke er sterke i teoretiske fag, bemerker Ose.

Hjelpen kommer for sent

Forskerne bak rapporten ser det som et stort problem at Nav ofte kommer for sent på banen med hjelp til unge som har havnet utenfor.

– Da er situasjonen ofte allerede tung, og det må sterke og ressurskrevende tiltak til for å lykkes. Dette er ikke en god samfunnsøkonomisk måte å jobbe på, mener Ose.

Hun mener det er flere aktører som kan bidra til å unngå dette.

– Det kan være andre instanser som på et tidligere tidspunkt i den unges liv burde funnet løsninger. Mange peker på foreldrene, men det er viktig å huske at det er mange foreldre som ikke har de nødvendige ressursene for å kunne hindre at barnet senere ender opp utenfor arbeidslivet.

– Derfor må de kommunale tjenestene, inkludert grunnskolen, samarbeide mer systematisk med Nav og andre om utsatte barn, mener Ose.

Trenger læring og mestring

Mange av de unge sliter med ulike former for mestringsproblemer. Ose slår fast at tiltak for å øke mestring vil føre dem nærmere arbeidslivet.

– Jobbhuset i Trondheim er et godt eksempel på et slikt tiltak. Jobbhuset er et samarbeid mellom kommunen og Nav, hvor brukerne får tett oppfølging som hjelper dem å oppnå økt mestring. Slik tror jeg flere kommuner må tenke, sier hun.

I tillegg påpeker Ose at arbeidsgivere, kanskje særlig de offentlige og de store private virksomhetene, i større grad må komme på banen for unge som trenger arbeidstrening.

– At det er mangel på lærlingplasser og at unge havner på Nav på grunn av dette, synes som en enorm ressurssløsing. Det må gis bedre insentiver til arbeidsgivere, men også større vilje til å veilede og ta ansvar for lærlinger. Myndighetene må systematisk identifisere årsakene til at særlig kommunene tar inn for få lærlinger, og utvikle bedre virkemidler for å få de til å ta inn flere.

Rapporten har også sett nærmere på ordningen med praksisbrev, og funnet ut at denne har et stort potensial. Ordningen gir faglig svake elever muligheten til å fullføre deler av læreplanen eller få større deler av opplæringen i bedrift. Nylig lovte regjerningen å innføre ordningen i hele landet. 

– Dette tror jeg kan være redningen for mange som ellers hadde havnet utenfor, sier Ose.

Etterlyser bedre kommunikasjon

Forskerne mener at kommunikasjonen mellom aktørene som jobber med unge har et stort forbedringspotensial.

– Det er mange aktører og mye ressurser rundt unge, men de er ikke flinke nok til å utnytte hverandres kunnskap. Samtidig er det en del som skjer nå, og det virker på meg som om dette går i riktig retning, sier Ose.

Referanse:

Ose m.fl: Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag, Sintef-rapport A26225, juli 2014. Forskningsrapporten er et av flere prosjekter rundt i landet som finansieres av Arbeids- og velferdsdirektoratets satsing Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor.